Bentebing's Weblog

Det er oversatt to bøker av Carolina De Robertis til norsk. Jeg har til nå bare lest Perla og jeg skal nok lese den første boken Det usynlige fjellet, etterhvert. Handlingen i Perla er satt til vår tid, men det er «den skitne krigen» 1978 – 1983 i Agrentina som er bokens bakgrunnteppe. Perla vokser opp i en velstående familie, faren er marineoffiser og moren er hjemme. Det er bare de tre i familien, men som en «usynlig» påminnelse om et annet liv er et maleri av tante Monica, søsteren til faren som ikke lenger bor i Argentina. Faren snakker ikke om søsteren, men bildet hun malte henger i stuen og hele tiden minner om hvem hun var og hennes ideer. Perla elsker sin far, selv da hun oppdager at han var på makthavernes side under den skitne krigen. Moren har hun et mer distansert forhold til. Perla forelsker seg i Gabriel, en eldre journalist og gjennom ham blir hun konfrontert med muligheten for at hun er ett av de mange spedbarna som ble tatt fra foreldrene når de ble fengslet, torturert og drept. Hun blir rasende på Gabriel og stenger seg inne i hjemmet til foreldrene, der hun fortsatt bor. En av de første dagene etter at hun har forlatt Gabriel, kommer det en ukjent mann inn i leiligheten. Han bryter seg ikke inn, han er der bare helt plutselig og han snakker ikke, men gjennom blikk og tanker får Perla del i noe som får veldige konsekvenser for henne. Da jeg leste boken, tenkte jeg at dette har jeg lest før, men hvor? Så kom jeg på at Isabel Allende skrev i Åndenes hus om fengsling og bortføring av mennesker i Argentina. Denne boken er på mange måter en videreføring av en av historiene i Åndenes hus, tjue år etter. I Allende sine bøker er det element av magisk realisme og det er det også i denne, det er store dramatiske hendelser og det er sterke føleleser.