Jeg har hatt Årboka liggende klar for lesing en stund, men det har vært så mye panikk omkring oppgaver og alt som ikke er skrevet, langt mindre forstått, at den opplysende lesingen som årboka gir, har blitt liggende. I dag har jeg fordypet meg i oppgaveskriving, en helt nødvendig øvelse, men da jeg løftet blikket fra tastaturet så jeg den grønne boka – t.o.m. med et bokmerke ligge foran øgene mine! Hva hadde jeg merket av for senere lesing? En artikkel av Oskar Stein Bjørlykke om Å skrive for born. Lykke! Han skriver bl.a. Skjønnlitteratur for barn og skjønnlitteratur for vaksne er i sitt innarste vesen og sin eigenart det same. Han argumenterer klokt for dette og skriver både om poesi og fortelling for barn, det er til å bli oppmuntret av og lære mer om noe jeg visste litt om fra før. Han slutter vakkert med å si: …det er viktig å skrive for barn. Viktig på alle måtar. Også på den måten at ein i ei slik skriving må vere lyttande, ja føre var. Jepp! Slik er det! Det er viktig å skrive for barn, men det er like viktig å lese for barn! Lese bøker som utfordrer både barnet og den voksne, den nødvendige litteraturen som forteller oss noe vi ikke visste fra før – og om vi visste det – så i hvert fall ikke på den måten.
Bentebing's Weblog 