Bentebing's Weblog

Per Petterson har skrevet en ny roman og så langt jeg har lest i avisene er anmelderne i himmelen, ja – det er jeg og. Petterson skirver videre i denne boka om Arvid Jansen, forfatter, nyskilt og far til tre jenter som stort sett bor hos moren, Turid. Vi har møtt ham i andre bøker der ekteskapet med Turid har hengt i en veldig tynn tråd, men i denne romanen er de skilt og Arvid skal prøve å få livet til å gå videre. Han bruker tid med jentene sine, når det er «hans dager» og kjører Østlandet rundt i sin gullfargende Mazda. Når han ikke er sammen med jentene sine er han ute på byen for å drikke og til hans store forundring ender han stadig opp med nye damer. Han kjemper og med sorgen over de fire i familien som omkom i skipsbrannen (Scandinavian Star) og til sammen blir det mye å hanskes med for ham. Arvid klarer ikke å ta beslutninger, han driver gjennom dagene og slik som naboene ser på ham , tenker jeg at han nok ser ganske utslått ut også. Han tenker tilbake på tiden da Turid flyttet ut og en venninne kom for å hente tingene hennes; hun gikk rett inn, uten å banke på og håner ham der han ligger på sofaen. Han er i fritt fall til den dagen Turid ringer til ham og ber han komme og hente henne for hun har ingen andre. Da først ser han at ekteskapet og forholdet til Turid virkelig er over, det er ikke mer igjen. Forholdet til barna er heller ikke på topp og Petterson beskriver en kjøretur som ville gjøre både den ene og den andre bekymret. Det er i grunnen bare eldstedatteren Vigdis vi får høre noe om, hun og Arvid har god kontakt og han er mer lydhør overfor henne enn andre han må forholde seg til.

Per Petterson har et nydelig språk, spennende formuleringer som det er en fryd å lese. Han lar Arvid reise rundt på kafeer, han sitter der slik som mange «menn i min situasjon» gjør, men Arvid leser, han er avhengig av å lese. Denne nødvendigheten av å måtte sitte å lese alene er noe av det mest sympatiske ved Arvid. Det gjør ham og ganske sær for han kan blant annet ikke ta med seg jentene på «sin» kafe i Arvika, for det blir helt feil. Der pleier han å sitte og lese etter å ha besøkt bokhandelen med kristne bøker og dette stedet vil ikke bli det samme hvis jentene fikk se det. Jeg kan jo forstå dette, men lell da…

Boka kan bare anbefales!