Publisert i Friluftsliv, tur

Å bestige et fjell

Ja, det er nettopp det jeg har gjort i påsken! Jeg er et flatlandsmenneske, har aldri skjønt hvorfor man på død og liv skal opp på et topp. Dette har jeg visst nevnt tidligere i en post, men denne gangen stod altså det høyeste fjellet i kommunen for tur. I fjor hadde jeg som mål å komme meg opp på ti forskjellige fjelltopper. Det ble bare åtte, men i år er det nye muligheter og vi er altså i gang! Eldsfjellet har på mange måter vært både en fysisk og mental utfordring for meg. Jeg har hørt mye hvor vanskelig og ekkelt det er å gå opp, det blåser alltid der oppe og ura som man må gå opp og ned er ruglete med løse steiner. Huff og huff! Så er det dette med kondisen, er den bra nok? Vil jeg ha nok krefter til å komme opp og ned? I følge husbonden er det ikke annet å gjøre enn å prøve, ta det med ro, nyte turen, ha med nok mat og kaffe, gode sko/støvler og ikke gi seg. Jaja, vi dro avsted, bestemte at vi ikke skulle gå opp ura, men gå på langs av fjellryggen. Det er en lengre tur, men ikke så mye klatring og som sagt det skulle være tur og ikke konkurranse. Været var upåklagelig, sol, varmt og nesten ikke vind. Vi gikk i en rolig tempo, brukte en time mer enn alle andre både opp og ned, men vi kom opp! Vi traff noen kjente og en spurte om jeg syntes det var tungt, men da tok jeg en Northug: Det er lett! Det som var tungt var å overvinne alle mine tanker om hvor vanskelig og skummelt og utrolig slitsomt dette kom til å bli. Klart jeg kjente både her og der at jeg hadde vært ute på tur, men ikke i den grad som jeg hadde tenkt. Slik er det med mange ting. Jeg tror dette blir vanskelig, gruer meg i lange tider, men når jeg så er i gang er det svært ofte ikke så ille. Etterpå tar jeg gjern en runde med meg selv og spør: må jeg virkelig drive med disse utsettelsesfaktene hver gang? Kan jeg ikke stole på at det går som oftest helt greit? Når jeg da også kjenner på denne vidunderlige følelsen av å både nå et mål og overvinne motstand, hvorfor gjør jeg ikke mer av dette? Mennesket er en forundrelig skapning!Bildet er tatt på vei opp til varden på toppen av Eldsfjellet.

Husbonden på vei ned fra Eldsfjellet
Publisert i lesing, litteratur

Flere krimbøker…

Jeg har så smått begynt på påskelesingen som i år skal bli en blanding av lystlesing og forberedelser til bokprat rett etter påskeferien. Jeg skyver må-bøkene foran meg noen dager til og nyter et par krimbøker, sånn litt for å varme opp…

Jeg begynte med Kurt Hanssen sin bok Forglemmegei. Denne boken er det flere som har blogget om og boka har fått bra omtaler både her og der. Forfatteren er journalist og dette er første krim han skriver. Han gjerne fortsette med denne virksomheten, for han klarer å skape et troverdig miljø og et bra plot.  Det er organist Rasmus Bech som er drapsofferet, myrdet i Bryn kirke. Kamilla Kaspersen er på vei til spilletime med Bech og hører en ukjent, men vakker melodi når hun står utenfor kirken. Plutselig høres det et brak og orgelet går over fra å lyde vakkert til å ule. På vei opp til organisten blir hun nesten løpt ned av en mørk person. Hun fortsetter videre og finner Bech med knust bakhode, liggende over orgelet. Det er politimannen Brede Monsen som blir kalt ut til åstedet og sammen med Rikke Lindstad blir de satt på jobben for å oppklare drapet. Det er spennende og det er god driv i romanen. Skrive måten minner meg om Jan Mehlum sine bøker om advokat Svend Foyn i Tønsberg, (jeg er helt fan!) men Hanssen gir plass til et større persongalleri og det er i mine øyne et pluss.

Edderkoppen av Terje Emberland & Bernt Rougthvedt  var min neste bok. For meg som er en svoren tilhenger av Radioteateret og Knut Gribb, så var dette en herlig opplevelse! Hovedpersonen Erik Erfjord er journalist i Arbeiderbladet og blir raskt viklet inn i saken knyttet til drapet på grosserer Rustad. Boken tar utgangspunkt i virkelige hendelser og drapsmannen til grosserer Rustad ble aldri tatt i det virkelige liv, men derfor er det spennede at disse to lanserer en mulig løsning på mordgåten.  Forfatterne bruker kjente personer og steder, men understreker at dette er fiksjon. Det er underholdende og spennende, akkurat litt for oppslukende til at jeg greier å legge den fra meg når natten faller på og jeg absolutt burde sove.

Publisert i lesing, litteratur

Ulvetid

Hilary Mantel har skrevet en fantastisk, medrivende bok om Thomas Cromwell (1485 – 1540). Ja, han ja, som vi i alle TV-serier ser som den mørke, stygge skyggen til Henrik den 8. Dette er en bok sett fra hans ståsted, den forteller om hans oppvekst som vi historisk sett vet svært lite om. Boken derimot omtaler faren som smed, voldelig og drikkfeldig. Vi får bare korte glimt fra oppveksten, men det er slike glimt som gjør at jeg oppfatter hans forsiktighet og sluhet som en følge av denne. Thomas Cromwell arbeidet i Nederland i et ullvarehus, studerte seinere juss, arbeidet i Italia og kom til England der han ble ansatt hos kardinal Wolsey. Wolsey var med og refarmerte klostrene, slik at mer av inntektene fra disse kunne gå til kongen, men Wolsey hadde mange fiender og han ble fra tatt all makt. Cromwell forlot ikke Wolsey, men prøvde på ulike måter å tale hans sak, noe som han oppnådde respekt for også blant dem som ikke var hans venner. Thomas Cromwell fikk etterhvert en av de mest betrodde stillingene i England på den tiden fordi Henrik hadde enorm tillit til ham og han var » den slueste sekk slanger» han visste om.

Etter å ha sett deler av The Tudors på TV var det fasinerende å lese om Cromwell og hans «versjon» av historien. Ja, for de er der alle sammen. Søstrene Boleyn, Jarlen av Suffolk, Thomas More og svært mange flere. Grunnen til at jeg leste denne var at den ble omtalt på en leselystsamling fylkesbiblioteket i Hordaland arrangerte november 2010. Det var en tidligere Ønskebokleser og bibliotekar som glødet for denne – og hun hadde rett!Boka er på nesten 700 sider, jeg leste den i store jafser, gledet meg til å komme hjem fra jobb slik at jeg kunne lese videre… ja, leselykke rett og slett!

Publisert i litteratur

Oppsummering av nordisk lesing

Gjennom de siste månedene har noen bloggere lest en del av bøkene som er nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Det har vært en fin opplevelse å lese bøker jeg ikke selv har valgt og ikke minst møte nye forfatterskap. Gjenoppdagelsen av å lese bøker på svensk og dansk var en glede! Det er en egen rytme i de enkelte språkene og dette forsvinner ofte i oversettelsen, selv om mange oversettelser er strålende gjort. Hvilken bok er så min favoritt til litteraturprisen? Uten tvil: Beate Grimsrud: En dåre fri! En fantastisk leseropplevelse, hun lar meg være medopplever og hun har et språk som glitrer. Jeg blogget om denne boka her.

En ting er min personlige favoritt, som jeg selvsagt håper og mener bør vinne, men det er også mulig at Carl Frode Tiller ligger godt an for å ta prisen. Jeg kan ikke si at jeg likte boka, men det handler om smak og behag og ikke om boka er god eller ikke. Innsirkling 2 som er nominert av Norge er godt skrevet, opplegg og tema er godt uttenkt og gjennomført. Forfatteren fortjener all mulig hyllest for prosjektet sitt, men altså, det tiltaler ikke meg. Hvorfor ikke? Jeg tror det er fordi jeg blir gjort til titter,  forfatteren går tett, veldig tett innpå personene sine slik at det kjennes ubehagelig for meg som leser og da får jeg heller lyst til å lese noe annet (absolutt en pingletendens, men jeg lever med den). Bloggposten om Innsirkling 2 er her.

De andre bøkene, Flugtämjaren, Stigninger og faldBlues frå ett krossat världhus og til slutt Det tatoverende budskab har alle vært interessante lesninger og bortsett fra Olsen ajuu har jeg ikke blitt skuffet over bøkene. Når det gjelder Olsen ajuu, er saken kanskje den at jeg hadde sett sånn fram til å lese noe fra Grønland og så blir ingen av mine forventninger møtt. En interessant og givende reise har det vært! Takk til Knirk som satte tiltaket i gang og som har fulgt det opp helt til slutt. Nå venter jeg spent på hvem som får prisen!

Publisert i bøker

Nådens omkrets

Trangen til å lese enda mer krim har ført til at jeg kastet meg over debutanten Jørgen Brekkes roman Nådens omkrets. Handlingen foregår både i Trondheim, spesielt i Gunnerusbiblioteket og samlingen der, mens en annen del foregår i Richmond ved Edgar Allan Poe museet. Prologen er et skrekkelig drap på en kvinne (Hedda)og sønnen hennes (Edvard). Kapittel 1 starter med at vi befinner oss i Bergen september 1528 hvor en tiggermunk er ute etter noen spesielle kniver en barteskjærer skal ha. Han får tak i disse og ut i fra samtalen mellom barteskjæreren og tiggermunken forstår vi at de kjenner hverandre fra før. Tiggermunken reiser videre mot Trondheim, men vi forlater tiggermunken og befinner oss i Richmond august 2010, der museumsbestyreren ved Edgar Allan Poe museet sitter på en hemmelighet som volder ham både forventning og en viss uro. Uroen varer ikke så lenge for før kapittelet er slutt er også hans liv over og vi blir introdusert til Felicia Stone, politetterforsker. Vi får vite om henne at hun er tidligere rusmisbruker etter at hun ble voldtatt av en av samfunnstoppenes sønn og dette er med på å prege etterforskningen. På omtrent samme tid i Trondheim blir det begått et drap som ligner på drapet i Richmond, det er førstebetjent Odd Singsaker som får oppdraget første dag på jobb etter en lengre sykemelding. I Trondheim er det bibliotekaren Gunn Brita Dahle som er drept i bokhvelvet på Gunnerusbiblioteket og Jon Vatten som er tilknyttet biblioteket som vaktsjef blir mistenkt for mordet fordi han var gift med Hedda og var far til Edvard, som ble drept i innledningen av boken.

Boken vandrer mellom etterforskingen i Richmond og Trondheim og den tar også en avstikker til 1500-tallet for å fortelle historien om unggutten som ble med barteskjæreren til Italia for å finne lykken. Det er en elegant fortalt historie. Jeg ble helt oppslukt enda jeg er en superpingle når det gjelder skumle fortellinger, men vandringen mellom tidsepokene og hvordan handlingen er knyttet sammen er godt gjort.

Publisert i Uncategorized

April, april…

På denne dagen kan det være ganske risikabelt bare å høre nyheter, bevege seg ut av døra og for ikke snakke om lese dagens grøde av e-post, blogger og aviser. Noen tar mål av seg å avsløre aprilsnarrene, mens andre gjør sitt ytterste for at jeg skal gå i fella. Noen er mer frydefulle enn andre og denne var hittil dagens høydare!

Akkurat nå sitter jeg og lurer på om en sms er sann eller om det er et forsøk på å få meg i fella … huffoghuff, it´s a jungle out there!