Bentebing's Weblog

Den er vakker, tenker jeg, tvilen. Tvilen er  hovedpersonens følge i romanen til Merethe Lindstrøm. Gjorde hun det rette når hun gav fra seg barnet sitt, selv om hun var svært ung. Gjorde hun og Simon det rette når de sa opp hushjelpen Marija? Når de ikke fortalte om Simon sin bakgrunn til barna? Når hun slapp inn den fremmede i huset? Boka handler om et eldre ektepar som velger å ikke snakke om sin fortid. De forteller ingenting til barna. Simon holder på å bli senil eller vil han bare ikke snakke lenger? Eva lengter ut til mennesker, samtalen og kontakt med andre,men hennes manglende tillit til ordene holder henne tilbake. Når hun vil prøve å fortelle den yngste datteren om farens familie så finner hun ikke ordene og hun oppdager at Simon har prøvd å skrive brev til døtrene, men det ble med en kladd med mange forsøk.  De tre døtrene ønsker at moren skal søke faren inn på et aldershjem, men hun nøler og opplever at hun må gi ham fra seg på samme måte som hun ga fra seg sitt første barn. Dette er en lavmelt roman Lindstrøm har skrevet, men samtidig intens på en slik måte at du blir grepet og bare må lese videre. Språket er vidunderlig presist og det er mange setninger som bare er til å nytes. Får boka Nordisk Råds Litteraturpris, Ungdommens kritikerpris eller P2 lytternes pris den er nominert til alle tre? Ikke vet jeg, men uansett pris eller ikke, boka er vel verdt å lese!