Publisert i Bibliotek, litteratur

Kursdag

Så har vi vært på kurs igjen! Denne gangen om «Årets bøker for voksne», dvs Kulturfond bøkene som kom til bibliotekene i 2010. To muntre damer fra Rogaland presenterte et utvalg av bøker og ga oss sine helt personlige inntrykk av et intenst leseår. Deltakerne, vel femti damer og noen få menn satt fortumlet igjen etter fire timer der titler og synspunkt haglet ned over oss. Det var kjekt, det var nyttig og som noen bemerket «dette sparer oss for mange frustrerende opplevelser og det hjelper oss til å finne perlene». For det er akkurat det å finne de gjemte perlene – og formidle dem til leserne som er jobben. Nå sa de gode damene at: «det er alltid en leser til en bok», ja, i god Ønskebok-ånd, har vi lært oss at det finnes ingen bøker som ikke har en leser! Det er bare det at disse skal finne hverandre og det er ikke alltid så opplagt. En annen side,  som ikke bare kursholderne, men også det valige fotfolket på bibliotekene undrer seg over er hvordan forlagene tenker om forsidene på bøkene. Det utrolig mange anonyme forsider! Du har virkelig ikke peiling på hva boka handler om og når baksideteksten er et obskurt utdrag fra boka, ja hva skal motivere meg og andre til å lese akkurat denne? Selv som bibliotekarbeider er jeg ikke utstyrt med antenner som sier meg at denne boka inneholder en skatt som mange må få del i. (Hadde vært veldig greit forøvrig) Når kassene med kulturfondsbøker kommer finnes det ikke et fjon av informasjon om bøkene, med unntak av barne- og ungdomsbøkene. De fleste bibliotek har ikke satt av lesetid til de ansatte og all lesing foregår på eget initiativ og på egen fritid. Mange bibliotekfolk leser likevel avsindige mengder bøker fordi de er genuint interessert i litteratur OG at mange føler en strek forpliktelse til å holde seg orientert. – men altså for oss som liker å få et hint, hadde det vært stas med en forside som var med og fortalte sin del av historien. Som for eksempel denne:

Forfatter:

I love to read! Reading makes my small world larger, greater and more wonderfull. I live in Nordhordland near Bergen with my husband.

3 kommentarer om “Kursdag

  1. Heilt einig. For meg virkar det ofte som om det forlaget prøver å sei med bokomslag og ev. vaskeseddel er: «Denne boka er så høgverdig kunst at kun dei som er villig til å begynne på den utan å ha peiling på kva den handlar om fortjener å få lov til å lese den». At ei slik haldning ikkje lokkar noko særleg med lesarar ser ut til å gå dei hus forbi. Heldigvis er det stort sett betre på barne- og ungdomsboksida, men det hender slikt der og. Min personlege reaksjon på den haldninga er: «Dersom du skal vere ei slik kostbar primadonna så giddar eg ikkje bruke tid på deg, det er masse bøker som VIL bli lest!»
    Forside, tittel og vaskesetel er REKLAME, fattar dei ikkje det?
    Personlege døme på gullfunn på grunn av god forside og tittel er Boktyven, Den Tidsreisendes Kvinne og Snøen på Sedertrærne (alle på engelsk før dei blei kjente her i landet).

  2. Nettopp avslutta Tiller.. som er stor!
    (interessant, forresten.. det du skriv om forsider og tittel. Noen ganger klaffer det).

    Det er elles Verdas Bokdag. Kanskje du har lyst til å stemme fram diktet.. eller ganske enkelt berre høyre eit lite lydkutt:
    http://www.litteraturnett.no

  3. Tiller: Innsirkling og Innsirkling 2 er spennende eksempler på forsider som både forteller noe om hva leseren kan forvente og samtidig bidrar bildet til forståelse eller fortolkning av boken.
    Verdens poesidag, ja! Fin lydfil, må nok høre den noen ganger, ja:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s