Bentebing's Weblog

Ilaria Tuti debuterte med Blomster over inferno, en krim fra Nord-Italia der hun selv kommer fra. Hennes helt(inne) er Teresa Battaglia som er ekspert på psykologisk profilering. Teamet hennes får i tillegg til en vrien sak, en nyansatt etterforsker Massimo Marini. Han får både utfordringen med ny jobb, men og en sint og storforlangende sjef i Teresa. I en innelukket italiensk alpelandsby finner noen en død mann. Han er naken, øyene er fjernet, men han er nesten omsorgsfullt plassert ute i skogen. Mannen er en entreprenør som bygger ut alpinområdet i landsbyen. Hvem er det som ville myrde ham? Vi møter barna Mathias, Lucia, Diego og Oliver som leker i skogen og har sin egen klubb. Mathias er lederen og føler sterkt at noe eller noen følger med dem og vokter på dem når de er ute og leker. Disse fire har på hver sine måter utfordringer både på skolen og hjemme, men når de er sammen ute er de sterke. Vi får tilbakeblikk på et eksperiment som foregikk på 1970-tallet, der spedbarn ble isolert uten menneskelig kontakt. De fikk mat og stell, men ingen snakket til dem og de fikk heller ikke øyekontakt med noen. Mange av barna døde, men en klarte seg, og forsvant da eksperimentet ble avslørt og pleierne dømt.

Teresa og teamet hennes må samarbeide med det lokale politiet, men de opplever heller å bli motarbeidet med manglende informasjon og unnlatelser. Massimo prøver å finne tonen med Teresa, hun er en ganske streng dame, men lar seg bestikke med nydelige kaker, selv om hun har diabetes, noe han ikke vet. Teresa opplever at hun glemmer ting, hun vet av og til ikke hvor hun er. Hun går til legen og får nedslående nyheter. Landsbyen som utenfra ser ut idyllisk ut, viser seg derimot å være et sted der overgrep, familievold og gamle hemmeligheter blir dekket over slik at bildet av den koselig landsbyen ikke skal briste. Den ukjente morderen slår til igjen, men uten å drepe, «bare» å lemleste. Det haster for politiet å finne morderen før han slår til igjen.

Dette er en forfatter som det blir spennende å følge. Denne romanen er den første i en trilogi, så her er det bare å glede seg. Eksperimentet som jeg nevner har sin bakgrunn i et faktisk eksperiment som ble gjennomført av René Spitz. Forfatteren skriver om dette i etterordet. (René Spitz 1945-46)

Da jeg leste boka ble jeg minnet på krimromanene til Fred Vargas, så liker du hennes måte å skrive på er det bare å sette igang. Jeg lånte boka på biblioteket.