Éric Vuillard er forfatter og filmskaper og med boken Dagsordenen lager han med korte klipp og kapitler sin fortelling av hva som skjedde under opptakten til andre verdenskrig i Tyskland. Innledningen er et møte i Berlin den 20. februar 1933 i Riksdagsbygningen. Der tjuefire av de fremste industrilederne i Tyskland er invitert for å komme med økonomiske bidrag til Nazipartiet som ledes av Hitler og Göring. Alle bidrar med store beløp, for hva kan være mer behagelig for industriledere enn å høre at dette partiet vil legge ned alle fagforeninger, bekjempe kommunismen og gjøre Tyskland til en stormakt igjen.
Vi får høre om hvordan Østerrike blir presset til å «invitere» Tyskland til å hjelpe til med landets innenrikske problemer (Anschluss) og vi får høre om hvordan de tyske tanksene skapte trafikkork på veiene da invasjonen av Østerrike skulle finne sted. Ett av kapitlene handler om avskjedslunsjen for Ribbentrop da han ble invitert til Downingstreet 10 av Chamberlain og hvordan innbitt høflighet hindret at viktige beslutninger ble tatt.
Det første kapittelet er som opptakten til en film med korte setninger, det er som å se små bildeglimt før hele scenen avsløres. Det er stramt og flott gjort. Historien som vi får lese er små, men viktige sekvenser i det som utviklet seg til å bli andre verdenskrig med alle dens redsler og konsekvenser for ettertiden. Vuillard gjør et poeng av ettertiden, for hva betydde den for de tjuefire som var med å finansierte starten? Dette var ledere for store industrier som under krigen leide arbeidskraft fra utryddelsesleirene, de regnet med at en arbeider fra leirene varte noen måneder. Disse industriene lever i beste velgående i dag og er store bidragsytere i det tyske samfunnet, men historien til disse bedriftene har noen stygge flekker. Det er både rystende og tankevekkende lesing. Vuillard fikk Goncourt-prisen i 2017 for denne boken, vel fortjent synes jeg. Prosaen er en fornøyelse å lese, men er det en roman? Boka har fått en undertittel: en historie, betyr det en fortolkning av det som faktisk skjedde? Ikke vet jeg, men boka var en flott leseropplevelse som jeg anbefaler! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Solum.
Bentebing's Weblog 