Nora Brech har igjen laget en flott bildebok i stort format. Hun debuterte i 2017 og har siden kommet med en ny bok hvert år. Ulveskogen handler om Hedda, hun er på besøk hos bestefar som bor mellom det store vannet og den mørke skogen. Han bor i det fineste huset Hedda vet om, men i skogen er det noe eller noen mener Hedda. Bestefar sier hun ikke skal være redd for det er ingen farlige dyr i skogen. Hedda er ikke så sikker. Hun mener at det bor en ulv i skogen. Hun går likevel ut og finner en skadet ulv. Hun tar den med seg hjem pleier den, men bestefar mener at de ikke kan ha en ulv i huset. Han jager ulven, Hedda løper etter ut på isen og faller igjennom, men da redder ulven henne. Bestefar får vennligere følelser for ulven, men likevel må ulven tilbake til skogen der den hører hjemme. Men hver kveld uler Hedda godnatt og ulven uler tilbake.
Brech setter scenen med to kraftfulle elementer – det store vannet og den mørke skogen, her kan alt skje. Gården der bestefaren bor er idyllisk og Hedda og bestefaren har et godt forhold til hverandre. Det er Heddas fantasi og omgivelsene som setter tingene i spill. Hvem har ikke hørt skumle lyder når noe skulle hentes ute eller fra mørke kjellere? Hedda hører en lyd, det må være en ulv. Ulv skal bli, for maken til diger ulv har jeg aldri sett! Den ruver både over Hedda og naturen omkring. Hun oppdager noen digre spor, hennes egne blir omtrent borte i dem. Når vi endelig ser hele ulven er den som en hest og Hedda både ser ut som og føler seg nok som en mygg. Men Hedda er en jente som er mer nysgjerrig enn redd, så hun finner fram litt mat og går ut igjen der hun faktisk treffer på ulven og oppdager skaden. I ulven finner Hedda en diger lekekammerat som fyller behovet for tøys og tull, lek og nærhet. Bestefarens reaksjon på å ha en ulv i huset er både naturlig og forståelig og vi vandrer mot det realistiske for så å forsvinne over i det fantastiske igjen når ulven redder Hedda fra å drukne etter at hun har gått igjennom isen. Forfatteren selv sier at hun er inspirert av folkeeventyr og kritikere nevner en variant av Rødhette og ulven, men om vi nå lar fortolkningene ligge og bare lar oss fryde oss over en bok med fantastisk flotte illustrasjoner og en bruk av flater og små mus som lever rundt omkring på sidene, så gir den oss en herlig opplevelse. Boka er utgitt av Aschehoug, jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 