Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Katharina-koden

bentebing

ingen kommentarer

8. januar 2018

Jeg sier det med en gang: jeg blir ganske happy hver gang Jørn Lier Horst kommer ut med en ny bok. Jeg synes han som regel skriver god, interessant og troverdig krim. Han er ikke alltid like god, men direkte bortkastet tid er det ikke å lese hans bøker. Katharina-koden er en gammel sak som William Wisting (Horst sin helt)  ikke har klart å løse og heller ikke har klart å legge bak seg. Det er 24 år siden hun forsvant og etterlot seg en lapp med noen tall som han ennå ikke har funnet ut av. Hvert år, på dagen hun forsvant treffes Wisting og Katharinas mann Martin Haugen. Han var en tid mistenkt for forsvinningen, men hadde et solid alibi og ble tatt ut av saken. Dette året er ikke Martin Haugen hjemme når Wisting kommer på besøk og han lurer en kort stund på om Haugen også er forsvunnet på samme mystiske måte som konen. På politistasjonen kommer Adrian Stiller fra en nyopprettet cold-case gruppe som skal ta opp igjen en annen forsvinningssak fra omtrent samme tidsperiode. Nadia Krogh forsvant på vei hjem fra en fest og ingen har sett henne siden. Wisting og Stiller må samarbeide og de har forskjellige metoder som av og til krasjer. I boken møter vi også Line, Wistings datter som er journalist i VG, denne gangen som freelancer pga morspermisjon. Hun skal skrive om saken Stiller jobber med og lage Podkaster til denne. Thomas, Lines tvillingbror er også med, men hovedsakling som barnevakt for sin lille niese.

Det er faktisk mest interessant å lese om hvordan Line jobber med saken om Nadia Krogh sin forsvinning og kampen om å være først ute med en sak. Wistings gamle sak, blir mer som, ja – som en gammel sak det egentlig ikke er så interessant å finne ut av. Horst skriver bra, men kanskje ikke helt på topp denne gangen? De ihuga vil fortsette å lese bøkene hans og nysgjerrige på hva han skriver om neste gang er vel alle? Jeg leste Katharine-koden, la den fra meg en liten stund og svup der var det en annen som hadde tatt boka og satt fordypet. Takk til Gyldendal for leseeksemplar!

 

Den motvillige fundamentalist

bentebing

2 kommentarer

29. desember 2017

Det er av og til noen omveier som må til for å bli oppmerksom på en bok eller en forfatter. Jeg leste om forfatteren Mohsin Hamid og hans nye bok fra 2017 Exit West en roman som handler om flyktningkrisen. Jeg ble nysgjerrig på forfatteren og begynte å lete i bibliotekkatalogen om noe var oversatt til norsk og her fant jeg Den motvillige fundamentalist  som på norsk i 2007 og har vært nominert til Booker-prisen.

Denne korte romanen (160 s) handler om Changez, en ung pakistansk mann som kommer til USA og tar utdanningen sin på Princeton Universitet. Han får toppkarakterer og får jobb hos Underwood Samson, et analysefirma som sjekker den økonomiske statusen i firma verden over. Changez må flytte til New York og trives umiddelbart:

Jeg ble, på fire og et halvt år, aldri amerikaner, men newyorker ble jeg umiddelbart (s.31)

Mye av min tidlige begeistring for New York hang utvilsomt sammen med min begeistring for Underwood Samson (s. 32)

Changez treffer Erica en vakker, hvit, rik og populær pike som bærer på sorgen etter sin ungdomskjæreste som døde av kreft. Changez blir en nær venn av henne, men han ønsker mer, men Erica er bedøvet av melankoli og er ikke i stand til å ta imot annet enn vennskap.

Changez og hans team er på oppdrag utenlands da flyene krasjer inn i tvillingtårnene og vi får merkedagen 9/11 2001. Han ser på hendelsen på TV og opplever at han halvveis gleder seg over det som skjer, men blir forskrekket over sine egen tanker og reaksjoner. Når han er tilbake i USA opplever han at atmosfæren er anderledes. Han blir stadig kontrollert, når han er ute og reiser er det han som blir grundigst sjekket og kollegene på kontoret holder en viss avstand. Han kommer til et punkt hvor han ødelegger en stor sjanse til å bli forfremmet i firmaet og vender tilbake til Pakistan og Lahore der han underviser på universitetet og bringer sine tanker om USA og deres evne til å invadere andre land, videre til studentene.

Romanen fortelles gjennom en monolog. Changez nærmer seg en amerikaner som sitter på en kafe i Lahore og han forteller historien sin til ham. Vi hører ingenting fra amerikaneren, men hans reaksjoner blir formidlet gjennom Changez svar. Dette er en utrolig snedig måte å skrive på for spenningen opprettholdes fra første øyeblikk. Hva vil Changez med denne fortellingen, vil han bare fortelle eller har han andre planer. Er det amerikaneren som har en plan og Changez prøver å komme han i forkjøpet?

Lettlest og spennende bok med et anderledes blikk på det amerikanske.

The Hills

bentebing

2 kommentarer

28. desember 2017

Jeg har ikke lest noe av Matias Faldbakken tidligere, men da jeg via andre blogger oppdaget at dette var en bok å legge merke til lot jeg meg friste. På bokens bakside står det at restauranten The Hills er bokas midtpunkt, ja den er vel egentlig det, men den er rammen for spillet mellom de ansatte og gjestene og deres agendaer som gjør dette til en lesverdig roman.

Kelneren som forteller har arbeidet der i tretten år og det er hans observasjoner, hans bemerkninger og fobier som er det fasinerende i denne romanen. Han forteller om det daglige livet, den nødvendige diskresjon som må utøves – eller som han mener må utøves. Hans angst for å bli personlig venn med noen, med unntak av Edgar og hans lille datter Anna. Restauranten beskrives som heller sliten, men ærverdig og «fin». Her er det hovmester, barsjef, kjøkken i full sving og kelnere i diverse skikkelser. Vår kelner liker seg i rutinene, han er opptatt av å gli diskre inn i restaurantens liv og jo mindre folk legger merke til ham desto bedre. Vi får en beskrivelse av de faste gjestene og deres gjester ved de faste bordene. Det er disse observasjonene blant annet som er det mest fornøyelige og det er her vår kelner er på det skarpeste. Alt går i det gamle og kjente helt til «barnedamen» kommer inn og lager uro i rekkene. For hvem er hun, denne tiltrekkende og tilsynelatende unge damen? Kelneren sniker seg innpå henne og prøver å finne ut av dette, men hun lar ham og resten av etablissementet være i villrede. Ja, for det er ikke bare kelneren som observerer, både barsjefen og hovmesteren følger med og informasjon utveksles. Språket er spenstig og nye ordkombinasjoner som får meg til å le, dukker stadig opp. Boka ble nominert til Brageprisen 2017, vel fortjent!

Andre som har skrevet om boka er Rose-Marie og Beate

 

En moderne familie

bentebing

ingen kommentarer

14. desember 2017

Helga Flatland har fått mye oppmerksomhet for denne romanen: En moderne familie, – hun fortjener det for boka er godt skrevet, personene trer fram og vi kjenner igjen følelser som kan ramme når uventede ting skjer.

Romanen handler om familien: mor, far, tre barn i voksen alder og sjokket når foreldrene på 70 år sier at de skal skille seg. Det er klart at dette setter følelser og reaksjoner i gang. Hver av søsknene kommer til orde, først og fremst de to eldste søstrene Liv og Ellen og til slutt broren Håkon som får det siste kapittelet. Det er søsknenes reaksjoner og tilbakeblikk som er i fokus, foreldrene som setter det hele i gang er i bakgrunnen og bidrar lite til at vi forstår hva som har til at de går fra hverandre.

Liv er den eldste i søskenflokken, gift med Olaf og har to barn. Hun går omtrent i oppløsning ved denne nyheten, hun føler at det er hun som holder familien sammen og at de andre bryr seg lite om hva de nå skal gjøre med tradisjonene rundt jul og sommerferier. Dette går ut over mann og barn, ja skal det føre til en ny skilsmisse?

Ellen virker veldig kul, men når hun får komme til orde får vi innblikk i en kvinne på jakt etter å bli mor, føle tryggheten i forholdet til Simen, samboeren og akspet fra søsknene og da særlig Liv. Ellen og Liv har hatt et sterkt hat/elsk forhold gjennom hele oppveksten og det preger dem også i voksen livet.

Håkon er sistemann, åtte år yngre enn Ellen, hypersensitiv og en svært etterlengtet sønn hos foreldrene. Han hevder med stor kraft behovet for ikke å gå inn i de tradisjonelle rammene for ekteskap og samliv, til han møter Anna med de samme holdningene som han og oppdager at liv og lære er to forskjellige ting. Håkon er avspist med ett kapittel i boka, men på det tidspunktet fikk jeg følelesen av at forfatteren hadde sagt sitt og var klar til å snurpe historien sammen.

Anmelderen i VG skrev: Etter å ha lest Helga Flatlands nye roman, lurer jeg egentlig på overraskende lite. Og der er i grunnen jeg og. Jeg står fast ved at Flatland skriver godt, opplegget hennes med å la de tre søsknene fortelle sin historie er godt gjennomført og hun bruker dette til å få framdrift i romanen, men det blir litt overtydelig og engasjementet mitt flater litt ut. Det er ikke mye å le av i denne boka, bortsett fra når Olaf forteller hva han har gjort for å få Liv på banen igjen…

Liker du Flatland vil du like denne og, men kanskje ikke så godt som de andre bøkene hennes?

Jeg måtte vente lenge på boka så derfor har mange skrevet om denne bl.a.Artemisia, Tine, Beate 

Gå aldri fra meg

bentebing

ingen kommentarer

6. desember 2017

Etter å ha lest Resten av dagen av Kazuo Ishiguro fikk jeg lyst til å lese andre bøker av ham. Jeg så flere i Blogglandia snakket pent om Never let me go eller som den heter på norsk Gå aldri fra meg.

Gå aldri fra meg er en dystrere bok enn Resten av dagen og gjorde et sterkere inntrykk fordi personene boken handler om ikke har eller prøver å gjøre noen valg utover å følge sin bestemmelse. Bokens forteller er Kathy, hun tenker tilbake på årene på Hailsham sammen med vennene Ruth og Tommy. Hailsham var en idyllisk kostskole hvor de fikk vite at de var spesielle, enestående og at de hadde en bestemmelse. De brukte mye tid på kunst, leste litteratur og diskuterte. De hadde formyndere som passet på at de ikke overtrådde reglene for skolen og de hadde den mystiske Madame som kom for å se på kunstverkene de hadde laget og hun tok med seg det beste de hadde laget. Det er en varm og fin beskrivelse av fellesskapet mellom venner, småkrangling og gjenoppretting av vennskap.

Det likevel noe som skurrer, for allerede tidlig i boken får vi vite at det er noe som heter donorer og omsorgspersoner, hva er egentlig dette? Når Madame kommer så virker det som om hun er redd for dem og ikke vil se ordentlig på dem og hvertfall ikke ta i dem.

Når de er ferdige med skolen reiser de til noen hytter for å venne seg til livet utenfor skolen, men å ta seg ut i verden og oppdage nye ting sitter langt inne. Kathy forundrer seg i ettertid over hvorfor de ikke brukte mer tid på å utforske området de bodde i, hvorfor de var så knyttet hverandre og det de hadde opplevd på Hailsham. Hun velger å bli omsorgsperson og forlater vennene sine Ruth og Tommy. De mister kontakten men på en av reisene sine til et omsorgssenter treffer Kathy Ruth igjen og de gjenoppretter kontakten. De minnes dagene på Hailsham, men svært mye er forandret og kontakten blir aldri den samme.

Jeg vil ikke fortelle så mye mer om boka, men håper at flere får lyst til å lese denne. Ishiguro skriver fantastisk godt, han beskriver miljø og personer slik at de trer fram og det er nesten som om jeg har vært tilstede. Anbefales!

Rigels øyne

bentebing

1 kommentar

4. desember 2017

Dette er tredje boka om familien på Barrøy på Helgelandskysten. De andre bøkene er De usynlige og Hvitt hav,  det er særlig den første boka Roy Jacobsen har fått mye skryt for og med rette. Jeg har ikke lest bok nr. 2, men det tror jeg at jeg må gjøre nå, ikke for å få helhet i trilogien, men fordi han skriver så bra og han lar menneskene i romanene tre så tydelig fram.

Denne boka Rigels øyne handler først og fremst om Ingrid Barrøy, hun har fått et barn med Alexander en russisk krigsfange som hun reddet da skipet Rigel ble senket utenfor øyene der hun bor. Barnet Kaja er ti måneder, året er 1946, krigen er offisielt over og Ingrid begir seg ut på vandring for å prøve å finne faren til barnet. Hun møter mange mennesker både folk som oppriktig ønsker å hjelpe henne og de som har ting de ønsker å skjule. Det var mange som under krigen befant seg på begge «sider» og nå under krigsoppgjøret er det vanskelig for dem å stå fram med det de gjorde. Ingrid får hjelp til å følge sporet etter Alexander, men hun gjør også smertefulle oppdagelser og kjenner på både avmakt og sinne.

Samfunnet på 40-tallet etter krigen må ha vært svært anderledes enn vi kan forestille oss i dag. Folk var nok mer vant til at det stadig var noen på leting etter familiemedlemmer, kjente og kjære som var kommet vekk fra hverandre under krigsårene. Ingrid blir møtt med en vennlighet og omsorg som vi kanskje ikke ville finne i dag? Det er en vakker vandring gjennom Norge og innlandet som på alle måter er så anderledes fra der hun kom fra, men folk er folk noen hel ved og andre med noe råte i bånn. Det er en fin bok å lese enten du har lest begge de forrige eller du bare får lyst til å lese denne.

Tine  og Rose-Marie har også skrevet om denne.

Resten av dagen

bentebing

8 kommentarer

25. november 2017

Forfatteren av denne romanen Kazuo Ishiguro vant Nobelprisen i litteratur i år og det er en av grunnene til å lese bøkene hans, men i seg selv er denne romanen Resten av dagen en grunn til å lese, nyte og reflektere. Vi skal snakke om boka i Nordhordland Litterære Selskap så her var det bare å kaste seg over romanen. Romanen er filmatisert og jeg innbiller meg at jeg har sett filmen eller deler av den for Anthony Hopkins , som spiller hovedrollen i filmen, dukket stadig opp i hodet mitt under lesingen av boken.

Boken handler om butleren Stevens og hans liv og virke på godset Darlington. Vi møter ham når godset er kjøpt opp av en amerikaner mr. Farraday og hans nye arbeidsgiver tilbyr ham noen dager med ferie. Stevens får låne bilen hans og begir seg ut på en reise til Cornwall hvor Miss Kenton en tidligere ansatt på Darlington Hall nå bor. På veien reflekterer han over butleryrket, hva er verdighet, hva er en virkelig god butler og sammenligner seg med andre bultere han har møtt og andre han har hørt om. Han tenker igjennom sitt virke for lord Darlington og hans forhold til miss Kenton.

Vi får et bilde av en mann som levde gjennom sin arbeidsgiver uten å reflektere over om hans handlinger var riktige eller gale. Stevens mener at «hans Nåde» vet bedre enn ham i alle saker som har med verden utenfor Darlington Hall å gjøre og det gjør nok lorden og. Det viser seg at lord Darlington har, på sitt gentlemannsvis, helt tilgitt tyskerne og deres handlinger under første verdenskrig og mener at restriksjonene som Tyskland opplever i mellomkrigstiden er altfor omfattende og strenge. Han får kontakt med tyskvennlige og nazisypatisører og inviterer dem til Darlington Hall for samtaler. Stevens gjør alt han kan for å legge til rette for disse besøkene slik at arbeidsgiveren blir fornøyd, ja , han gjennom fører alle oppdrag uten å stille spørsmål ved dem. Det er først i etterpåklokskapens klare lys han ser at han burde ha reagert.

Miss Kenton kommer til Darlington Hall som husholderske og hun og Stevens har mye med hverandre å gjøre. Hun forelsker seg i Stevens, men han på sin side røper ingen følelser for henne. Han lever med alle følelser godt innknappet i vesten og dressen, men hygger seg hver kveld med en kopp kakao i stuen til miss Kenton. Ved den minste foranledning bryter han denne vanen og alle andre forsøk miss Kenton gjør for å vekke hans interesse faller i heller dårlig jord. Til slutt forteller miss Kenton at hun har truffet en mann som har fridd til henne og hun vil gifte seg med ham og flytte til Cornwall. Stevens ønsker henne lykke til, men kjenner seg nedtrykt av dette uten at han gjør noe med det. Miss Kenton som han konsekvent kaller henne, enda hun nå er mrs Benn, skriver brev til ham og han leser inn i dem en lengsel etter Darlington Hall og arbeidet der.

På veien til Cornwall leser han igjen brevene til miss Kenton og innser at han har lest for mye inn i dem, men han har avtalt å møte henne, så han gjennomfører og håper han kan overtale henne til å komme tilbake til sin gamle arbeidsplass. Han skriver hver kveld en liten rapport om dagens begivenheter, mennesker han møter, landskap han kjører igjennom og dette fører igjen til refleksjoner omkring land og folk.

Det er en betagende roman, fin og trist, med mange innfallsvinkler for samtale. Språket er så gjennomført i gammel butler-stil at jeg kjører film i hodet, med som sagt Anthony Hopkins som butler. Anbefales! Det ligger ute på Youtube et intervju med forfatteren om boken og hvorfor han skrev den, veldig interessant!

 

Berge

bentebing

4 kommentarer

21. november 2017

Jeg har ikke lest mye av Jan Kjærstad tidligere. Jeg har prøvd et par ganger, men denne ordrike forfatteren har til nå blitt for overveldende for meg. Denne gangen tenkte jeg at jeg skal komme meg igjennom denne, fordi romanen Berge hadde fått superlativene dynget ned over seg. Bokens utgangspunkt er drapet på fem personer hvor av to er profilerte Arbeiderparti ledere. Boken har tre fortellere jounalisten Ine Wang, tingrettsdommeren Peter Malm og den anklagede Nicolai Berge. Ine er en jounalist med dalende stjerne, hun har nettopp avsluttet en biografi om Arve Storefjell, en av toppene i AP og en av de myrdede. Dette mordet og mordet på datteren hans Gry får blodet til å bruse i journalistens hjerte og hjerne. Ine skriver om slutten på biografien, boken blir lansert og hun er igjen et hett navn i mediene. Hun kommer på at Nikolai Berge, en forfatter med to lite omtalte novellesamlinger bak seg og sønn av en annen AP leder, var en tid forlovet med Gry. Hun krangler seg til å få lage et portrett av Berge, men møtet blir anderledes enn hun forestiller seg.

I denne delen gir Kjærstad oss et glimt inn i mediehverdagen og hvordan det kan tenkes at man handler når det skjer dramatiske hendelser. Det er interessant og det er gjenkjennelig for oss avislesere.

Den andre fortelleren er Peter Malm. Han er anglofil, en flanør og observatør, han vil helst være anonym for slik å skjule at han ikke er en dyktig dommer. Til sin store forskrekkelse og angst blir han oppnevt som dommer i denne saken og han må tre ut av skyggene og bli tydelig. Han går langt i å finne ut hvem Nicolai Berge egentlig er. Han leser novellene hans og oppdager at her er det uoppdagede perler og en tankegang som griper inn i det store altet. Peter Malm ønsker å dømme rett, kan han frifinne Berge? Hva vil da skje?

Den siste som får ordet er Nicolai Berge, sønn av en annen og mer tilbaketruket gren av AP-familien. Kjærlighetshistorien mellom Gry og Nicolai blir beskrevet av Nicolai som et mirakuløst møte, han er overveldet av den vakre og eksotiske Gry, at hun vil ha ham! Det er Gry som avslutter forholdet og Nicolai er like knust som han var oppe i skyene så lenge forholdet varte. Nicolai forteller fragmenter av deres forhold, intervjuet med Ine Wang og den siste turen han gikk i Nordmarka der drapene fant sted. Er det han som drepte dem?

La det bare være sagt, dette er en god bok! Er det en god bok for meg? Jeg synes fortsatt at Jan Kjærstad er utrolig ordrik, det er lite plass til leseren i teksten og det blir mange detaljer. Jeg var ikke så begeistret for Ine Wang og hans fremstilling av henne, tenker en kvinne slik? Derimot synes jeg at Kjærstad skaper dybder i både Peter Malm og Nicolai Berge og gjør dem interessante. Boka bør leses, den fortjener mange lesere både fordi Kjærstad skriver godt (tross mine innvendinger) og tematisk er dette en interessant bok.

Andre som har lest og skrevet om boka er Artemisias verden , Kleppanrova  og Så rart

Bestevenn på boks

bentebing

2 kommentarer

10. november 2017

Det er noe besnærende med en bestevenn som synes det du vil er best, kjekkest og kulest hele tiden, men prøv å tenke tanken ut … kanskje ikke så stas likevel? Dette er noe av det Hanne Buch, debutant, fanger opp i bildeboka Bestevenn på boks. Boka er illustrert av Camilla Billett som har en rekke illustrasjons oppdrag bak seg. Boka handler om Helene som er sur på Anja bestevennen hennes fordi hun ikke vil leke med dukker hele tiden. Nå er de ikke bestevenner lenger og Helene går i lekebutikken for å kjøpe en bestevenn på boks. Hun finner Dukke-Lise som elsker å leke med dukker hele tiden, ja både dag og natt, istedet for skole, lesing, leke ute – hun vil bare leke med dukker. Dukke-Lise blir rasende når Helene må på skolen, gjøre lekser eller har lyst til å lese en bok. Hun vil bestemme og bestemmelsen er at de skal leke med dukker, alltid, hele tiden. Var det dette Helene ønsket seg? Helene tar grep og mye endrer seg.

Denne boken åpner opp for mange gode samtaler både av praktisk og mer filosofisk art. Da jeg hadde lest boka tenkte jeg at denne historien gir et godt eksempel på «den gyldne middelvei». Vi trenger mennesker som vi kan samhandle med, hvor vi må gi og få.

Illustrasjonene bygger rundt teksten og utfyller den gjennom stemningsskapende bilder og fanger opp Helenes humør og stemningsleie. Interiørene er svært godt laget slik at man nesten merker den tette luften som ofte er i lekebutikker og den friske luften ute når boksen går. Dette er en bok som passer å lese til en og i små og store grupper fordi illustrasjonene er store og tydelige og temaet er noe vi alle kommer i berøring med.

 

Smånissenes juleleksikon

bentebing

ingen kommentarer

7. november 2017

Det var med en viss forventning jeg åpnet Kristina Farstad Bjerkeks bok med den omfattende tittelen Smånissenes juleleksikon.   Det er et leksikon eller kanskje mer en ordbok der hvert oppslag beskriver en aktivitet knyttet til julen slik vi tradisjonelt feirer den i Norge, det vil si hvis man fjerner alt som har med kristendom og vår religiøse tradisjon og lar nissen være i fokus.

Det starter med presentasjon av smånissenes landsby, neste oppslag viser Nordpolen der de bor og de påfølgende oppslagene viser Luciafeiring, laging av dorull-nisser, julehjerte og julelenke, grøtfest, baking og mange av aktivitetene som vi kjenner igjen og som vi gjerne viser fram til kommende generasjoner.

I landsbyen bor det 242 smånisser, jeg har ikke talt alle, men de vrimler over sidene og lager mange hendelser som man kan se næremere på og snakke om. Til hver tegning er det skrevet på hva det er f.ex utslått nisse på en benk ved grøtfatet: matkoma, eller hva kan man ikke bruke krumkaker til: krumkakesklie. Jeg tipper forfatteren har tenkt litt på voksenleseren her som kanskje skal lese boka mange ganger.

Til noen ord er det knyttet en forklaring, men disse forklaringene er svært korte og litt utilfredsstillende for et nysgjerrig barn. Som voksne leseren som synes jeg det er ganske tamt når forklaringen på Julaften er uten religiøs eller kulturell tilknytning. Boken er nok ment som et minste felles multiplum når det gjelder å forklare hvordan vi på tradisjonelt vis feier jul, men her kunne både forfatter og forlag vært litt modigere. Jeg savner noen linjer om hvorfor vi feirer Luciadagen og Julaften, ikke bare hvordan, men kanskje forfatter og forlag har tenkt at det er nissen som er i fokus i julen og at tittelen på boka burde fratatt meg en hver forventning om å finne noe annet eller mer?

Blogg på WordPress.com.