Denne romanen er med i serien Lesetid som Gyldendal gir ut. Jeg har lest flere i serien og de er en blandig av feelgood og interessante bøker, som man også kan bli litt opplyst av. Denne romanen Uten et eneste ord, ligger tungt på feelgood-siden. Jeg lærte ikke så mye av den, men jeg koste meg og slappet godt av.
Sara møter Eddie og de blir stormende forelsket. De er sammen i syv dager, så reiser Eddie på ferie til Spania. Sara sender meldinger til ham, men hun får ikke svar. Hun prøver å tenke etter om det kan være noen grunn til at han ikke svarer, men alt var strålende og flott helt til det siste minuttet, sekundet de var sammen. Sara har noen gode venner som prøver å støtte henne på alle måter, men når det begynner å gå uker og Sara er like fortvilet og desperat etter å finne ut hva som har skjedd med Eddie, ber de henne om å la ham gå og komme seg videre i livet sitt. Sara gir seg ikke for hun føler at det var noe helt spesielt mellom dem og hun begir seg ut på noen vanvittige tokt. Hun klarer ikke å konsentrere seg om jobben og handler helt ulikt hennes tidligere jeg. Etterhvert får vi vite at både Sara og Eddie har en historie fra flere år tilbake om et tragisk dødsfall, en søster som nekter å ha noe med Sara å gjøre og en mor som legger helt og fullt beslag på Eddie. Begge må ta et valg og dette blir avgjørende for dem.
Rosie Walsh skriver godt. Jeg får noen fine bilder i hodet av landskapet de befinner seg i og jeg ser for meg særlig vennen Tommy og hans bevegelige øyenbryn. Skal du ha en bok i vårsola, kan du gjerne lese denne. Jeg lånte boka på biblioteket.
Bentebing's Weblog 