Bentebing's Weblog

Denne boken fikk jeg av Silke forlag og med en gang tenkte jeg at denne skal jeg vente med å lese til nærmere jul, men siden vårt publikum på biblioteket allerede har begynt å spørre etter julebøker – og det er mindre enn tre måneder til jul – og jeg trengte en liten pause fra The Forsyte Saga, så var tiden inne for litt avslappende lesing. Det er nettopp det denne boka er: lett, småmorsom og en bok som jeg kan anbefale til noen som trenger en pause. Det er Magnhild som er hovedpersonen, en dame med mann, to barn, lav selvtillit, problematisk forhold til søsteren og en gjeng svært gode venninner. Det er julebrevet fra den «vellykkede» lillesøsteren som setter handlingen i gang og får Magnhild og venninne i gang med sin aksjon – ærlige julebrev. Ja, det skal jo være «ærlighet med kjærlighet» som en av venninnene sier, men denne gode intensjonen er det ikke alle som overholder. Det de ikke forutser er strømmen av likesinede som har fått mer enn nok av glansbildebrev og ikke minst medieinteressen som denne aksjonen fører med seg.

Som sagt det er lett og til dels morsomt, men for meg ble det også litt masete og Magnhild som hovedperson ble i grunnen ikke noen virkelig person, men heller forfatterens talerør for sitt prosjekt: nei, til forherligende julebrev og – hvis jeg skal være snill; problematiske  søskenrelasjoner. Søsterrelasjonen blir det orndet opp i på en svært så enkel måte, for meg var ikke den delen av romanen helt troverdig, da var det mer moro med julebrevaksjonen, her humret jeg opptil flere ganger. Nå har det vært forsket på julebrevtradisjonen og ikke minst de masseproduserte julebrevene der vi lekser opp alle familiens seire gjennom året og det er dette fenomenet forfatteren tar tak i. Det er vel og  bra men, jeg sitter igjen med en følelse av at dette har jeg lest før,  – ja det oppleves rett og slett ikke som så veldig originalt. Men som sagt: skal du slappe av, hvorfor ikke lese denne?