I vår bestemte biblioteksjefene i Nordhordland at vi skulle lese nynorsk voksen skjønnlitteratur fra 2008 eventuelt også fra 2009 (dvs. det som var utgitt på våren). Vi fordelte noveller, antologier og romaner mellom oss og mitt lodd ble da en antologi Markér som ulest og romanen Frædg av Lars Ove Seljestad. Det var interessant å lese antologien med tekster av folk som er i begynnelsen av tjueåra. Mest observasjoner fra dagliglivet, relasjoner mellom mennesker, så vendt mot oss og vi, deg og meg. Gjenkjennelig for meg – og det er jo betryggende. De snakker ikke et språk som er fremmed, men burde de ikke det? Burde ikke unge mennesker snakke et ungt språk, et språk som provoserer meg – om ting som jeg ergrer meg over? Men nei, de snakker om det samme som meg, skriver om du og jeg, aksept og frykten for å bli utstøtt. – og jeg som hadde forventet å bli støtt, provosert, er bare forundra. Er det slik å være i tjueåra nå, så vendt mot sitt eget, så snilt, så fredelig?
Da er det andre boller å lese Frægd med sønn, far og bestefar i hovedrollene. Epletrær og griseslakt som ingredienser og selvsagt en uendelig påpeking av hva som gjør en gutt til mann ( stikke ut øye på bestevennen sin og slakte gris). Jeg må innrømme at jeg ikke har kommet så langt i boka ennå, og at jeg sliter med motivasjonen til å lese alt. Idag fant jeg en mulig løsning: hvis jeg leser boka som en samfunnskritisk komedie – så kommer jeg nok igjennom resten og! Det er sikkert urettferdig mot forfatterens intensjoner, men når forfatteren har sendt boka ut i verden, så må man regne med slike anslag. Det er strevsomt å lese det andre har pålagt deg, og særlig når man har en frist… og ikke er det eksamen engang!
En annen ting som som plutelig svever gjennom hodet: Er det et tema å skrive om epler i år? I Frægd leser vi om Torstein epler og forsyne meg har ikke Øyvind Torseter skrevet en bok som heter Gravenstein (kommer i midten av september)!! Hvem vet kanskje kommer vi nå inn i en strøm av romaner og fortellinger som behandler frukt og grønt i et skjønnlitterært perspektiv?
Bentebing's Weblog 