Bentebing's Weblog

Jeg bestemte meg for å trene mer dette året og i begynnelsen av februar kunne jeg melde om en ikke helt ille januar måned med ikke så helt ille treningsiver. Hvordan har det gått i februar? Aldeles på dunken! Tre saltreninger – på en måned! Ingen løpetrurer ute. Noen få barnevakter som riktig nok er intensiv workout når barnet er våkent, men det har heller ikke blitt noen regelmessighet her. Jeg har gått til jobb opptil flere ganger i uka, men også her kunne det vært bedre. Unskyldningen er at jeg ble overfalt av en heller hardnakka forkjølelse/influensa type som kom og gikk og slo meg ut. – og når man slik har fått  vanen med å ligge på sofaen under et teppe, ja, så er det fryktelig vanskelig å vende tilbake til gode treningsvaner. Lykken var at vi reiste på ferie til Skotland og i det første hotellet vi bodde på, lå rommet i øverste etasje – 54 trappetrinn opp og ned, skikkelig trim når man går opp og ned noen ganger. Når man også farter omkring så blir det en del vandring, for eksempel Dunnottar Castle krevde full innsats for at vi skulle få oppleve det fra innsiden. Trapper ned og opp i et ganske ruskete vær, det må da regnes som trening?

Jeg tilhører ikke dem med svart belte i shopping, så en dag i Aberdeen – inn og ut av butikker går også under trening for min del. Dette jeg holder på med nå er selvsagt ganske sløve forsøk på å bortforklare at februartreninga faktisk ikke var en suksess. Nå er det imidlertid mars med nye muligheter, jeg har allerde hatt tre saltreninger og hvis jeg klarer å holde fast på tanken om å stort sett å gå til jobb, og kanskje få husbonden med på et nytt forsøk med subbeløp så vil mars se ganske så mye sprekere ut. Det er lov å håpe!