Bentebing's Weblog

Dette er Lucinda Riley´s andre bok på norsk og meningene om denne er kanskje enda mer delte enn den første Orkideens hemmelighet. Jeg startet på Jenta på klippen med ganske blandede følelser, for jeg synes vel at det har blitt mye feelgood-bøker i det siste og bekymringen over å bli enspora begynte å melde seg. På den andre siden, så hadde jeg nettopp avsluttet Anna Karenina og måtte ha et lite pusterom fra den overveldende pasjonen som romanen representerer. Jeg kan bare si at her kom Jenta på klippen til sin rett! Enkel og grei historie, men samtidig såpass medrivende at jeg stadig så etter en mulighet for å fortsette å lese. Da jeg nevnte boken på jobben, var det straks en av mine kolleger som også hadde lyst til å lese den. Vi to befinner oss på hver sin ende av skalaen når det gjelder bøker, de jeg bærer meg over elsker hun og de hun synes er flotte klarer jeg ikke motivere meg til å lese (selv om jeg av og til prøver). Det er så bra med ulike litterære preferanser når man jobber på et bibliotek. Vi kan utfylle hverandres kompetanse og lånerne våre får bedre veiledning på den måten. Ja, også kan vi jo ha noen friske diskusjoner av og til….

Litt om boka: Fortelleren er Aurora, en ung pike med en gammel sjel, som det står ett eller annet sted i boka. Den som åpner romanen er Grania Ryan, talentfull skulptør, som nylig har spontanabortert, reist fra samboeren Matt i New York og er nå hjemme hos foreldrene og nekter å ta telefonen nå Matt ringer. Hun ser Aurora som står på kanten av klippen der hennes mor kastet seg utfor. Grania blir betatt av Aurora og det oppstår et varmt vennskap mellom dem. Granias mor Kathleen blir svært avvisende da hun får høre om dette møtet og advarer Grania mot å ha mer kontakt med henne for forbindelsen mellom familien Ryan og Lisle har aldri ført noe godt med seg. Auroras far er svært mye på reise og ber Grania passe Aurora mens han er borte. Grania blir tiltrukket av faren, men tenker også på Matt og deres uløste konflikt. Boken har noen korte kapitler der Aurora knytter sammen fortid og nåtid og gir forfatteren mulighet til å fortelle om historien til Kathleens mor Mary som var tjenestepike hos familien Lisle.

Jajamensann! Er det noen som aner saker og ting her? Jeg tror jeg avslutter her og sier som så at trenger du å hvile hodet, ta denne boka. Hvis ikke …. les for eksempel Per Olov Enquist: Livlegens besøk.