Lines bibliotek med assosierte skal blogge om Knut Hamsuns gjennombruddsroman Sult i dag. Jeg har flere ganger begynt på romanen, men aldri klart å gjennomføre før nå og det kjennes bra ut! Jeg har lest utgaven som kom ut i 2009 i forbindelse med Hamsun-jubileet og det var kanskje medvirkende til at lesingen gikk rimelig greit? Rettskrivingen er litt bearbeidet, men uten å fjerne Hamsuns stemme og uten å ta vekk følelsen av at dette er en roman som er skrevet for lenge siden! Boka kom ut i 1890 og regnes som en av bøkene som brakte noe helt nytt inn i romankunsten. Den navnløse hovedpersonen … går omkring i Oslo/Kristiania og sulter, dette er så intenst beskrevet at jeg kjenner en rasende sult inni meg mens jeg leser. Han blir nærmest delirisk av sult, fantaserer, snakker med seg selv og vandrer hvileløst omkring i byen. Han suger på trespon for å dempe sulten og han tenker hele tiden på hvordan han kan få penger til mat og husrom. Han følger etter to damer og trenger seg på dem, forelsker seg i den ene og kaller henne Ylajali den eventyrlige og uoppnåelige. Romanen er i fire deler og i de tre første blir han reddet fra sultedøden ved at han får penger enten som forskudd på noe han skal skrive eller som lønn for en stykke som har kommet inn i avisen. I den fjerde og siste avdelingen tar han hyre på en båt og reiser fra Oslo/ Kristiania, … ” denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den…”. Hamsun beskriver hva sulten gjør med en person og hans selvfølelse. Hvordan hovedpersonen lurer eller prøver å lure både seg selv og andre og hvordan han blir forferdet over sitt eget moralske forfall når han oppdager at han har brukt anledningen til å stjele når sjansen la seg til rette for ham. Hele boken er gjennomført med et dirrende og intenst grep og viser at Hamsun er en stor forfatter, ingen tvil om det.
Ble jeg en Hamsuntilhenger etter denne boka? Kan ikke si det akkurat, men jeg er fornøyd med at jeg har lest hele boka og jeg skal absolutt vurdere å lese flere av de bøkene som jeg har gitt opp etter et litt halvhjertet forsøk.
PS: Bildet er tatt av Bokklubbutgaven som i årevis har holdt til i min egen bokhylle, flyttet med fra pikerommet til Narvik, til Oslo, til Arendal, til Trondheim, til Bergen og i Bergen fra den ene leilighet til den andre osv, for man kaster da ikke et mesterverk? – selv om motstanden mot å lese er formidabel?DS
Bentebing's Weblog 
En kjempefin omtale! Jeg er helt enig med deg at beskrivelsen av sulten er overveldende. En klarer ikke sette seg inn i det å være så sulten. Dessverre så overskygget jeg-personen sin oppførsel de andre delene, for meg. og jeg ble bare irritert. Det positive er at jeg klarte å nyte språket, for det var virkelig vakkert 🙂
LikerLiker
Veldig god omtale! Jeg måtte spise konstant mens jeg leste boken, for beskrivelsen av sult var overveldende. Men som helhet ble jeg ikke imponert. Hamsun skriver så vakkert, men har i mine øyne så lite interessant å melde. Markens grøde er foreløpig den jeg har likt best av hans romaner. Den går litt treigt i starten, men tar seg kraftig opp etter hvert. Ikke gi opp:-)
LikerLiker
Takk skal du ha! Jeg har lest Pan og Viktoria tidligere, men husker ikke så mye av dem så de kan nok med fordel leses en gang til. Mannen min erter meg så sant han kan med at jeg har gitt opp Markens grøde, den har jo til og med jeg lest, sier han… Så jeg skal nok sakte men sikkert lese mer av Hamsun, en slik dikterisk og språklig kraft fortjener oppmerksomhet.
LikerLiker
Fin omtale 🙂
Har lest boka to ganger tidligere, og kjenner igjen det du skriver om at man kjenner sultfølelsen mens man leser.
Skulle være med på samlesingen, men tida strakk ikke til. Jeg er definitivt Hamsun-fan, og hadde en Hamsun-sommer for et par somre siden.
Hvis du er i tvil om hvor du skal begynne, vil jeg anbefale «Viktoria», den er kort og vakker.
Jeg er med på neste bok i 1001-prosjektet 🙂
LikerLiker