Dette er en roman som utgis i forbindelse med 100års jubileet til Det amerikanske biblioteket i Paris. Forfatteren Janet Skeslien Charles har laget en lettlest, feelgood, men med gode innslag av historien til Det amerikanskse biblioteket, kjærlighet til bøker og lesingens gleder og ikke minst en aldri så liten hyllest til Deweys desimalklassifikasjonssystem. Romanen har to tidsforløp det ene begynner i 1939 i Paris med Odile som skal på intervju på Det amerikanske biblioteket i Paris. Hun har pugget Dewey og snakker flytende engelsk, tanten hennes var medlem på biblioteket så hun er godt kjent, men vil hun bli ansatt? Hun elsker bøker og lesing, men er det nok? Det går ikke så bra med intervjuet, men de andre medlemmene hun kjenner oppmuntrer henne til å skrive en søknad og si det hun ikke fikk sagt i intervjuet. Hun gjør det og dette gir henne en fot innenfor. Faren er politileder i et av arrondissementene i Paris og han tar ofte med seg mulige ekteskapskandidater hjem. Odile synes dette er utrolig kjedelig helt til hun treffer Paul og de blir kjærester. Odile er tvilling med Remy og de henger alltid sammen. Han studerer juss, men bruker det meste av tiden sin på å skrive artikler mot krigsfaren som nærmer seg. Vi møter også Margaret som er gift med den britiske ambassadøren og svært ensom i Paris. Hun blir frivillig på biblioteket og hun og Odile utvikler et varmt vennskap. Margaret har alt, men et kjølig ekteskap, Odile har så det vidt går rundt, men en kjærlig familie rundt seg.
Det andre tidsforløpet er i1983 Montana der Lily bor med foreldrene sine. De har en gammel fransk dame som nabo, fru Gustavson. Lilys mor blir alvorlig syk og dør og faren prøver så godt han kan å lage et hjem for dem. Det er mye som foregår i et jentesinn i tenårene og faren ber naboen om hjelp. Det er Odile som vi ble kjent med i Paris som er naboen. Hun og Lily får et godt forhold, men Odile har mange hemligheter og Lily er en nysgjerrig person. Hun snoker rundt i ting hun ikke har noe med. Dette setter vennskapet på en veldig prøve. Det er mange damer i den lille byen som vil hjelpe faren til Lily ut av ensomheten, men det er først når Eleanor kommer på banen at det blir et nytt ekteskap. Lily fatter ikke at noen kan ta morens plass og er dypt fortvilet. Eleanor får en gutt og Lily må hjelpe til. Hun føler at det er hun som må passe på både mor og barn mens faren er på jobb og ikke ser alt arbeidet hjemme.
Vi følger arbeidet på biblioteket og Odile i Paris fram til september 1944. Det som skjer på bibolioteket med motstandsarbeidet derfra og hendelsene i Paris er historisk korrekt. Dette gjør også fortellingen spennende og det gir et bilde av en, for meg, ukjent del av historien. Det skjer dramatiske ting mellom Margaret, Remy, Paul og Odile.
I USA er det småbylivet som dominerer, det er forbausende konservativt i mine øyne, men hva vet jeg…
Det er en bok som er lett å lese, den delen som gjør størst inntrykk er nok fortellingen om biblioteket, menneskene der og historien om arbeidet de utførte. Av personene som nevnes er flere personer som har levd og det som fortelles om dem har skjedd. Dette kan man lese om på bibliotekets nettside. Parallell fortellingen om Lily blir aldri særlig spennende, men den gir et lite portrett av en ung jente som vokser opp. Likevel nøler jeg ikke med å anbefale boka, den er faktisk full av herlige sitater som kan være verdt å merke seg.
Bentebing's Weblog 