Romanen Der krepsene synger av Delia Owens ble jeg gjort oppmerksom på i høst, men det er først nå at boka er lest. Det er en vakker og voldsom fortelling om Kya og hennes oppvekst i en liten kystby i North Carolina. Hun og familien bor i marsklandet det vil si i ødemarken utenfor byen, men dette området blir hennes rike, hennes liv og etter hvert hennes forskning. Moren til Kya forlater familien når hun er seks år gammel, hun er den yngste av fem barn. Faren er alkoholiker og voldelig. Han terroriserer familien og slår både kone og barn. Etter at moren har forlatt dem, drar den ene etter den andre av søsknene for å finne sin egen vei. Til slutt er det bare broren Jodie igjen. Han og Kya har et tett og nært forhold. Han lærer henne hvordan hun skal ta seg fram både til vanns og til lands, hvordan hun skal gjemme seg i skogen og i gresset og hvordan hun skal overleve på det hun finner. En dag reiser også Jodie fra henne og hun blir alene med faren. Han kommer inn i en bedre periode, men bare for en kort stund og så drar han og. Det går rykter i byen om denne familien, de blir sett på som søppel og behandlet deretter. Det er heldigvis andre som har en helt annen holdning og mellom dem er Spretten og kona Mable som driver en liten butikk. Kya lærer seg å grave opp skjell og selger dem til Spretten for å få penger til mat og bensin. En av vennen til Jodie, Tate dukker opp og han lærer henne å lese, for Kya har gått på skolen en dag og siden aldri mer. Hun lengter etter andre mennesker, men lærer å leve alene og klare seg alene. Hun og Tate deler interessen for livet i marsklandet og Kya er intelligent, observant og maler de nydeligste akvareller av planter, fugler og dyr. Hun og Tate blir forelsket, men Tate skal studere og reiser vekk. Han lover å komme tilbake til jul, men bryter løftet sitt og det tar noen år før hun ser ham igjen. Hun treffer Chase, den mest populære gutten i byen, men også han vil helst ikke vise seg sammen med henne. Han begynner å snakke om ekteskap, men en dag ser hun ham sammen med en jente og leser i avisen at de er forlovet. Kya blir fortvilet og føler seg mer ensom og forlatt enn noen gang. Tate kommer tilbake og prøver å ta opp kontakten med henne igjen. Hun avviser ham, men han får bli med inn i hytta der hun bor og får se alt hun har samlet og organisert. Han tar noen bilder av dette og sender det til et forlag som vil gi ut en bok om marsklandet. Selv om Chase nå har giftet seg oppsøker han Kya og prøver å voldta henne. Hun kommer seg unna og forstår plutselig hvilket helvete moren må ha levd under. Tidlig en morgen oppdager to gutter at Chase ligger død under branntårnet som står midt i skogen. Hva er dette? Ulykke eller mord? Det er ingen spor, det er ingen vitner, men så dukker det opp folk som har sett noe og alt peker på Kya. Hun blir fengslet og alle spør seg er hun skyldig eller?
Det var en nytelse å lese denne romanen. Forfatteren er biolog og deler kunnskap om livet i marsklandet slik at blidene av fugler og dyr står tydelig fram og gir smak og lukt. Det er kanskje den delen jeg kommer til å huske fra denne boka, for selv om hun bygger opp karakteren Kya, blir hun ikke helt tydelig og de andre menneskene rundt henne blir heller ikke så veldig interessante. Dette handler om en oppvekst i fattigdom, tap og undertrykkelse og Kyas utvikling minner meg på mange måter om boken til Tara Westover: Noe tapt og noe vunnet. Det er imidlertid en bok å glede seg over både naturskildringene og spenningen i rettsdramaet som følger. Anbefales!
Bentebing's Weblog 