Hilde Myklebust og Akin Duzakin har laget denne bildeboka om Ylva og hennes opplevelser med villgeitene. Ylva og pappa er på vei til sommerhuset ute ved havet. Det er bratt og ulendt, plutselig står den store ville bukken Svartskjegg foran dem på den smale stien. Pappa prøver å jage han vekk, men det er først når Ylva gir han et pølsebrød at de får fortsette. Pappa lurer på hvordan hun kom på dette og Ylva sier det er som om hun forstår hva dyrene sier med kroppen sin. Pappa må hente flere ting fra bilen og Ylva springer omkring da en stor ørn kommer susende. Hun hører en geit breke og ser langt nede på et utspring at der nede er det nyfødte killinger som ørnen vil ta. Ylva ser at geitemora trenger hjelp. Hun klatrer ned og klarer å redde killingene. Pappa kommer med tau og heiser opp killingene. Da han skal heise opp Ylva kommer ørnen tilbake, Ylva tenker, – han angriper vel ikke mennesker? Det er da Svartskjegg kommer stampende og skremmer ørnen og Ylva kommer seg trygt opp.
Det er en oppbyggelig bok om en modig jente som bruker både vett og forstand til å hjelpe andre. Forfatteren får frem det gode forholdet det er mellom far og datter og Ylva sin varhet for dyr og deres behov. Akin Duzakin er en fantastisk illustratør som gjennom detaljrike, men likevel klare og tydelige bilder får fram både natur og stemninger i bildene. Dette er en nydelig bok! Det er mye å snakke om og det er flott med en jente i hovedrollen som er modig og overvinner egen frykt i det hun hjelper dyrene. Boka er utgitt av Samlaget, jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 