Publisert i Bibliotek, sportslige utskeielser

Trening i mars, ja det kan være så mangt…

Alt jeg skriver er sant, det føles nødvendig å si det på denne dagen. Og så når det gjelder oppsummeringen av treningsfrekvensen i forrige måned. Jeg hadde seks saltreninger, gikk til jobb minst to dager pr uke, men kom meg heller ikke denne måneden ut på løpetur (!) – lurer på om jeg har lim i skoa eller er det sofaen? Ellers var jeg på det omtalte Bibliotekmøtet, men der fikk jeg ikke tid til å trene annet enn snakke og tyggemusklaturen. Disse ble til gjengjeld trent med stor iherdighet! På biblioteket har vi igjen begynt å flytte hyller og bøker og det krever en god del fysisk innsats. Grunnen til at vi flytter på ting denne gangen er at vi skal prøve å lage en sittegruppe til, for vi har bare et par steder der folk kan sette seg ned og vi vil prøve å brekke opp inntrykket av «lager» slik som det er nå. Denne flyttingen fører med seg at mengden av bøker må reduseres kraftig, men i stedet for å kaste etter magefølelsen skal vi nå gå litt grundigere til verks og bruke Crew manualen som Jannicke Røgler og Buskerudgeriljaen har oversatt. Hvis jeg får det som jeg vil håper jeg at personalet har Crew, håndbok i samlingsutvikling som påskelektyre, slik at vi er klare til å gå løs når fridagene er over. Som det framgår av bildet under er det både trangt i hylla og et farlig sted å oppholde seg! Barnet ble straks etter reddet av sin far!

Publisert i sportslige utskeielser

Februar trening

Jeg bestemte meg for å trene mer dette året og i begynnelsen av februar kunne jeg melde om en ikke helt ille januar måned med ikke så helt ille treningsiver. Hvordan har det gått i februar? Aldeles på dunken! Tre saltreninger – på en måned! Ingen løpetrurer ute. Noen få barnevakter som riktig nok er intensiv workout når barnet er våkent, men det har heller ikke blitt noen regelmessighet her. Jeg har gått til jobb opptil flere ganger i uka, men også her kunne det vært bedre. Unskyldningen er at jeg ble overfalt av en heller hardnakka forkjølelse/influensa type som kom og gikk og slo meg ut. – og når man slik har fått  vanen med å ligge på sofaen under et teppe, ja, så er det fryktelig vanskelig å vende tilbake til gode treningsvaner. Lykken var at vi reiste på ferie til Skotland og i det første hotellet vi bodde på, lå rommet i øverste etasje – 54 trappetrinn opp og ned, skikkelig trim når man går opp og ned noen ganger. Når man også farter omkring så blir det en del vandring, for eksempel Dunnottar Castle krevde full innsats for at vi skulle få oppleve det fra innsiden. Trapper ned og opp i et ganske ruskete vær, det må da regnes som trening?

Jeg tilhører ikke dem med svart belte i shopping, så en dag i Aberdeen – inn og ut av butikker går også under trening for min del. Dette jeg holder på med nå er selvsagt ganske sløve forsøk på å bortforklare at februartreninga faktisk ikke var en suksess. Nå er det imidlertid mars med nye muligheter, jeg har allerde hatt tre saltreninger og hvis jeg klarer å holde fast på tanken om å stort sett å gå til jobb, og kanskje få husbonden med på et nytt forsøk med subbeløp så vil mars se ganske så mye sprekere ut. Det er lov å håpe!

Publisert i sportslige utskeielser

Januartrening

Ja, da var januar plutelig over og om mine forsetter om mer trening i 2012 kan man vel si at de har fått seg en liten knekk. Det ble altså ikke to eller tre treningsøkter pr. uke! På den annen side har jeg nok vært i mer aktivitet enn saltimene skulle til si, for her har vi lempet bøker ut av hyller, opp på hyller, skubbet vekk hyller, travet rundt i biblioteket for å legge bøker, CD-er, DVD-er osv på bord og i stabler her og der. Aktivitet skyldes at to kjekke karer fra drift- og vedlikehold meldte seg og sa at nå hadde de tid til å male veggene på biblioteket. Dette har vært etterlyst lenge, så damene heiv seg rundt og lempet bøker for å frigjøre veggene samtidig som vi hadde biblioteket åpnet for folk. Alle som jobber i bibliotek eller med bøker vet jo hvor tungt stoff dette er, men når man har løftet ut og opp ti hyllemeter gange fem og flere av disse var kunstbøker (fint,tykt papir og gør tunge), så merker man at det var noen helt nye muskler som saltreningen ikke har vært borti som pluteslig rørte på seg. Karene holdt på med malingen i en og en halv uke og så ryddet vi en dag til. Nå er biblioteket lyst og fint, veggene har fått fylt igjen alle spikerslag og tida er inne til å tenke ut nye løsninger for oppheng av bilder og sånt.

Tilbake til treningen:  Jeg spurte husbonden om han ville være med å jogge og da sa fyren: Ja, dette har jeg ventet på at du skulle spørre meg om i førti år (ikke vet jeg hvor han har fått dette fra siden vi ikke har kjent hverandre så lenge – kanskje han regner inn deja vu?) – Men åkke som, vi startet friskt og jeg ble anpusten etter 200 meter, så jeg gikk litt og jogget litt og da vi avsluttet kom vi fram til at vi hadde tilbakelagt ca fem km. Det som irriterte meg noe grenseløst, var at husbonden ikke trener, går fra huset til bilen, går i gangene på jobben og løper i trappene, men ellers – ingen fysisk aktivitet i det hele tatt – denne personen jogger lett og elegant ved siden av en pesende og stønnende dame som etter sigende har trent ganske jevnt og trutt.  Ikke ble han støl heller og nesten ikke svett! – er det ikke urettferdig? Det har hittil bare blitt med den ene gangen, men vi prøver nok igjen for det var bedre enn fryktet og jeg var veldig fornøyd med forsøket, tross alt.

Treningen kort oppsumert ble: sju saltreninger, en joggetur ute(!) ca 5 km, boklemping seks dager (ca to timer hver gang)

Februar er i gang , men en kraftig forkjølelse har gjort all trening helt umulig foreløpig, har et håp om at nesdråper, hostesaft, te og mye soving skal gjøre underverker slik at jeg snart er på´an igjen.

Publisert i sportslige utskeielser, Utsettelser

Ukas trening

Det er søndag og ukas trening kan oppsummeres slik: Mandag: støttekontakten og jeg hadde meldt oss på MRL (mage, rumpe, lår) på treningsstudioet. Vi møtte opp og stod fint i kø for å komme inn. Da så jeg til min forskrekkelse at alle hentet steppkrakker! Jeg som ikke skjønner hvordan man skal forholde seg til å gå fort opp og ned på en krakk! Instruktøren satte i gang og alle de andre for opp og ned av krakken, ikke bare rett fram, men på siden og kryss bak, oppå med begge bein og tramp, tramp ned i gjen. Etter ti minutter nektet hode og bein å ha noe med hverandre å gjøre. Skulle jeg fortsette? – 50 minutter til? No way, jeg gikk og kastet meg på tredemøllen og prøvde å huske hvordan intervallene skulle være – 4 minutter løping og 4 rolig tempo. Det ble ett minutt løping og rask gange til jeg hadde fått igjen pusten, men jeg gjorde dette mange ganger – så alt i alt var det ikke så dumt. Etter en stund prøvde jeg meg på apparatene, disse var jeg kjempeivrig på for noen år siden, men det var ikke så veldig moro. Da jeg syntes jeg hadde fått nok, gikk jeg for å finne støttekontakten, men hun hadde gått…. jaja – jeg kjørte hjem og flatet ut. Dagen etter oppdaget jeg at jeg tydeligvis hadde hilst på noen muskler som jeg ikke ante at jeg hadde, men ellers var formen bra. Gikk til og fra jobb i friskt tempo. Onsdag meldte jeg meg på ny time, men så gjorde jeg megatabben, jeg begynte å tenke på om jeg egentlig hadde tid til å trene(!) Veldig lite lurt, – resultat: meldte meg av. Torsdag var det seinvakt – hadde tenkt å kjøre til jobb, men husbonden hadde tatt med seg begge bilnøklene så den som gikk i hastetempo på jobb var jeg ( kan nesten regnes som trening) Fredag var det ny spinningtime, denne gangen med en annen instruktør som la inn en liten pause (hurra) og jeg var ikke like lilla i ansiktet som sist. Støttekontakten hadde kapret sykler slik at vi fikk litt vind fra viftene både foran og bak og timen gikk i en fei! Jeg har tenkt veldig på om jeg skal prøve med en liten joggeøkt ute, men været er svært lite motiverende og jeg tror jeg mangler både passende løpeutstyr (antakelig en veldig dårlig unskyldning)

I jula leste jeg i torsdagsvelegget til Dagbladet at man må se på trening som jobb. Ja, det kan hjelpe til med å unngå onsdagens tabbe – for jeg veldig pliktoppfyllende når det gjelder jobben. Et annet altenativ er hverdagsaktivitet, men jeg vet ikke om det kan regnes som trening? Hvor mye hyllerydding må man bedrive før det kan telle som en treningsøkt?  Ikke enkelt dette her.

Publisert i Domestics

De dagligdagse hendelsene

De gode kreftene har samlet seg for å gi familiens første barnebarn en fin hverdag når pappapermen er over og hverdagen med tidsklemma er over foreldrene. Mandag startet farmor sin første runde og den gikk som følger: Pappaen stormer inn, lemper vogn, veske med utstyr og barn inn på stuegulvet og låner litt penger av mor. Den lille smiler og peker på lampene og sier henrykt ils, farmor tolker ja, se på lyset! Så er det krabbing inn på kjøkkenet, oj, der stod døra inn til vaskerommet åpent, dette var et spennende rom og så mange bokser som må sjekkes! Farmor ringer til pappaen: har han spist frokost? Å, nei det glemte han å si at det ble det ikke tid til. Jaha, da tar vi skiver med leverpostei. Alt man kan gjøre med en skive leverpostei, farmor måper, tørker og plukker opp. Vi finner leker, bøker og plutelig er det en ny favorittbok som får all oppmerksomhet. Titt tei i junglen – en klaffebok, denne ble kjøpt inn på biblioteket, men klaffebøker tåler ikke mange utlån, så den ble overført til privaten og viste seg å være en hit. Farmor må på do, hva gjør vi da? Hva gjorde jeg da gutta var små? Tok dem med, men farmor har glemt at før man setter små barn fra seg så må man stenge – for eksempel dusjkabinettdøra. Farmor synker ned på toalettet, den lille fyren kraber raskt inn i dusjkabinettet og drar resolutt opp sluket. Under sluket er det både gørr og vann. Farmors instendige tilrop om at dette er æsj, hjelper ikke. Iherdig plasking, vifting med sluk-koppen og alt som hører med – skal han bli rørlegger – før farmor er klar og kan kaste seg over fyren. Så var det ut på tur, på med klær, ut med vogn – farmor glemmer å kle på seg, inn og ta på klær, en meget utålmodig type brøler i vognen, farmor svetter og husker plutselig hvor kavete det var å komme seg ut med et lite barn i vogn. Vi triller i vei, været er nydelig, fyren glipper med øynene og sovner. Farmor nyter livet.

…. og i dag var det spinning! Jeg har ikke vært på spinning på lenge og tenkte på om det var lurt å gå uten støttekontaktene mine, men jeg dro på meg utstyret, kjørte til treningsstudioet og tråkket i vei. Dette gikk helt fint under oppvarmingen, men etter to sanger begynte jeg å diskutere med meg selv om hvordan jeg skulle holde ut hele timen. Dette lurte visst instruktøren på og – for pluteslig forsvant hun og kom tilbake med en som trykket på en knapp og så var tempoet på musikk og takt til å holde ut igjen. Etter timen vaklet jeg ut til bilen og kunne konstatere at det var kaldt ute, tåke inne i bilen og vifta måtte gå for fullt for å gi sikt nok til å kjøre. En treningstime kjennes deilig ut nå – etterpå, men hva med i morgen? Time will show.