Bentebing's Weblog

Jeg ser deg er Clare Macintosh andre krimroman. Den første Jeg lar deg gå var så spennende at jeg knapt trakk pusten før boka var lest, så bok nummer to hadde virkelig litt å leve opp til. Denne boka handler om Zoe Walker som jobber som regnskapsansvarlig i et lite utleiebyrå. Hver dag tar hun samme rute til jernbanestasjonen, venter på samme sted på neste tog og sitter på sin faste plass. En dag blar hun gjennom lokal avisen og ser et kornete bildet av seg selv i en sexannonse. Hun skjønner ingen ting, men blir skremt av dette. Neste dag er det bilde av en annen dame i samme annonse og neste dag skjer det samme. Hun ringer politiet og får kontakt med Kelly Swift som er degradert fra etterforsker til betjent på grunn av en alvorlig hendelse overfor en fange. Zoe lever sammen med Simon og har to barn Katie og Justin med Matt, hennes tidligere mann. Hun bor ved siden av venninnen Melissa som har vært til stor hjelp for henne da hun var alenemamma. Katie vil bli skuespiller noe som Zoe synes er risikabelt og snakker stadig om at Katie bør ta et sekretærkurs, dette irriterer datteren grundig. Sønnen Justin jobber i en kafe som Melissa eier, han var på full fart inn i kriminelle miljø, men har fått en ny start ved hennes hjelp.
Kelly har også sitt å slite med. Hun lengter etter å komme tilbake til etterforskningsmiljøet og vil rette opp feilen hun gjorde da hun gikk løs på fangen. Hun får flytte over til etterforskningsavdelingen for en kort periode og gjør en god jobb der. Kanskje Kelly Swift dukker opp i andre romaner seinere? Hvem vet…
En av kvinnene som var avbildet i avisen blir drept og Zoe oppfatter at hun selv er i fare. En dag mens hun står og venter på toget blir hun dyttet i det toget kommer inn på stasjonen, en mann redder henne og han viser henne mer oppmerksomhet enn hun liker. Hun melder fra til politiet og hun blir omfattet av mer sikkerhet, men hvor trygg kan man egentlig være?

Boken har tre fortellere;  Zoe som er jegfortelleren, Kelly fortelles i tredje person og en ukjent person som skriver korte, kursiverte meldinger og som er edderkoppen i dramaet. Det er spennende, intenst og medrivende og Macintosh skriver godt. Forfatteren makter å skape troverdige personer, men den tredje – edderkoppen er vel den jeg stiller et spørsmåltegn ved, særlig begrunnelsen for handlingene. Dette er egentlig pirk – for min del leser jeg gjerne mer av Clare Macintosh.