Bentebing's Weblog

Liker du brevromaner? Da vil du sikkert like denne og. Anne Youngson er en eldre debutant og har et langt yrkesliv bak seg i en helt annen bransje enn forfatteryrket. I denne romanen er det Tina Hopgood en godt voksen husmor som skriver til professor Glob, mannen som har utgitt boken Mosefolket. Hun skriver til ham fordi han tilegnet denne boken til en gruppe unge skolepiker fra England som har spurt ham ut om de siste arkeologiske funnene. Tina var en av disse pikene og nå etter mange år tar hun kontakt. Professor Glob er død, men en av kuratorene på Silkeborg museum Anders Larsen skriver tilbake til henne og dette er starten på en brevveksling som går over vel ett år. I begynnelsen skriver de om sine tanker rundt Trollundmannen og hans liv, så om tiden han levde i og langsomt begynner de å fortelle om sitt liv og sine daglige utfordringer. Tina er i et ekteskap der gården og driften av den er det aller viktigste, mens Anders har mistet sin kone og prøver å finne sin vei ut av sorg og savn. Gjennom brevskrivingen blir de klar over sine ønsker, de våger å granske sine motiver for hvordan de handler og de åpner opp for et annet menneske. Anders våger å gi slipp på oppsamlede minner fra sin kone og sette pris på opplevelser sammen med sine barn. Tina våger å begi seg ut på en liten reise og opplever at verden er større enn gårdsbruket. Hun ser på de tre barna sine og aksepterer at de velger anderledes enn det hun gjorde og våger å glede seg over valgene særlig datteren gjør. Anders inviterer stadig Tina til å komme på museet og møte ham der, men når er hun klar til det? Brevskrivingen gjør dem sterkere og klar for å ta nye valg.

Det var en fryd å lese denne boken. Det var en så herlig ettertenksomhet i brevene og en langsomhet som gjorde at personene hver på sin kant ble levende for meg. Anbefales på det varmeste! Jeg lånte boka på biblioteket.