Jeg leste debutboka til Gard Sveen, Den siste pilegrimen og siden har ikke bøkene hans vært i mine tanker, men da jeg fikk høre om Bjørnen, ble interessen vakt igjen. En bok som har fått så mange entusiastiske anmeldelser må være noe å lese, tenkte jeg.
Boken starter med at den tidligere spionen Aksel Storholt og hans kone blir drept, tiden er oktober 2016. Deretter går vi tilbake noen måneder hvor en polsk arbeider er ute og ror på en innsjø i Enebakk. Han tar seg et bad og plutselig svømmer han ved siden av en druknet kvinne. Politiet og dermed Tommy Bergmann, Sveens politimann og helt i de andre bøkene hans, blir koblet inn og det viser seg at kvinnen er Christel Heinze en avhopper fra det tidligere DDR.
Vi går tilbake igjen til 1973 og får vite hvordan Christel hoppet av, holdt seg i skjul og etterhvert begynte å studere i Oslo. Hun blir venner med Aksel Storholt og hun føler at han hjelper henne og tar seg, på sitt vis, av henne. Hun innleder et forhold til en medstudent, Bjørn. Han er eldre enn henne, gift og hun vet egentlig ikke så mye om ham. Hun begynner å trives og er ganske tilfreds med livet. En dag sitter Sasha, en totalt fremmed, på kjøkkenet hennes og forteller at lillesøsteren hennes er alvorlig syk hjemme i Berlin. Hun kan bare få riktig behandling i Moskva og for at hun skal få dette, må Christel hjelpe til med å skaffe informasjon. I Berlin har foreldrene mistet jobbene og privilegiene sine, de måtte flytte til et dårligere husvære og har det svært kummerlig på grunn av Christel sitt valg. Christel velger å bli spion for Sasha for å hjelpe søsteren, men hun er langt fra sikker på om hun virkelig får hjelp.
Tilbake i 2016 blir saken som Tommy Bergmann arbeider med overtatt av Kripos. Han blir imidlertid beordret hjem til sjefen sin og der møter han Jan Amundsen, nestkommanderende i PST som ber ham å gjøre et innbrudd for å få en grunn til å oppsøke og intervjue Martin Kleive, en mann Christel hadde et forhold til en stund. Tommy kan ikke si til noen hvem han arbeider på oppdrag for, han har bare kontakt med Jan Amundsen som selv bestemmer når kontakten skal skje.
Det er en spennende roman. Det er interessant og ganske skremmende å lese om hvordan folk ble rekruttert til å bli spioner, og ikke minst hva skjedde med dem som ikke lenger var nyttige eller en sikkerhetsrisiko for oppdragsgiverne.
Er du på jakt etter en spennende krim, ta denne! Andre som har skrevet om boken er Tine
Bentebing's Weblog 