Når Leif Enger kommer med ny bok, da bør man følge med. Etter mange utsettelser leste jeg debutboken hans «Ned til elva» og den var like vakker som jeg hadde forestilt meg. I år kom «Når sola vender tilbake, vil vi vite» og forventningene var høye. Jeg ble ikke skuffet, men jeg undrer meg over tittelen, for hvorfor har ikke oversetter og forlag beholdt den engelske tittelen som er «Virgil Wander»? La det bare være sagt at ingen må la være å lese denne boka bare på grunn av en litt spesiell tittel som er «umulig» å huske korrekt. Hovedpersonen i boka er Virgil Wander og boka starter med at han blir utskrevet fra sykehuset etter å ha kjørt utfor veien og nesten druknet. Han har fått hodeskader og dette gir seg utslag i hukommelsestap og et litt haltende ordforråd. Virgil eier og driver kinoen i byen Greenstone i Minnesota, en by som ikke ligger så langt fra Duluth. Dette er en by som betegnes som ulykksalig, forfulgt av uflaks og med en befolkning som er vant med at ting virkelig ikke går deres vei. Da Virgil kommer tilbake ser han en mann som står ved sjøkanten og flyr drager, han blir nysgjerrig og snakker med ham. Det viser seg at Rune, som mannen heter kommer fra Tromsø og har nettopp fått vite at han er far til en av Greenstone´s mer kjente sønner, Alec Sandstrom. Rune var i sin ungdom på reise i disse traktene, traff en dame, hadde et kortvarig forhold og reiste uvitende hjem igjen. På dødsleiet skriver Alec sin mor til Rune at han er far til Alec og Rune som nettopp har blitt enkemann reiser til Greenstone for å finne sin sønn. Alec på sin side har vært forsvunnet i mange år. Han var hobbyflyger og på en tur over sjøen ble han borte. Konen Nadine og sønnen Bjorn sitter igjen og vet ikke hvor han er. Rune oppsøker alle som kan fortelle ham noe om Alec og hans vesen. Det er mange som vil oppsøke ham, fortelle og fly dragene Rune lager. Virgil arbeider også som kontorfullmektig på rådhuset, i praksis vil det si å være en slags altmulig mann. Ordføreren ønsker å få mer liv og aktivitet i byen, men det er ikke enkelt med en nedadgående økonomi og stadig flere stengte butikker. Virgil og hans kollega Ann, gift med Jerry, blir satt på saken og de finner ut at Bob Dylan vokste opp ikke så langt fra deres by. Virgil kontakter Dylans agent, men får absolutt ikke napp for Dylan hadde et heller ubildt møte med byen en gang han kjørte igjennom. Ann kommer opp med ideen om «uflaksdagen», Virgil grøsser, men ordføreren er desperat så de går løs på saken. Det går ikke helt som de hadde tenkt.
Det er mange personer i denne romanen så det er en del å holde styr på til å begynne med. Når det er sagt er det en nytelse å lese historien om Virgil, fellesskapet med Rune og veien tilbake til et liv der hodet fungerer. Det er et snedig grep forfatteren har gjort at hovedpersonen får et midlertidig hulommelsestap og ikke minst at han har glemt de fleste adjektivene. Når han snakker vet han at her burde han komme med et adjektiv, men de er dessverre borte, så setningene blir heller korte, men han klarer seg.
Har du ikke lest noe av Leif Enger? Gjør det! Jeg anbefaler på det varmeste bøkene hans, særlig Ned til elva, men denne og, den er en nytelse!
Bentebing's Weblog 