Tvillingnes dagbok er første bind i en trilogi av Agota Kristof. Romanen kom ut i 1986, men kom i nyoversatt utgave i 2019. Boka handler om tvillingene Lucas og Claus (dette får vi ikke vite før i bok nummer to). Det er krig i Ungarn og moren tar dem med fra storbyen til hjemstedet sitt der bestemoren til guttene bor. Bestemoren blir omtalt som en heks i landsbyen og hun er mistenkt for å ha forgiftet ektemannen. Moren forlater guttene og reiser tilbake til byen. Faren er i fengsel. Guttene må finne seg tilrette i huset til bestemoren. Det er utrolig skittent der, bestemoren skjeller dem ut og kommer stadig med en strøm av ukvemsord rettet mot dem og foreldrene deres. Hun forlanger at de skal arbeide og maten hun gir dem er omtrent uspiselig. Guttene har en nær telepatisk kontakt og sammen bestemmer de seg for at de skal herde seg. De skal tåle kulde, tørst, sult og smerte. De får tak i en bok og skriver ned alt som skjer, men regelen er at dette må være målbart, ingen synspunkter, bare det som kan etterprøves. Så om de synes at bestemoren er en heks, så kan de ikke skrive det, men de kan skrive at folk i landsbyen synes hun er det. I landsbyen er det flere originaler og guttene betrakter dem nøye. En av dem er en jente med hareskår som presten har utnyttet. Guttene oppsøker ham og forlanger at han skal gi henne og moren hennes penger slik at de har til mat. Presten nekter først, men guttene vil fortelle om det han har gjort til alle som vil høre om dette. Presten gir etter og de besøker prestegården med jevne mellomrom. Bestemoren har en offiser fra fienden boende på et rom i huset. Han har en ordonans som har lært seg litt av språket. Guttene har laget et hull i taket over rommet til offiseren og de ser hva han foretar seg. Offiseren har en forkjærlighet for unge gutter, men dette må holdes hemmelig. Guttene utnytter situasjonen. Guttene kler seg ut som tiggere for å teste ut reaksjoner. De får både penger, frukt og sjokolade, men når de får tilbud om arbeid sier de at de bare tester ut reaksjoner og da blir de skjelt ut. De går ikke på skolen, men finner gamle skolebøker som de bruker for å lære seg ting. De utøver en veldig disiplin. Krigen tar slutt og moren kommer tilbake for å hente dem, men hun blir drept av en granat som slår ned like ved henne. Faren kommer tilbake og vil at de skal hjelpe ham over grensen. Det går ikke så bra.
Dette er en fasinerende bok. Den er grusom, virkelig forferdelig, men samtidig er guttenes omtakne og omsorg for jenta med hareskår nydelig. De har en bisarr form for rettferdighets forståelse. De er kontant grusomme, men også omtenksomme og klare til å gjøre det gode. Jeg ble sugd inn i romanen, jeg leste den i løpet av en dag. Anbefales!
Bentebing's Weblog 