Publisert i Bergen, litteratur

Bergeners

Bondens marked i BergenVi skal lese og samtale om romanen Bergeners av Tomas Espedal i vårt litterære selskap og jeg må skrive noen små stikkord for meg selv slik at jeg ikke mister stemningen denne boka har gitt meg. Bildet er tatt på Torget en dag det var Bondens marked og «alle» var ute. Thomas Espedal har begeistret meg flere ganger med sitt forfatterskap. Det er presist, det gir meg fine bilder i hodet, han fremstiller seg selv og sine fortellinger så oppriktig og nervøst vakkert at jeg blir helt betatt. En kollega av meg som også har lest boka sa: jeg skjønner godt hvorfor denne er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Ja, etter å ha lest denne, så skjønner jeg det også…

Hva handler boken om? Folk i Bergen, om å bo i Bergen, om å reise, om forfattervenner, om å savne de man er glad i og leve med savnet. Boken er satt sammen av punktfortellinger som alle tar utgangpunkt i hvordan har Tomas det nå eller hvordan hadde han det da det ene eller det andre hendte. Det er rart, det er interessant og det er en språklig festreise. Rose Marie har skrevet en grundig og god omtale og jeg er enig med henne i at denne romanen er mer humoristisk, ikke så dyster som andre av romanene hans. Selv når Tomas gråter og lider når både kjæreste og datter flytter ut av huset og lar ham være alene, er det med et visst glimt i øget. Dette er en bok som jeg håper mange vil lese og kanskje både glede og irritere seg over, slik som en gjerne gjør med gode bøker, mangfoldige som de ofte er…

Publisert i Bergen, Bibliotek, bibliotekarer

Neptunseminaret 2011

I går var det planleggingsmøte for Neptunseminaret 2011. Tidligere seminar har vært bra og deltakerne har stort sett vært fornøyd, men hvordan toppe, toppe og toppe det som har vært? Når fag- og folkebibliotek skal finne felles interesser, hvor går vi da? Til den digitale verden, til møtet med de som bruker oss. Fag- og folkebibliotek ser ut til å få flere likhets- enn ulikhetstrekk i dagens landskap. Vi møter studentene der de bor og sammen med fagbiblioteket prøver vi å finne gode løsninger for litteraturforsyningen. Studentene som kommer til vårt bibliotek,ser på meg med store øyne når jeg forteller at for å lese denne digitale teksten må du oppsøke høyskolebiblioteket og lese fra deres maskiner.  De unge sier oftest : oki, smiler og går. Etterutdanningsstudenten prøver å holde styr på en vilter krabat og to andre som krangler om hvilken film de skal låne. Hun ( det er alltid en hun) ser på meg og spør om teksten finnes som bok – og kan du skaffe denne fort. Det er da en god kontakt med fagbiblioteksida kan vise at vi har en felles visjon og den funker!

Hva har dette med Neptunseminaret å gjøre? Ikke annet at det er et spennende tilbud, en mulighet for fagligpåfyll for begge parter og en arena for stimulerende møter. – og nå har jo Thomas fikset et nettsted, bare til å følge med altså!

PS. Har jeg sagt at jeg gleder meg rått til Neptunseminaret 2011?

PPS: – og at seminaret har flyttet fra Neptun hotell til Terminus? – bedre plass, flere kan delta!

Publisert i art, Bergen

Den lille piken….

Jeg har nettopp lest Den lille piken som elsket fyrstikker av Gaétan Soucy og jeg er både rystet og fasinert. Boken handler om to søsken som holdes isolert fra omverdenen av faren. De bor på en forfallen herregård og jenta, «protokollfører» er den som skriver ned denne merkelige historien. Historien starter med at de oppdager at faren er død og på grunn av isolasjonen og strenge regler for hvordan dagene skal gjennomføres, har de store problemer med å finne ut av hvordan de skal håndtere denne hendelsen. Piken finner ut at de må skaffe faren en grandress, hun tar med hesten og begir seg til landsbyen. Der treffer hun et begravelsesfølge som omtales slik: Skikken her på stedet er uten tvil at man prøver å ligne dagens lik, for alle medmenneskene hadde begravelsesansiktet på. Piken har lært at det finnes to slags kvinner: madonnaer eller horer. Når hun så tiltaler første kvinne hun møter på denne måten: «Måtte gud bevare deg, gamle hore!» er det duket for konflikt med medmenneskene i landsbyen. Språket i boken er en rar blanding av det høytedlige og vulgære, referansene som spenner fra ridderromaner og oppslagsverk til Spinoza gir en merkelig stemning til romanen. Jeg satt lenge og lurte på hvilken vei bærer dette, en tragedie – ja, men og med utrolig komiske og rare hendelser. Første møte med «Den rettferdige straffen» lurte jeg på hva er dette? Senere kom den grusomme avsløringen som fikk meg til virkelig å grøsse. Jeg ble anbefalt denne boken og kan bare si det videre, denne bør absolutt leses.

Publisert i Bergen, festspill, litteratur

Festspill


Det er festspill i Bergen! I går var jeg og hørte på festspilldikter Ragnar Hovland! Boka Sveve over vatna ble relansert og det ble intervjuet og lest på Nordli. Mye folk og stor stas! Jeg leste boka for noen måneder siden, men jeg tror jeg kunne ha glede av å lese den igjen! Og i den nye utgaven er det til og med et intervju, forord og greier! Det er sikkert noe å skaffe seg – etterhvert.