På min leting etter barne- og ungdomsbøker som er verdt å lese ble jeg anbefalt Sangen om en brukket nese av Arne Svingen. Takk for anbefalingen får jeg si, for dette var en fryd å lese! Jeg har ikke lest så mye av Arne Svingen, men boken om den opera-elskende Bart som lever i slummen med sin alkoholiserte mor og sitt superoptimistiske syn på livet, er bare til å ta av seg hatten for. Det må være fantastisk å skape en person som Bart, som går på boksing fordi moren hans sier at han må gjøre det for å kunne forsvare seg. Han har gått en stund på boksing, men har ennå ikke fått seg til å prøve på et slag. Treneren tar ham til side og foreslår at han kunne prøve noe annet, men nei, det må bli boksing. Bart har flere utfordringer i livet: han er liten og tynn, han elsker opera, som han synger inne på do, han har ingen far – eller det vil si at moren sier at faren er amerikansk og heter John Jones og han sitter ved siden av nydelige Ada som har kjæreste et annet sted. Bart leter på nettet etter faren sin og prøver seg fram med e-post, men det går ikke så bra. Ada begynner å prate mer med Bart og får høre hva slags musikk han spiller. Ada kan ikke holde på en hemmelighet, så når hun ubedt kommer på besøk til Bart vet snart hele skolen hvordan han har det. Like galt går det når hun har hørt ham synge, plutselig må han synge på sommerfesten – og han som ikke tørr å synge når han vet at noen hører på ham! Ada er en trofast venn selv om hun flere ganger forteller ting hun ikke burde. Hun vil så gjerne hjelpe og en dag oppdager hun at operasangeren Bryn Terfel er i Oslo og under Adas freidige ledelse får de treffe ham. Bart er starstruck og får nesten ikke fram et ord, men Terfel gir dem billetter til operaen og denne opplevelsen gjør et kjempeinntrykk på Bart.
Dette er en av disse bøkene som jeg håper aldri slutter, at det går superbra med Bart, moren hans og alle mennesker som viser Bart det minste grann av omsorg og kjærlighet. Boken har fått Kulturdepratementets pris i 2012 og mange gode anmeldeleser – det er fortjent!
Bentebing's Weblog 