Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Mørke netter i Barcelona

bentebing

ingen kommentarer

6. november 2020

Nordhordland Litterære Selskap holder på å lese seg Jorda rundt på 12 bøker og denne gangen skal vi lese Alicia Giménez-Bartlett sin bok Mørke netter i Barcelona; en Petra Delicado krim. Forfatteren har blitt omtalt som en av Spanias beste krimforfattere, men når det gjelder krim så er det få ting som får frontene til å reise seg som når det er snakk om hva som er god krim. Politiinspektør Petra Delicado blir omtalt som ironisk, sterk, reflektert, søkende og sårbar og bare det får meg til å lure på hva dette kan være. Hun har en assistent Fermín Garzón som er en heller fordomsfull person, men med et varmt og omsorgsfullt hjerte for Petra. Petra har vært gift to ganger og sverger til et ensomt og rolig liv, men likevel ender hun opp i et forhold til en heller eksentrisk psykiater i denne historien. Romanen begynner med at det blir varslet om et lik på en benk i en park. En utligger er blitt myrdet, men er det bare et tilfeldig drap? Petra og makkeren arbeider med saken og de ruller etterhvert opp et nettverk av svindel der veldedige organisasjoner er involvert. Pene borgere er ikke så pene som det ser ut til og voldelige metoder blir brukt for å tjene mest mulig penger. Den unge konstabelen Yolanda jobber på en lokal politistasjon, hun er nyansatt, men på grunn av sin lokalkunnskap og ikke minst iver blir hun med Petra og Fermín på å løse dette mysteriet. Teamet tråler seg gjennom mørke gater og områder som absolutt ikke ligger i turistløypa. Petra og Fermín går på bar mellom hvert oppdrag og de av oss som har vært litt i Spania vet at en del av kulturen er å gå på bar og «tomar algo». Petra reflekterer over livet, hendelser  og vi blir sakte kjent med henne. De andre kommer noe i bakgrunnen, men siden de kommer fra forskjellige sosiale lag har de noe å tilføre hverandre og de har repekt for hverandre.

Det er en morsom, men forglemmelig krim. Petra og Fermín har en kvikk dialog seg i mellom, jeg lo godt noen ganger. Forfatteren får frem at Spania har et klassedelt samfunn og at familien er en viktig hjørnestein i samfunnsstrukturen. Fermín har en sønn som er homofil og når han kommer på besøk med kjæresten har Fermín store problemer med å godta dette forholdet. Petra tilbyr ham å bo hos seg mens paret bor i hans leilighet. Etter noen runder med sterk tvil sier Fermín ja og denne ordningen fører med seg noen kostelige scener. Fermín og sønnen kommer til en forståelse, for farskjærligheten er like glødende selv om de ser forskjellig på ting. Det er en koselig krim, hvis man kan si det på den måten. Skal du slappe av med en krim, så hvorfor ikke denne?

 

Ulf er uvel

bentebing

ingen kommentarer

5. november 2020

Rebecca Wexelsen debuterer som bildebokforfatter med denne boka. Camilla Kuhn er en erfaren illustratør og forfatter. Ulf er uvel er en fin liten bok om å ta grep når dårlige nyheter kommer tassende. Ulf våkner og står opp, men han føler seg ikke helt bra. Han spiser frokost og går ut en tur. Han treffer tanten sin som vil at han skal bli med til stranden, men han føler seg ikke vel. Han går ned til havet der den gamle vennen hans sier at han ser litt blek ut. Kanskje han er syk? Han går til legen og legen lytter på ham og kan fortelle at han dessverre er død! Ulf synes det er veldig trist, men etter å ha tenkt seg om finner han ut at han må ha en begravelse. Han kjøper planker og spiker og kommer til å tenke på hvor godt han liker å snekre, men nå er jo det for sent å gjøre mer av det siden han er død. Han baker en kake og inviterer tanten og vennene  til begravelsen sin. Vennene kommer og alle sier kondolerer, Ulf holder en liten tale og så spiser de kake. Mens de holder på med det kommer legen og forteller at han er ikke død likevel. Doktoren får også kake sammen med de andre gjestene. Ulf inviterer dem på mer kake dagen etter for det er jo mer igjen. Alt går an når man ikke er død!

For meg ser det ut til at forfatter og illustratør har hatt et godt samarbeid og en felles forståelse av hva som er viktig i fortellingen. Det er noen lett absurde setninger her … -For en hyggelig begravelse, sier tanten. – Dette burde vi gjøre oftere…  Den voksne leseren skjønner hva tanten mener, men kanskje trengs det en forklaring her?

Camilla Kuhn lager fantasifulle og uttrykksfulle illustrasjoner som gir noe ekstra til fortellingen. Den skarpøyde leseren vil straks se at legens stetoskop er ødelagt, men samtidig er legekontoret som et skrekkabinett med løse armer, bein og tarmer som ligger slengt i bosspannene. Kuhn bruker fargene til å framheve stemningen i boka. Ulf sitt brune og grå hjem understreker følelsen av at her er det noe som ikke stemmer. Derimot er livet ute fullt av farger. Fargene kommer krypende inn til Ulf og når han finner ut at han er død og må lage til en begravelse.

Det er mye å se på og snakke om i tegningene. Kuhn har lagt inn stikkontakt i kisten slik at Ulf kan lade mobilen sin. Han har med seg puter, tepper og kosedyr og disse hverdagselementene gjør at alvoret i død og begravelse ikke blir så veldig alvorlig.  Nå vil jeg ikke anbefalt denne til lesing om noen faktisk skulle oppleve dødsfall, men den kan jo være et fint utgangspunkt for å snakke om depresjon, tap av livsmot eller at vi bare er litt lei oss en dag. Jeg vil gjerne anbefale andre bøker som Camilla Kuhn har laget, her er det mye fornøyelig! Denne boka er utgitt av Ena forlag, jeg fikk den som leseeksemplar.

Hvor er den mellomste bukken Bruse

bentebing

ingen kommentarer

30. oktober 2020

Lars Mæhle og Odd Henning Skyllingstad har laget en serie krimbøker for barnehagebarn. Denne er den tolvte i rekken og den følger en kjent oppskrift. Det er Leon og Live som er barnehagens detektiver og de går løs på mysteriene med stor energi. Barnehagen har fått besøk av en forfatter som skal lese en bok for dem. Han trenger hjelp fra tre barn og så begynner han å lese eventyret om De tre bukkene bruse. Alt går fint til den mellomste bukken skal gå over broen, for da  er plutselig bukken borte! Det blir leteaksjon med Live og Leon i spissen. De finner både det ene og det andre og endelig finner de den mellomste bukken også. Ikke minst finner de noe som gjør dagen ekstra fin.

Det er en enkel historie, men med humoristiske elementer både i tekst og tegning. Først og fremst er det energien i uttrykket som gjør dette til en trivelig bok. Forfatteren som besøker barnehagen er en lett gjenkjennelig barnebokforfatter og det er jo litt morsomt for den voksne leser. Jeg tror at disse bøkene kan bli en hit både i barnehagen og hjemme. Bøkene er utgitt av Ena forlag, jeg fikk den som leseeksemplar.

Så mørkt det ble

bentebing

ingen kommentarer

29. oktober 2020

Så mørkt det ble er en vakker bok om å være redd og om å bruke gode minner til å få mot og handlekraft igjen. De som klarer å beskrive dette gjennom tekst og bilder er forfatter Constance Ørbeck-Nilssen og illustratør Øyvind Torseter. Hovedpersonen omtales bare som Gutten. Han har vært ute og lekt, det begynner å bli mørkt og det er på tide å gå hjem. Han tar heisen, enda han vet at han ikke har lov til det uten at det er en voksen med. Heisen stanser mellom to etasjer og det blir mørkt. Gutten blir redd, han tenker på mamma som vil bli kjemperedd. Han trykker på alle knappene i heisen, men ikke den siste røde knappen. Ingenting skjer. Han kjenner det blir vanskelig å puste, veggene kryper inn på ham. Tenk om han aldri kommer ut. Han begynner å gråte, da kjenner han noen som klemmer hånden hans tre ganger. Det var bare en som klemte sånn. Pappa. Minnet om pappa fører han tilbake til det gode og trygge. De gode opplevelsene gir ham mot til å gå tilbake til virkeligheten og tykke på knappen ingen barn får røre.

Dette er en nydelig historie. Det ser så enkelt ut, men dette er en fortelling som gir mange assosiasjoner og lar meg som leser lage fortellingen om gutten, moren og den fraværende faren som likevel er så nær. Teskten klarer å formidle det klaustrofobiske ved å sitte innestengt i en heis og det vidunderlige ved det frigjørende minnet om faren og tryggheten dette minnet gir. Øyvingd Torseter lager bilder som tydeliggjør handlingen og skaper miljøer og følelser som mangfoldiggjør ordene. Teksten er så knapp som den kan bli, men det liker jeg for de gir rom til leserens tanker og bilder. Fargebruken er minimal, grått, gråblått og rødoransje, den rødoransje fargen lar hovedpunktene i bildene tre tydelig fram og understreker samtidig enkelheten i illustrasjonene. Dette er en vanskelig øvelse, men forfatter og illustratør mestrer dette på et utmerket måte. Flott bok! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Ena forlag

Arkimedes og vindmølla

bentebing

ingen kommentarer

29. oktober 2020

Hans Sande har her skrevet den femte boka om Arkimedes, Evreka og oppfinnerpappaen hennes. Arkimedes er katten til Evreka og Evreka passer på pappa. Pappa ligger i badekaret og tenker ut nye oppfinnelser mens Evreka og Arkimedes er på skolen. Arkimedes er en smart katt og har nå lært å telle til fem. Når de er ferdige på skolen for dagen går de og henter pappa for å ta han med hjem til Skorpo, men denne gangen vil han til Komlefjellet for å se på vindmølleparken. De sykler opp dit og finner døde fugler og insekt på veien. Evreka mener at pappa må finne opp en annen type vindmøller som ikke ødelegger naturen og ikke dreper fuglene. Pappa legger seg i badekaret for det er der han tenker best, mens Evreka og Arkimedes rydder opp etter middagen. Midt på natten har pappa fått en kjempeidè og setter straks i gang med å lage en flygende vindmølle. Evreka og Arkimedes er med på prøveturen, men det går langt i fra etter planen, heldigvis kan Arkimedes både klatre og telle, så de overlever turen.

Hans Sande har hatt flere illustratører med på laget når han har laget bøker om Arkimedes. Denne gangen er det Skinkeape (Marianne Gretteberg Engedal) som lager et annet , men likevel gjenkjennelig univers i fortellingen. Hans Sande har alltid et blikk på aktuelle saker i samfunnet, denne gangen er det vindmøller. Bøkene om Arkimedes handler egentlig om pappa oppfinneren som må reddes, hjelpes og understøttes på forskjellige måter. Godt for han at han har en særdeles fornuftig datter med en hjelpsom katt. Illustratøren bidrar effektivt til det ville og vidunderlige ved å bli tatt med på store og fantastiske hendelser. Denne boka har en helt annen fargeskala og det gir hele leseropplevelsen et friskt og mer intenst uttrykk. Boka er utgitt av Gyldendal, jeg lånte den på biblioteket.

Au! Sier Nora

bentebing

ingen kommentarer

16. oktober 2020

Dette er tiende bok om Nora laget av Irene Marienborg. Nora går i barnehagen, hun sykler med trehjulsykkelen sin dit. Nora liker at det går fort! Mamma prøver å roe henne ned. I barnehagen har Filip fått sparkesykkel og Filip viser Nora hvordan han bruker den. Nora får prøve den og da går det i susende fart. Dessverre er det en stein i veien og Nora fyker over sykkelen og slår seg. Nora gråter, men så får hun renset såret og plaster, det hjelper alltid. Når farmor henter i barnehagen minner hun Nora om at hun har en doktorkoffert. Nå vet jo Nora hvordan hun kan plastre, bandasjere og pleie kosedyrene sine. Det gjør Nora, veldig grundig.

Dette er nok en sjarmerende liten fortelling om Nora og hennes opplevelser i dagliglivet. Jeg tror det er nettopp disse nære, gjenkjenbare hendelsene som gjør bøkene populære og at de leses om igjen og om igjen. Teksten er kort og poengtert og bildene er enkle, men har små artige sidehistorier som gjør det utholdende å lese for den voksne leseren også. Boka er utgitt av Aschehoug, jeg lånt den på biblioteket.

Robin og planeten

bentebing

ingen kommentarer

15. oktober 2020

Johan Kaos debuterer som bildebokforfatter med denne boka. Han har fått god hjelp av illustratøren Bård Sletvold Torkildsen. Boka handler om Robin som har foreldre som skal skilles og har mer enn nok med sitt. Robin blir litt borte i alt som skal organiseres og hun vil absolutt ikke høre hva foreldrene driver på med. Robin går ut i skogen og finner en skadet planet. Den er så fin, men den må repareres. Robin tar den med hjem, den er for stor til å komme inn i huset, men garasjen er stor nok. Hun gjør seg kjent med planeten og prøver på alle måter å reparere den. Noe fungerer, mens andre ikke gjør det og hun lærer stadig mer. Hun putter batterier i planeten og forunderlige ting skjer. Foreldrene pakker og Robin flytter ut i garasjen, det er bedre å være der. Hun kobler sammen ledninger, men det skulle hun ikke ha gjort…

Kan man reparere en planet som er ødelagt? Kan man fikse en familie som holder på å splittes? Tja  og tja. Man kan i hvert fall prøve og det er nettopp dette jeg tror forfatter og illustratør vil ha oss med på i denne fortellingen. Foreldre kan bli veldig opptatt av seg og sitt når det knaker i ekteskapet og da er det lett å glemme at her finnes det andre som også blir berørt. Robin trekker seg tilbake og finner sitt eget prosjekt å jobbe med, mens foreldrene selger huset og pakker ned. Når ulykken skjer er det en oppvåkning for foreldrene og det blir en slags «happy ending». Jeg ble ikke så imponert over teksten, men illustratøren gjør boka verd å lese både for en liten og en stor. Vi får med oss både foreldrenes aktiviteter og vi følger Robin i hennes forsøk på å reparere planeten. Her er det mye å snakke om og de fargesterke bildene gjør at det dystre budskapet ikke blir så dystert like vel. Boka er utgitt av Cappelen Damm, jeg lånte den på biblioteket.

Hva i all verden!

bentebing

ingen kommentarer

13. oktober 2020

Max Estes har igjen laget en nydelig, lekker, elegant bildebok. Fra første side leder han oss gjennom farger og former som alle har et spørsmål og en eller flere spekulasjoner til – hva i all verden – kan dette være og hvorfor er det her? Vi møter slangen og musa som spekulerer på hvorfor noen steiner ligger på stranden i en rekke. De har ikke bein, men det har ikke slangen heller. Krabben kommer og lurer på hva de holder på med? Det må være en grunn til at de ligger der, mener han. Som hva da? sier de andre to. Marihøna kommer, tusenbeinet slutter seg til og etterhvert kommer den ene og den andre og alle har spørsmål og berettiget undring å komme med. Pelikanen kommer med flere steiner, for det er vel en mur de bygger? Musa blir skrubbsulten av dette her, det er egentlig hele gjengen også og dermed går de for å få seg en matbit. I mellomtiden får vi som blir igjen i boka vite hva steinene egentlig var.

Jeg leste boka første gang sammen med en seksåring. Her var det mye å se på, men hva var det med disse steinene? Bladvendinge gikk raskere og raskere for spenningen steg. Vi kom til siste side og han sa : Hva? Hæ? og så lo han høyt! En helt presis reaksjon synes jeg. For Estes bygger handlingen opp som et musikk stykke, først langsomt og dvelende, så stiger tempo og blir til et crescendo før det roer helt ned og vi sitter der med både hjerteklapp og latter i kroppen. Illustrasjonene er fargerike og flotte og dialogen er strødd omkring på sidene slik at vi må snu boka både hit og dit for å få med oss alt. En herlig opplevelse! Boka er i et stort format og fin å lese i større grupper, men jeg kjenner flere små barn som liker å slepe rundt på store, deilige bøker – dette vil nok være en av dem, tenker jeg. Boka er utgitt av Ena forlag, jeg fikk den som leseeksemplar.

Bare rør

bentebing

ingen kommentarer

25. september 2020

Det er ren lykke når det ligger en boka av Ragnar Aalbu i postkassen, sånn er det bare! Bare rør, går vakkert inn i det som forlaget omtaler som en trilogi og som jeg har vært en lykkelig leser av både gjennom Hakk o ve, Paisommer og nå Bare rør.

I denne boka møter vi brødrene Ellefsen og Tollefsen. De transporterer stolper og rør, helst rør, men de er fleksible, så  når bjørnen ringer for å be om en bjørnetjeneste, stiller de etter noen betenkeligheter opp. Bjørnen har funnet en stor stein som ligner på ham, det er kunst og derfor må den fraktes opp på et høyt fjell slik at alle kan se den. Brødrene frakter steinen opp, plasserer den i rett posisjon og er på vei ned etter endt oppdrag, da de blir stanset av en rasende ugle som forlanger at dette skremmende uvesenet blir fjernet. Ugla forteller at fuglungene blir skremt og ikke tør gå ut med denne skumle steinen hengende over seg. Brødrene er svært forståelsesfulle. De kan ikke kjøre steinen ned, men skyver den i stedet over kanten av fjellet og slik løser de problemet. Dessverre går det ikke slik de hadde tenkt. Steinen endrer retning og treffer skogen! Trær fulle av fugler og reir blir knust og ødeleggelsen er total. En slik hendelse fører til opprør og brødrene løper dypere inn i skogen for å komme unna fuglenes hevn. Der treffer de muldvarpen som har rosinboller og kan fortelle at: … det er jordhull som er greia nå. Ugla finner dem og de inngår en fredsavtale ved at bødrene bygger nye hus til dem. Det gjør de, uvanlige hus med både basseng og utsikt.

Det er fydelfullt å lese denne boka både fordi historien har fart og trøkk og at den har en tydelig undertekst til den voksne leseren. Det er mange detaljer i bildene som en kanskje ikke ser ved første gjennomlesing, men desto kjekkere å oppdage noe nytt neste gang og alle de andre gangene boka skal leses. Det er fint å kjenne igjen muldvarpen fra Paisommer og jeg tror jeg klarte å identifisere hakkespetten fra Hakk o ve. Illustrasjonene er tydelige, med store flater, delikate i fargebruken og gjør det til en estetisk nytelse å lese boka. Dette er ingen ulempe for jeg tror denne kan bli dratt fram mange ganger. Ha du ikke lest bøkene til Ragnar Aalbu, gjør det, de har mye å by på for små og store. Boka er utgitt av Ena forlag, jeg fikk den som leseeksemplar.

Lukas og Kim

bentebing

ingen kommentarer

23. september 2020

Her har vi fjerde boka om Lukas av forfatter Johan B. Mjønes og illustratør Åshild Irgens. Det har flyttet inn en jente i nabohuset til Lukas. Det snør og Lukas leker ute i hagen. Den nye jenta er også ute, men hun ser ikke på Lukas enda han prøver alt han kan av triks for å få litt oppmerksomhet. Han bygger snøborg, han aker i alle varianter, men hun kommer ikke bort. Plutselig sitter han fast i snøen! Buskene ser ut som ulver og farlige dyr, han roper – og da kommer jenta springene. Hun hjelper ham løs og sammen klatrer de opp på noe stort som skremmer ulvene. Så kommer et stort troll mot dem, hva skal de gjøre… «Trollet» vil at jente skal komme hjem til kvelds. Hun klater ned og roper til Lukas: Jeg heter Kim. Sakl vi leke igjen i morgen? Lukas ser at hagen blir hage igjen og han har fått en ny venn som vil leke igjen i morgen.

Hva er det som gjør at det er så kjekt å lese om Lukas? Vi kjenner oss igjen. Vi kjenner igjen ønske om en venn, puss fantasien kan spille oss når snøen laver ned og lager nye fasonger og former på det kjente og vi kjenner igjen gleden over å slippe unna «farer». Det er trygt, det er miljø vi kjenner – derfor kan vi lese om Lukas mange ganger. Åshild Irgens lager medskapende illustrasjoner og vi er helt med på at her skjer det magiske ting som at det dukker opp skumle ulver og en diger mammut som Lukas og Kim kan ri bort på.

Fin bok for små barn med kort oppmerksomhetshorisont. Boka kom ut i 2019 på Aschehoug, jeg lånte den på biblioteket.

Blogg på WordPress.com.