Denne romanen ble jeg oppmerksom på da jeg var innom nrk.no sine litteratursider, det var en av disse liste med bøker det er verd å lese… Da jeg så hvor kort boka var, bare 163 sider, slo jeg til og lånte den på biblioteket. Boka er med i en serie Cappelen Damm kaller Oversette mesterverk, ikke mindre enn det, altså. Det er forfatteren Jamaica Kincaid som har skrevet romanen Lucy. Det er Lucy fra De Vestindiske øyene som er hovedpersonen. Hun har kommet til New York for å være aupair hos en familie med fire små barn. Moren i huset er Mariha og faren Lewis. Mariha prøver å bygge opp et vennskap med Lucy, men hun er i ferd med å løsrive seg fra alt som hun har reist i fra og er ikke interessert i å ha en voksen som venn. Lucy lærer langsomt en helt ny verden å kjenne. Der hun kommer fra er det ikke fire årstider, hun forbinder påskeliljer med noe helt annet enn glede og skjønnhet, snøen er bare kald og våt og sommeren er på langt nær så varm som hjemme. Hun ser på samfunnet rundt seg og finner ut at dette er helt anderledes enn der hun kommer fra. Hun blir indignert av mennesker som omtaler hjemlandet hennes som «øyene» som i deres øyne bare representerer ferie og avslapping. Dette blir anderledes når hun møte Hugh i et selskap. Han har reist rundt på De Vestindiske øyer og spør hvor hun kommer fra der. Hun «belønner» ham med å at de blir kjærester, men hun er ikke forelsket slik hun heller ikke har vært forelsket i noen andre menn. Hun får stadig brev fra moren som hun ikke leser, men legger i en stabel. Hun tenker ofte på moren, men med svært blanede følelser og etterhvert får vi vite hvorfor det er slik.
Detter er en bok om makt og maktforhold, om kolonier og kolonialisering og hvordan forholdet mellom rike og fattige ser ut fra den fattige siden. Lucy er en sterk person som vet å hevde sin rett og som ikke legger fingrene i mellom når hun ser ting hun reagerer på. Hun og Mariah blir venner, men først når de føler en gjensidig respekt for hverandre og hverandres valg. Det var en fornøyelse å lese denne boka. Anbefales!
Bentebing's Weblog 