Bentebing's Weblog

Til nå har William Shaw skrevet to bøker om politietterforskeren Alexandra Cupidi og hennes datter Zoe. Jeg tror det var heftige omtaler i Blogglandia som gjorde meg oppmerksom på ham og når nå Peter May har forlatt Lewis-øyene var det godt å finne et nytt øde landskap, denne gangen i Kent. Dessverre eller heldigvis leste jeg Salt Lane først og kom litt brått i gang med Alexandra og hennes noe ufrivillige overflytting fra London politiet til Kent. Når jeg nå har lest den første boka Fuglekikkerne kjennes det som om jeg har en bedre oversikt over henne og livet hennes, slik at jeg nå på alle måter er klar for bok nummer tre.

Fuglekikkeren er første bok i serien om Alexandra Cupidi. Første dag på jobb kommer det inn melding om at Bob Rayner er brutalt myrdet. Han var nabo og eneste venn til konstabel William South. De to hadde en felles interesse i fuglekikking og snakket mye med hverandre. William blir svært motvillig med på befaringen for han er en drapsmann, en dyp hemmelighet som han har båret på fra barndommen av. William tror at Bob har en søster som besøker ham annenhver uke, men under etterforskningen blir det avslørt at det har han ikke. Hun som besøker ham er nok heller en elskerinne som vil hemmeligholde sine besøk. William føler seg bedratt av vennen og tenker stadig på den vanskelige barndommen og alt den førte med seg. Datteren til Alexandra, Zoe, har det vanskelig på den nye skolen og hun kommer stadig opp i konfrontasjoner. Hun oppdager at William driver med fulgekikking og ber om å få være med på det. Hun har et talent for å observere og tegne og langsom oppstår det et vennskap mellom de to. En narkotikalanger forsvinner og en fyllik blir funnet hengt, er det neon sammenheng? William blir koblet fra etterforskningen fordi han kjenner for mange av de involverte, men han klarer ikke la være å undersøke personer han finner mistenkelige. Det kommer til en dramatisk og spennende avslutning og William får endelig fortelle hele sin historie til noen.

I den andre boken Salt Lane er det bare Alexandra som er i fokus. Hun passer på huset til William, men vi får ikke vite noe om ham her. Zoe er like vrang som i første bok og har tilfluktstedet sitt på heiene og nede ved kysten hvor hun speider etter fugler sammen med andre fuglekikkere. Alexandra strever som alenemor og vil egentlig ikke ha hjelp fra noen, men innser etterhvert at hun trenger det. Moren hennes som hun har hatt et ganske dårlig forhold til kommer og det er interessant å se hvordan de klarer å finne en måte å kommunisere på som bringer dem nærmere hverandre. Boken innledes med at to små gutter brenner inne i en buss og så gjør vi et langt sprang framover og inn i vår tid. Det dukker opp lik ved grøftene som drenerer markene og det kommer til konfrontasjoner som gjør at Alexandra må se nærmere på enkelte bedrifter og foretak i området. Det avsløres mye grums og verdenssamfunnets problemer gjør seg også gjeldende på landsbygda i Kent.

Jeg sier bare: Dette er snadder for de som liker krim, beskrivelser av landskap og relasjoner mellom mennesker. Her får du litt av hvert og kriminalgåten er spennende uten utmalende gørr. Jeg savnet riktig nok William South i bok nummer to, men kanskje kommer han igjen? Jeg anbefaler disse bøkene og det gjør Beate også.