Det er Monia Nilsen som har skrevet og illustrert denne herlige boken Heldiggrisen Boken handler om den vesle, fattige landsbyen ved havet som ikke hadde annet å spise enn sild og kalde poteter til og med på julaften. De hadde ikke råd til presanger og ingen gledet seg til jul. Så en dag kom presten på en ide! Hvis alle i landsbyen la sammen pengene sin så kunne de kjøpe en gris og slakte den til jul. De samlet sammen penger, presten dro av sted og kom tilbake med en veldig liten gris. Det var ikke annet å gjøre enn å fore den opp og slakte den året etter. Grisen fikk gå omkring i landsbyen, barna passet på den og folk i landsbyen ble etterhvert veldig glad i grisen. Slakteren sjekket om grisen la på seg og det gjorde den. Den ble større og større og snart var tiden inne for å slakte grisen, men nå tenkte alle (nesten alle) på hvor koselig det var med grisen som gikk der mellom dem og hvor trist livet ville bli når den var slaktet. Hva skulle de gjøre? Slakteren ville slakte, men barna ville ha grisen mellom seg, det var jo en ordentlig kosegris. Løsningen er både overraskende og fornøyelig.
Dette er en skikkelig artig og herlig bok. Illustrasjonene er fulle av detaljer og teksten lar illustrasjonene får rom. Detaljene i illustrasjonene gjør at boka kan leses mange ganger og dette kan lett bli en favoritt. Det er jul som er tema, men samtidig handler denne fortellingen like mye om omsorg og fellesskap og hva det kan gjøre med en liten og fattig landsby. Boka er utgitt av Cappel Damm, jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 