Bentebing's Weblog

I april skulle Erlend Kaasa, forfatteren bak romanen Men ikkje Maria kommet til biblioteket på Rossland og Nordhordland Litterære Selskap skulle ha lest og samtalt om denne boka. Nå er dette møtet avlyst, men boka er lest og kanskje har noen andre meninger enn meg om denne? Kommentarfeltet er åpent!

Handlingen i boka dreier seg om ekteparet Palle og Gro med datteren Dagne på bare noen måneder. De bor i Arna utenfor Bergen og Gro skal tilbake til arbeidslivet etter fødselspermisjonen.  Palle har permisjon fra lærerjobben til over sommerferien. For å få hjemmelivet til å gå rundt ansetter de en au pair, Maria fra Albania. Hun kommer til dem og er tilsynelatende en stille og forsagt person som raskt får et nært forhold til Dagne. Selv om Maria bare gjør jobben sin, kiler hun seg inn i familien som fra før har hatt litt å stri med. Palle referer flere ganger til Trøbbelet og etter hvert aner jeg at her dreier det seg om et rusproblem. Han er ute av dette nå, men det er personer i nærmiljøet som er en stadig påminnelse om de gode sidene ved rusen. Han oppdager at Gro har innledet et forhold til sjefen sin og han føler at hele tilværelsen er på gyngende grunn. Gro reiser til New York på jobb og konferanse og skal være borte i to uker. Mens hun er borte oppdager Palle at det er kommet en invasjon av maur i hybelen der Maria bor. Han inviterer  Maria bo hos dem til dette problemet er ordnet. Hun flytter inn på ekteparets soverom og etter en liten stund innleder de et seksuelt forhold. Maria inntar Gro sin rolle og trives med det, men Palle kjenner seg dratt i begge retninger. Han tror at Gro nå vil forlate ham og han innser at et liv med Maria ikke er mulig. Han får en henvendelse fra politiet om mulige terrorister blant au pairene fra Albania. Han sjekker hybelen til Maria og finner en dagbok og en minnepinne som sender rystelser gjennom ham.

Boka er delt i fire deler vår, sommer, høst og vinter. I innledningen til hver del er det et kursivert kapittel som gir oss brokker av livet til Maria og skal slik vise oss hvordan hun har blitt slik som hun er, når vi treffer henne som au pair i Arna. Det tok virkelig tid før jeg skjønte hva disse kapitlene skulle bidra med. Jeg forundrer meg over at familien ikke får mer greie på hvem Maria er og bakgrunnen hennes. At Palle er så utrolig sein til å oppdage arrene på kroppen til Maria enda de elsker titt og ofte. Hele romanen er sett fra Palle sin synsvinkel og det er hans versjon vi får høre. Han hevder at han trenger Gro, konen sin, men hun blir ikke tegnet så veldig positiv, snarere som en kontrollerende og mistenksom dame. Han beskriver relasjonen til Maria som ren og god, men vet med seg selv at den må ta slutt. De har et par venner Kristin og Gisle, de har bestemt seg for å leve i et åpent ekteskap, dvs har elskere som det passer dem så lenge de ikke tar dem med hjem. Palle ser på dem med skrekk blandet fryd og sier til Gisle at dette ikke kommer til å gå bra. Det gjør det heller ikke og Palle bidrar med sitt.

Hva er det med denne boka som jeg strever sånn med? Jeg tror ikke helt på Palle. Jeg synes det er usannsynlig med historien om maurene i kjelleren og au pairer fra Albania som terrorister. Kanskje det bare er jeg og denne boka som ikke var en godt match? Jeg har snakket med en annen som var begeistret og skåret på Goodreads er høy, så… her er det rom for mange meninger.