Ferielesing 2014

Før i tiden, før iPad og blogging noterte jeg alt jeg leste i reisedagboken slik at jeg skulle huske hva jeg hadde lest. I sommer har jeg lest mest på iPaden og plutselig ser jeg for meg at alle e-lån vil forsvinne og ferielesing 2014 vil nesten bli null. Ja, jeg kan jo la ikonet være igjen på padda, men det ser jo ikke så stilig ut – .

Ferien i år gikk til England og Wales, det meste av tiden var vi i Wales og mens vi var der leste jeg Arven fra Stonehenge av Sam Christer. Silje har skrevet en utførlig omtale – så derfor gidder ikke jeg – spennende var den boken. Det som imidlertid var spennende var at i nærheten av St. Davids var stedet der steinene til Stongehenge hentet ut, altså ved Abereiddy Bay. Se på klippene, for et slit å ta ut stein og frakte dem til Stonehenge og så sette dem opp på rett måte – det er spenning det!Abereiddy bayDen dagen vi var der regnet det, jakka var allerede våt, jeg var kald og ikke lysten på tur ut i nok et kraftig duskregn, så bildet er tatt inne fra bilen.

Jeg hadde bare med meg en bok på papir denne gangen, dristig (!) men sant… dessuten; vi var aldri langt unna en bokhandel eller et senter der det gikk an å laste opp:Jane Austen senterJeg sparer Persuation til neste år og Lines 1001 lesesirkel, i mellom tiden kan jeg jo lese Catharine, en samling av dikt, små historier og andre notater fra Jane. Jane Austen senteret ligger i Bath og deres oppgave som de sier er å fokusere på de fem årene hun bodde i byen. Det er interessant og for ihuga Austen fans er det mye kjekt som foregår der, man kan kle seg ut i tidsånden bl.a. Det ble litt i meste laget for husbonden, men da vi kom ut i den vakre byen lysnet han opp igjen. En kveldstur er heller ikke å forakte:BathDette er en av de tre broene i Europa (så langt jeg vet) som har butikker på broen.

hvorfor være lykkeligNeste bok ut var Jeanette Winterson: Hvorfor være lykkelig når man kan være normal Jeg leser nesten ikke biografier, men dette var en flott leseropplevelse. Jeg har lest et par bøker av henne tidligere: Ikke bare appelsiner og Lighthousekeeping en bok som fikk meg til å ønske meg til Nord-Skottland så raskt jeg bare kunne (har ikke kommet dit ennå…) men altså Hvorfor være lykkelig… selvbiografien der Winterson herjer med sin egen fortid, sine traumer og sine kamper – særlig med moren. Jeanette ble adoptert av ekteparet Winterson. Moren som ser det som sin oppgave å redde Jeanette fra seksualitet, syndige tanker og dårlig arbeidsmoral. Winterson prøver i ettertidens klare lys å sette morens handlinger inn i en kontekst av tidens forventninger, morens mer eller mindre lysende galskap og hennes eget ønske om å passe inn, høre til og oppleve at hun var verd å elske. Hun skriver godt, hun redigerer sitt liv og jeg leser, nyter, blir rystet og fniser innimellom. Jeg har lurt på om man burde tilpasse bokvalget etter stedet man er på? Vi bodde på Warpool Court i St. Davids og da hadde det kanskje passet bedre med en bok fra herregårds/slottsmiljø enn fra Nord-England og svært fattige forhold? For slik ser det ut:Warpool courtEn annen sak er at det blir ikke så mye lesing når været er strålende, planen er å gå tur på The Coastal Path eller bestige et vennlig fjell, som husbonden sa.coastal pathog det vennlige fjellet er Carnllidi ca 181 m.oh.CarnllidiSlik gikk no dagan og før vi visste ordet av det var vi igjen i London og på vei hjem, men ikke før vi hadde vært på National Portrait Gallery og sett en interessant utstilling av Virginia Woolf og Bloomsbury gruppen. Det var nai,nai til fotografering, men denne karen utenfor kunne jeg ikke motstå!national galleryJa, ferien var nå forsåvidt ikke slutt, men lesing i heimen er liksom noe annet. Jeg får bare bekjenne at hittil har jeg ikke lest noen bemerkelsesverdige bøker (mye lettvint møl som jeg ikke orker å skrive om), kanskje jeg skal ta en tur i egne bokhyller og se hva jeg kan finne. Kanksje Shantaram? Har fått heftige anbefalinger om denne, så tiden er kanskje inne?

Publisert i Bibliotek

I dag fikk jeg en klem

Ja, tenk i dag kom det en jente bort til meg la armene rundt meg og klemte seg inn til magen min. Dette skjedde etter en litt forkava time med eventyrlesing og skriving. Elevene satt ganske rolig under lesingen, men når de skulle hjelpe meg med å bestemme helt, venner, drømmer, fiender og oppdrag ble det mye armer og bein. Det ble ikke dårlig stemning, men det måtte noen litt bestemte forklaringer til på hva som var eventyr og hva som var virkelighet. Selv etter at dette var fastslått måtte vi skifte navn på helten fordi helten hadde en navnebror i klassen som på ingen måte ville ha noe med jenter og kjærestegreier å gjøre! Vi kavde oss videre gjennom fortellingen og kom i mål med en spektakulær redning av Sara som øyeblikkelig ble sanseløst forelsket i helten. Vi var ferdige, jeg var svett og tørst og så får jeg en kjempemageklem som gjorde godt langt inn i sjelen og jeg gikk på neste time med ny klasse og nytt mot.

Jeg er ferdig med turneen og prøver å samle noen inntrykk. Å lese eventyr for andreklassinger er en god opplevelse, de er konsentrerte selv om de sitter på stolen på hundre ulike måter (noen sitter faktisk dørgende stille). Å skrive/lage eventyr med dem etterpå speiler lærerens kjennskap og vennskap med elevene. Min lille erfaring har vist meg lærere som observerer meg og barna, lærere som hiver seg med i opplevelsen og deler øyeblikket med elevene sine og lærere som ser stolt på elevene sine når de kommer med ville og morsomme bidrag til eventyret. Jeg tenker: heldige barn som har lærere som ser elevene, heldige barn som har barnlige og begeistrede lærere! Jeg er ganske sikker på at de får mange både fysiske og andre klemmer fra elevene sine – og de har fortjent dem!

Når vi skulle lage eventyr var det påfallende at den første uka traff jeg barn som ville bruke kjente supermenn (Batman, Supermann, Super Mario) som helter. De siste klassene jeg har truffet bruker seg selv og klassekammeratene som helter, venner, fiender og folk som skal reddes. Hvorfor det? Er det BigBrother? – Realityheltene, de har jo liknende navn som oss? Eller er det behovet for å være helt, gjøre godt, bli sett som er det viktige? Jeg tror kanskje det å bli sett, å ha et bidrag er det viktigste. En av gutta sa til meg: du glemte at han skulle snorke! Jeg ba om unskyldning fordi jeg glemte dette, men jeg fikk vel en følelse av at det hjalp ikke så veldig… men neste gang… jeg lover: helten skal snorke så høyt at han/hun skremmer vettet av skurken ( hvem nå han/hun måtte være).

Publisert i lesing, Uncategorized

Årboka Litteratur for barn og unge 2010

Jeg har hatt Årboka liggende klar for lesing en stund, men det har vært så mye panikk omkring oppgaver og alt som ikke er skrevet, langt mindre forstått, at den opplysende lesingen som årboka gir, har blitt liggende. I dag har jeg fordypet meg i oppgaveskriving, en helt nødvendig øvelse, men da jeg løftet blikket fra tastaturet så jeg den grønne boka – t.o.m. med et bokmerke ligge foran øgene mine! Hva hadde jeg merket av for senere lesing? En artikkel av Oskar Stein Bjørlykke om Å skrive for born. Lykke! Han skriver bl.a.  Skjønnlitteratur for barn og skjønnlitteratur for vaksne er i sitt innarste vesen og sin eigenart det same. Han argumenterer klokt for dette og skriver både om poesi og fortelling for barn, det er til å bli oppmuntret av og lære mer om noe jeg visste litt om fra før. Han slutter  vakkert med å si: …det er viktig å skrive for barn. Viktig på alle måtar. Også på den måten at ein i ei slik skriving må vere lyttande, ja føre var. Jepp! Slik er det! Det er viktig å skrive for barn, men det er like viktig å lese for barn! Lese bøker som utfordrer både barnet og den voksne, den nødvendige litteraturen som forteller oss noe vi ikke visste fra før – og om vi visste det – så i hvert fall ikke på den måten. 

Publisert i litteratur

Det er umulig å leve uten å oppleve

Dette sa Torgny Lindgren i et intervju som takket være Elislesebabbel kom min vei. Hva opplever jeg om dagen? Lett panikk og sterk motvilje – kaotisk? – absolutt! Tiden for nestsiste samling på Litteraturformidling nærmer seg med stormskritt. Til min store skrekk og gru åpenbarte det seg – en øvelse – som skal presenteres på torsdag! Når sånt skjer er det bare å brette opp mine mentale ermer, men denne gangen har liksom knappene satt seg fast, tiden går og det er mange andre uoppsettelige ting som brått kommer for en dag. Ta ut av oppvaskmaskinen, rydde aviser ( det nå heller lite av dem disse dagene), sende en sms….

Det hender, ganske ofte, at jeg tenker at nå har jeg ingenting å meddele, ingenting å skrive om, men hvis jeg følger TL sine ord, vil jeg alltid oppleve noe. Kanskje ikke alltid noe å skrive om, men ved en nærmere kikk på opplevelsen vil den kanskje bli større og utvide seg til små fortellinger om livet. Mitt liv og andres –  og av og til om dette spennende og herlige fellesskapet som kan oppstå når mennesker og tanker møtes.

Nå tror jeg at jeg begynner å bli klar for litt mer teori, eller kaffe?

Publisert i Uncategorized

Dette fantastiske morgenlyset

Hjemmet er i midlertidig kaos (skifter kjøkken), biblioteket har fått nedskjæringer, jeg er milelangt unna å ha kjøpt alle julepresanger, tafattheten overfor nettsideprosjektet holder på å overmanne meg (igjen), treningen har gått helt i stå, jeg leser Turist av  Nirpal Singh Dhallwal en bok på Ønskebok leselisten min. Er det mer å klage over? Ja, helt sikkert, men akkurat nå er det et vidunderlig morgenlys utenfor vinduet mitt! Fjorden er blank og stille, det er -2 og litt vind, jeg nyter teen og håper at sånn som dette skal det holde seg i lange tider! Jeg leser at Anniken Huitfeldt har tatt for seg Leseåret og erklærer at det ikke er nødvendig med flere Litteraturhus for vi har jo bibliotekene! Hvis hun er rett sitert, ser det og ut til at hun vil gjøre bibliotekarene til festivalsjefer, jaja – riktig nok er det en fest å gå på jobb, men man behøver jo ikke fokusere på de ekstrordinære tiltakene hele tiden. Når vi har klassebesøk må jeg si at jeg føler meg som en festivalsjef/plasskommandant – ikke klatre i hyllene – og – tatata: her har vi lyrikken for de som trenger et kjærlighetsdikt! Joda, livet som bibliotekar er herlig mangfoldig og mer kan det bli…

Publisert i Domestics

September!

September – denne måneden der jeg tror jeg skal få hue over vannet, tid til å gjøre alt jeg har lyst til og i tillegg lese uendelige mengder med herlige bøker! In your dreams! Jeg vet jo det, men jeg tenker alltid at hvis jeg legger en liten timeplan for ettermiddager og kvelder, så burde ting falle på plass? For eksempel lesing, hvis jeg nå ikke leser mer enn en time hver kveld, burde jeg jo få tid til noe annet? Og hvis jeg bare jobber med Ønskebok ting bare litt hver dag, burde det vel bli plass til litt pusling med andre saker? Og med andre saker, mener jeg absolutt ikke rydde, vaske, støvsuge, lage mat, sove…. nei, gjøre kjekke og morsomme ting! Men jeg er så enkel å avlede! Hvis gemalen sitter og ser på TV og roper : Dette må du se! –  så styrter jeg avsted for å få med meg dette spektakulære. Går jeg da tilbake til det jeg holdt på med? Neida, her blir dama sittende og glemmer alle fikse planer. Gjennomskuer jeg ikke meg selv? Joda, men gjøre jeg noe med det? Neida, en eller annen rufsete unskyldning dukker opp i hodet – og der sitter jeg. Jeg er vel ikke slave av mine egne planer, vel?