Posted in bøker, lesing

Mats & Emil graver et hull

mats-og-emil-1Det er ikke ofte jeg leser bildebøker lenger, men jeg kom over noen entusiastiske omtaler av denne boka og ble naturligvis nysgjerrig. Jon Klassen er illustratør og forfatter og mest kjent for meg gjennom bøkene Jeg vil ha tilbake hatten min og Dette er ikke min hatt. I denne boka er det Mac Barnett som er forfatter og han har samarbeidet med Klassen tidligere.

Boka handler om Mats og  Emil som bestemmer seg for å grave et hull for å finne noe noe utrolig fantastisk. De begynner på mandag og graver ivrig rett nedover.

 

mats-og-emil-1-1De graver og graver, finner ingen ting, blir slitne, men gir ikke opp. Kanskje de må endre taktikk? De graver til siden, fortsatt ingen ting.

De deler seg og graver i hver sin retning, en stund, men finner fortsatt ikke noe. De har spist opp alle bokstavkjeksene, drukket sjokolademelken, men fortsatt har ikke noe utrolig fantastisk dukket opp. De gir seg ikke, men gravingen har tatt på så de sovner. Da tar hunden over og så skjer det noe.

mats-og-emil-2-1Mats og Emil finner nesten noe utrolig fantastisk, det ser vi som sitter og leser, men disse geniale fyrene bestemmer seg for at det som skjer er utrolig fantastisk.  Dette er en bildebok der illustrasjonene forteller mer enn teksten. Hva ser vi? To iherdige karer og ikke minst hunden(!) som arbeider i herdig og ikke gir opp. De er så nær så nær, men ikke helt der likevel, kan vi ikke kejnne oss igjen i dette da?

Det er lett å bli betatt av Klassen sine duse fine tegninger, enkelheten i strek og uttrykk og nydelig fargebruk. Det er like imponerende at forfatter Mac Barnett har klart å veie sine ord på gullvekt, ikke et ord for mye. Dette gjør boka til en nydelig opplevelse som man stadig kan vende tilbake til.

Posted in lesing, litteratur

Avdeling for grublerier

avdeling-for-grublerier-1Jenny Offill har skrevet den korte men helt vidunderlige romanen Avdeling for grublerier. Boken starter med en kvinnelig jeg-person som har bestemt seg for ikke å gifte seg, hun skal bli et kulturmonster:
Planen var å aldri gifte meg. Jeg skulle heller bli et kulturmonster. Kvinner blir nesten aldri kulturmonstre, ettersom kulturmonstre kun bryr seg om kunst, ikke om det hverdagslige. Nabokov slo ikke sammen paraplyen selv engang. Vera slikkert på frimerkene for ham… (s.13)

Hun møter mannen som lager lydbilder og det blir kjærlighet og barn. Hun legger vekk sine egne forfatterplaner og blir gosht-writer for en nestenastronaut (!). Både hun og han elsker datteren, men alle som har eller har hatt små barn vet at det har sine kostnader…
Og det uttrykket – «å sove som en babay». En blondine sa det så bekymringsløst på T-banen her om dagen. Jeg fikk lyst til å legge meg ned ved siden av henne og skrike inn i øret henne i fem timer. (s.29)

Det kommer en endring, er mannen utro? Livet blir strevsomt og granskende. Jeg-personen blir til kona, han blir mannen, bare datteren er fortsatt den samme – intensts elsket.

Boka er satt sammen av små sekvenser og sitater fra forfattere og filosofer og noen av disse er perler som det rett og slett er frydefullt å lese. Når jeg nå har lest den ferdig tar jeg meg selv i å bla i den og finne sitat her og der og nyte dem. Denne romanen kan bare anbefales! Takk til Gyldendal for lese-eksemplar.

Posted in bøker, lesing, litteratur

Stella Gibbons

Som mange andre begynte jeg å lese bøker fra forfatterskapet til Stella Gibbons med boka Cold Comfort farm. Jeg ble betatt! Morsom, to the point og en beskrivelse av den engelske landsbygda med alle slags fordommer man kan komme på – altså en fryd å lese! Jeg begynt å sjekke om hun hadde skrevet noe mer – og det har hun, ca 20 romaner og diktsamlinger. I følge Gibbons selv var hun  så «uheldig» å debutere med en bestselger, som senere i livet «stod i veien for» de påfølgende romanene. Jeg hadde ikke gjort noen alvorlige forsøk på å låne eller kjøpe noen andre av bøkene hennes, men så i mai i år befant vi oss på Gatwick Airport, fem timers ventetid og boka jeg hadde tatt med krympet veldig…

Nightingale woods - 1I bokhandelen fant jeg Nightingale Wood, utgitt i 1938 og nå på nytt av Virago Modern Classics. Det var bare å fordype seg i livet til den unge enken Viola Winther, født Thompson. Viola kommer til familien Winther for å bo hos dem etter at mannen hennes plutselig døde. Violas egen familie er døde og da er eneste mulighet å bo hos svigerfamilien. Hun kommer til et dystert hus med herr og fru Winter og de to døtrene Magde og Tina. Herr Winter er en tyrann og gir bare etter for ønsker når fruen og døtrene virkelig slår seg sammen. Viola er ung, føler seg fortapt og lengter vekk, men  alt ser lysere ut når hun møter Victor Spring, den lokale Prins Charming!  Huset The Eagles har tjenerskap, bl.a. en sjåfør Saxon som Tina er hemmelig forelsket i og det er bare etter finurlige metoder hun får faren til å akseptere at Saxon lærer henne å kjøre. Madge klarer, etter mye masing og gyldne løfter om at «dyret» ikke skal synes eller høres,  å få en hund.  Livet ser ut til å flyte harmonisk og løfterikt –  til Viola oppdager at Victor skal gifte seg og hans blikk og løfter om utflukter hadde ingen rot i virkeligheten. Viola sørger og går omtrent i oppløsning, men ting snur seg … får jeg vel si. Dette er en slags Askepott-historie, men uten slemme stesøstre, bare litt underkua svigerinner.

Stella Gibbons skriver godt og levende om personene sine. Hun glorifiserer ikke, for Viola er ikke spesielt smart (og det påpeker forfatteren ganske grundig innimellom) og Victor er heller kjedelig, men hun gjør dem troverdige. Ikke minst hun tar samfunnet, tradisjoner og konvensjoner særdeles godt på kornet.

Pure Juliet - 1Så i juni kom jeg over Pure Juliet som først ble utgitt i 2014. Boken er et glemt manuskript som familien har funnet og gitt ut post humt. Boka handler om Juliet som nettopp er ferdig på college har fått fem «level A» og er anbefalt av rektor at hun søker seg videre inn på universitetet for å studere matematikk. Dette vil faren ikke ha noe av, så Juliet oppsøker en eldre dame, miss Addy Pennecuick,  som hun har truffet i en park, dikter opp en trist historie og flytter inn til henne for å få tid og rom til å tenke og arbeide. Juliet har virkelig null sosiale antenner, hun bryr seg ikke om klær, gutter eller hvordan hun virker på andre. Hun finner ut at hun skal forske på coincidence(tilfeldigheter?) siden dette er noe folk stadig sier og ikke kan forklare helt hva som skjer eller hva det betyr. Hun møter Arthur Robinson bokhandelmedhjelperen i den lokale bokhandelen og til hans store overraskelse blir hun med ham på kino. Han prøver seg med tilnærmelser, men det skal Juliet ha seg frabedt og Arthur anser kvelden som en total fiasko.  Arthur er likevel opptatt av Juliet og for å holde kontakten lover han å notere «tilfeldigheter» når han kommer over dem. Dette utvikler seg til et livslangt vennskap, kan jeg vel si uten å røpe for mye.  En annen viktig person i Juliets liv er Frank Pennecuick som er lidenskaplig opptatt av økologi og er grandnevø til miss Addy. Han prøver å tilføre henne litt menneskelighet og passer på henne som et lite barn. For Juliet er en formidabel tenker når det gjelder matematiske problemstillinger, men når det gjelder mat og drikkke og ta vare på seg selv er hun lite kapabel.

Gibbons skriver oppslukende om personene sine. Hun har en hovedperson som de andre sirkulerer rundt, men bipersonene er også interessante og skaper dybde i fortellingen. Bøkene er lettleste, hyggelig lesing og det hadde vært stas om de ble oversatt til norsk.

Posted in bøker, litteratur

Sinus = Hjartets rette rytme

I mitt prosjekt å lese flere diktsamlinger har jeg funnet ut at utvalget skal gå etter linjene: favoritter og nysgjerrigheter. Første diktsamling var Carol Ann Duffy – i kategorien nysgjerrigheter, var et strålende bekjenskap som skal utforskes nærmere. Neste mann ut er en favoritt, nemlig Arnt Birkedal! Han er en av Norges poeter som snakker om fortid og nåtid på en rar og direkte måte. Han har skrevet mange diktsamlinger for alle aldersgrupper og fortellinger for barn. Jeg ble oppmerksom på ham da jeg leste Draumar og dynejakker (dikt for ungdom). Modig gjort tenkte jeg! Så leste jeg Valentin – da var jeg fan! Min favoritt diktsamling er (og ho andre), det har til nå ikke komment noen over og  ikke noen ved siden. Den siste som heter Sinus er en fyldig samling og temaene er gjenkjennelig med disse jentene i klassen, som tydeligvis har herjet med den stakkars Birkedal og ikke minst gitt ham en kilde å øse av til glede og underholdning for andre som har vært jenter i klassen;-).

Samlingen er i fire deler med følgende navn: 1. Eg vaknar i Bedhusbakken, 2. Med låghalt hjarte, 3. Rundt og 4. Attmeistra. Jeg leser oppmerksomt og helt med i de to første delene, det er nært, opplevd og jeg får være med forfatteren. Bare nyt dette:

EG KIMSAR OG SKIMTAR
Eg kimsar og skimtar
kjærleiken eg nærte for henne
ligga som ein freda,
nøkternmeld skoddebank, der
Boknafjordens brenningar
treffer flyssene med land,
og ferjene duppar
i ryddige opplag.

I del tre mister vi litt kontakten, for der forsvinner dikter-Arnt inn i drømmer og visjoner som jeg går meg litt vill i, henger knapt nok med i svingene, men så finner vi tonen igjen i del fire og jeg er i København når han skriver:

VÅR, I KØBENHAVN
Vera den einaste – ja,
det vil eg tru –
som sitt i ein dørglytt
i God Save The Kniks t-skjorte
i lett Vesterbro-rus
i skin av milde
biverknader
og les om att
Hundrad år
av Rasmus Løland.

Har du ikke lest Arnt Birkedal? Gjør det, bare gjøre det – la deg ikke skremme av Stavangerdialekt eller luftige tankesprett, for plutselig så spretter du med i ordlek og moro.