Denne romanen med den endeløst lange tittelen er debuten til Maddie Mortimer. Den er langlistet til Booker prisen for 2022 og det er ikke dårlig for en debutant! Dette er en fortelling om Lia, som er barnebokforfatter, gift med Harry, mor til Iris, har kreft for andre gang, denne gangen med spredning, hennes barndom, kjærlighet til Matthew som vokste opp i hjemmet hennes og det kompliserte forhold til moren. Ja, så kort kan det sies, men da unnlater jeg å si noe om kreften, for den har sin egen stemme. Kreften er en viktig deltaker i Lia sitt liv. Den spiller ut sine handlinger, sine erobringer av Lia´s organer og tankene den har rundt dette. Lia på sin side vil leve og tar medisiner, blodoverføringer og lever så sundt hun bare kan. Iris kjemper med moren ved å lese dikt for henne, leke ordleker og tegninger. Ettersom sykdommen får mer kraft går Lias tanker tilbake til barndommen. Hun husker hvordan det var da Matthew kom til familien for første gang. Hun husker foreldrenes diskusjon om han skulle få bli eller ikke. Hun husker hvordan han tok opp all oppmerksomheten til foreldrene. Faren hennes var prest, han ville at Matthew skulle følge i hans fotspor. Moren var dypt religiøs og så med uvilje på vennskapet som vokste opp mellom Matthew og Lia. De to unge vokser opp og forholdet mellom dem utvikler seg til å bli et seksuelt forhold. Matthew begynner på prestestudiet, Lia har ikke noe forhold til det religiøse og flytter til London for å studere. Hun er i gang, men når Matthew sender et kort fra Italia og skriver: kom, ja så kommer hun. Det er et ødeleggende forhold, Matthew forsvinner og Lia oppdager at hun er gravid. Hun treffer Harry og de gifter seg.
Det er en fasinerende roman. Jeg leste en anmeldelse i Dagbladet hvor anmelderen skriver at hun sleit i starten på boka, det var en stor trøst, for det tar litt tid å få med seg at kreften har en egen stemme. Dessuten vandrer fortellingen mellom Lia og kreften. Når dette er på plass så er boka interessant, godt oversatt, bra språk og som sagt fasinerende lesing. Den tar opp både relsjoner mellom foreldre og barn og tankene hovedpersonen har til hendelser i barndommen og sitt nåværende liv. Det blir spennende å se om den går av med seieren mht Bookerprisen, i mellomtiden er den vel verdt å lese uansett utfall! Jeg lånte boka på biblioteket.
Bentebing's Weblog 