Kjempen handler om det store uhyret som ødelegger, skremmer og spiser de andre dyra i skogen. Han sprer redsel rundt seg og alle som kan skygger unna når han kommer dundrende gjennom skogen. Han vokser seg større og større og blir stadig villere. Han er et monster og alle frykter ham. En dag han jakter på noe å spise faller han utfor et stort stup. Når han våkner husker han ingenting og de andre dyra blir enige om å fortelle ham at han er snill og hjelpsom, venn med alle og beskyttter for de svake. Kjempen lever seg helt og fullt inn i denne rollen og dyrene kan leve i fred.
Akin Duzakin har laget mange, utrolig vakre og viktige bildebøker i samarbeid med forskjellige forfattere. Dette er den tredje boka hvor han også står bak teksten. Denne boka minner svært mye om Oscar Wildes bok Den selviske kjempen og det fant jeg litt forstyrrende i lesingen. Illustrasjonene er de som bærer fortellingen helt og fullt, for etter min mening mangler teksten den nødvendige elastisitet og kraft som gjør at den fyller helt plassen sin. Nå er jeg sikkert veldig streng, men illustrasjonene er så komplekse, meningsbærende og vakre at de hadde fortjent et likeverdig følge. Likevel vil jeg varmt anbefale denne boka for tema Duzakin tar opp er viktig og det er ikke en riktig måte å lese denne boka på. Med så komplekse bilder åpner disse opp for fordyping, refleksjon, fortolkning og en god prat med en medleser. Jeg lånte boka på biblioteket. Ena forlag har gitt ut boken.
Bentebing's Weblog 