Bentebing's Weblog

Jeg har blogget om denne diktboka tidligere og uttrykt min absolutt uforbeholdne begeistring. For å si det slik, den er uforminsket og kanskje forsterket etter å ha lest Hilde Kramer sin post om arbeidet med illustrasjonene til boka. Det er når jeg leser kritikker av boka, jeg begynner å lure på om jeg og kritikerne har lest samme bok.  Ingeborg Mjør sin omtale i barnebokkritikk.no finner feil og mangler ved boka og det vil man jo alltid finne, hvis man ser etter. Det jeg synes er merkelig er at når det blir framhevet at enkelte dikt ikke holder mål, eller er for svake, ikke får vite hvilke dikt det gjelder. Det ville være en hjelp til opplæring for de av oss lesere som ikke oppfatter dette – og det ville uten tvil bidra til en mer meningsfull diskusjon om hva som er god poesi for barn.

Mjør gjør også et poeng av undertittelen på boka, den nye barnediktboka, versus det «gamle»? Jeg skjønner ikke dette heller. Det står ingen steder i boka at dette er den nye kanon. Ideen å invitere kjente og kompetente lyrikere som bare har skrevet for voksne tidligere til å skrive for barn synes jeg er spennende og et håndslag til barnelyrikken. – og for å ta dette med Cathrine Grøndal sitt dikt der Majorstuen er nevnt, må det absolutt forståes som et geografisk navn? Hvor mange Hakkebakke skoger finnes det i Norges land? Jeg vet om adskillige.