Usynlighetens historie er romandebuten til Martha Batalha. Boka handler om søstrene Euridice og Guida som bor i Rio de Janeiro på 1940-50- tallet. Faren er portugiser og grønnsakhandler, moren arbeider sammen med ham og av og til er hele familien i virksomhet i butikken. Euridice er en usedvanlig begavet jente. Hun spiller fløyte og da de får besøk av den store Heitor Villa-Lobos og han inviterer henne til å studere sammen med ham, setter hun i gang en langvarig krig overfor foreldrene for å få lov. Forledrene mener at fløytespilling bare er og skal være en hobby og de nekter. De mener at det viktigste for henne er å bli gift og få barn. Euridice holder på, men en dag blir hun stupforelsket i en gutt og glemmer alt om musikk. Neste gang hun ser gutten er han sammen med en annen og verden går i knas for henne. Heldigvis har hun storesøsteren Guida som setter det hele i perspektiv og får tankene hennes over på noe annet. Guida har ikke de samme intellektuelle ambisjonene som Euridice, men de to er svært gode venner og bruker mye tid sammen. Guida treffer Marco, en ustyrtelig rik student som skal bli lege. De forelsker seg og etter mye om og men tar Marco henne med til familien sin, for å presentere henne som sin kommende brud. Dette går heller dårlig og de ender opp med å gifte seg hos byfogden og Marco leier et hus til dem. Han begynner praksisen sin som lege, men han har lurt seg unna det meste av forelesninger og innleveringer, så hans sterkeste kort i behandlingen av syke er paracet. Det hangler også med ekteskapet og en dag ligger ringen igjen og Marco har forduftet. Guida er ikke den som gir seg, men ved fantasi og medmenneskelig omsorg får hun et nytt grunnlag å gå videre på. Når det igjen blir forandringer ser hun seg nødt til å oppsøke Euridice igjen og søstrene blir forent.
Euridice på sin side, ble rystet i sine grunnvoller når søsteren forsvant. Hvem skulle hun nå snakke med? Hun gifter seg med Antenor en tørrpinne av en bankmann og de får to barn. Hun kjeder seg snart som husmor, men finner ut at hun kan begynne å eksprimentere med nye retter. Hun koker og braser, skriver opp oppskrifter hun finner på og serverer de deiligste måltider til mannen og barna. Hun samler alle oppskriftene i en bok og en dag da hun har laget alle yndlingsrettene til mannen, sier hun at hun vil gi ut en kokebok. Antenor blir rasende! Han vil ikke høre noe om at hun skal gi ut en bok. Det er han som tjener penger i familien og slik skal det forbli. Euridice kaster boka i søpla, men tar den senere opp igjen. Hun mister helt lysten på å lage mat og blir ganske deprimert. Antenor savner de gode rettene hennes, men ser ikke sammenhengen. Etter en stund kommer Euridice på at hun kan sy. Hun øver seg på egne klær og disse vekker oppsikt i nærmiljøet. Noen spør om hun kan sy til en kjole til dem og så er hun igang med å lage systue i sin egen stue. Dette går helt fint helt til mannen bryter en av sine vanlige rutiner og oppdager hva hun holder på med. Han går igjen i taket og forbyr henne å drive butikk i hans stue. Euridice går inn i en dyp depresjon. Hun sitter hele dagen og ser inn i veggen, hun lager ikke mat, for nå har de fått hushjelp, hun gjør ingenting. Mannen skjønner ikke hvorfor hun er slik, han vil bare han en kone som er hjemme, lager mat, passer barn og ikke gjør noe oppstuss av seg. Når Guida kommer tilbake, livner Euridice til igjen, men det tar tid før hun er igang med nye prosjekt. Guida på sin side tenker på at det er på tide å få en ny mann i sitt liv og kaster sine øyne på Antonio, den enslige bokhandleren som bor sammen med sin mor. Antonio er dypt og inderlig forelsket i Guida, men vil moren tillate at hennes trofaste sønn knytter seg til en annen kvinne? Den som leser får se.
Dette er en bok som kastet meg mellom latter og raseri. Latter fordi det er flere kostelige bipersoner og episoder i boka, raseri fordi denne flinke, intelligente, arbeidssomme Euridice stadig blir stanset i sine utviklingsmuligheter og spennende prosjekter. Forfatteren klarer å få meg med på at dette handler om levende mennesker og byen blir mer enn en kulisse. Det går et rykte om at forfatteren skriver på bok nummer to. Det er bare å glede seg og i mellomtiden – les denne, anbefales!
Bentebing's Weblog 