Bentebing's Weblog

Caryl Férey er forfatteren av denne thrilleren med handling fra Argentina og Buenos Aires. Boka ble kåret til «Årets beste krim» av bokmagasinet Lire i 2103 og anmeldelsene forteller at dette er et mesterverk. Joda, boka er bra, den er spennende og den har med seg en stemning jeg kjenner igjen fra andre bøker om Argentina og hendelser fra «den skitne krigen». Jeg leste Perla da den kom ut i 2012 og selv om disse bøkene er svært forskjellige har de noe av det samme raseriet i seg  over alle livene som ble ødelagt av diktaturet. Boka har to hovedpersoner Mapuche-indianeren Jana Wenchwn som er billedhogger og Rubén Calderon, forfatter og etterforsker. Jana opplevde at folket hennes ble fordrevet og forfulgt og familien ble myrdet. Rubén`s historie var at han selv, faren og søsteren kom i klørne på diktaturets menn, ble torturert og holdt i fangenskap lenge. Han kom ut av fengselet, men søsteren og faren forsvant. Moren til Rubén sluttet seg til Mødrene på Maiplassen i protest mot regjeringens handlinger. Rubén var merket etter oppholdet i fengselet, han fortalte ingenting men han skrev sin fortelling i en kladdebok som delvis blir avslørt i romanen. Boka begynner med at Janas transe-venninne Paula alias Miguel Michellini kommer og forteller at en annen transe har blitt borte. De kjører ut i byen for å se etter henne og oppdager at hun har blitt myrdet. Politiet er lite interessert i å etterforske saken, men Jana prøver seg og finner ut at det var egentlig Paula drapsmennene var på jakt etter. Jana oppsøker Rubén Calderon og de blir etterhvert klar over at saken går helt tilbake til diktaturet. Barn av fengslede intelektuelle ble gitt til barnløse diktaturtro mennesker som oppdro dem som sine egne. Noen av disse bl.a. søster til Paula (Miguel) var blant dem som begynte å undersøke sin egen bakgrunn og fant grusomme svar.

Boka er rå og brutal, står det på baksiden. Ja, det er den og jeg lurer på om det virkelig var nødvendig å gjøre den så rå? Budskapet i boka er grusomt og rystende nok som det er – og faktisk enda verre, fordi det ikke er fiksjon. – og det er dette som gjør boka så lesverdig, på tross av brutaliteten, det dirrende samfunnsengasjementet og viljen til oppgjør. Jeg var fengslet fra første side!

Jeg fikk boka fra Aschehoug, takk!