Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

det frosten tokKari Nygaard debuterte med den historiske romanen Reisen til Bella Coola som jeg synes var underholdende, men ikke særlig mer. Det frosten tok er nok en historisk roman som tar for seg konfliktene mellom nordmenn og samer, sterke kvinner og fine naturskildringer. Handlingen foregår i nord i Østerdalen året er 1811, Napoleon kriger i Europa og engelskmennene blokkerer havnene slik at matmangelen er kritisk. Det er dette som er bakteppet når vi møter bondekona Lea, mannen Erik og barna deres. Erik blir kalt ut av lensmannen for å jage vekk samene som har bygd gammer i fjellet og lar reinen beite nær deres marker.  På den andre siden treffer vi samekvinnen Marjja og hennes mann Laras. Marjja følger samenes ritualer og tro i skjul for hennes bestemor var en som helbredet. Marjja og Laras er gift i kirken, men for Marjja sin del er det den samiske tradisjonen som gjelder. Konfliktene mellom nordmennene og samene har vært der en stund, men når lensmannen setter i gang denne aksjonen er det sammen med flere menn som ikke lar seg tøyle så lett. Lensmannen blir opptatt på annet sted og overlater ansvaret til Erik som er en mann uten stor respekt i bygda. Kravet fra nordmennene om at samene skal flytte seg blir møtt med lite velvilje og mennene bestemmer seg for å slakte hele reinflokken. Det blir et blodbad uten like og Nila en av guttene på boplassen blir skadet og dør. Samene drar til Røros, der presten tar i mot dem og gir dem husly for når reinen er drept har de mistet alt de eier. Marjja og Laras reiser til Trondheim, men livet der er ikke lett for samie. Erik er ikke den samme når han kommer hjem. Han er rystet over brutaliteten de viste og skuffet over seg selv som ikke stod i mot presset fra de blodtørstige nordmennene. Både Erik og Laras dør og Lea og Marjja finner hverandre under dramatiske omstendigheter. De hjelper hverandre og et fint vennskap vokser fram. Vi blir godt kjent med både Marjja og Lea, men de andre personene blir aldri helt levende for meg. Forfatteren tar fram konfliktene mellom nordmenn og samer og viser nok en gang overgrepene som har blitt og blir gjort mot vårt urfolk. Grådighet og omtanke lever side om side og det gjør at romanen har noen flere aspekter enn ren underholdning.

 

UnnskyldDette er Ida Hegazi Høyer sin tredje bok og denne boka ble valgt som en av seks på kortlisten til Bokbloggerprisen 2014. Jeg leste denne boka som e-bok og gikk «glipp av» baksideteksten, det var helt greit. Jeg ble raskt grepet av den dystre følelsen av å bli dratt inn i et forhold som man ikke helt har styring på eller vet hvor vil føre hen. Det er kvinnen som er fortelleren, hun møter Sebastian som egentlig heter David og allerede i det første møtet knytter han en ring rundt fingeren hennes av fiskegarn i nylon. Tråden har knuter som gnager seg inn i fingeren hennes, gir så infeksjoner og vil til slutt smelte sammen med kroppen hennes – og hva skjer da? Det er denne gnagende tråden, ringen som er det gjentakende punkt for smerte, utrygghet, men og for det desperate behovet for å bli elsket og være den eneste ene.

Kvinnen er navnløs, men det er hun som er fortelleren og gjennom sine observasjoner langsomt avslører at her er det et forhold med mange usunne trekk. De flytter sammen med en gang, de planlegger bryllup, seiltur og et liv sammen. Sebastian studerer filosofi og skal bli ferdig med studiene først, men er han egnetlig student? Han får jobb i NSB. Han går på jobb, men når hun prøver å få tak i ham har han ikke noen full jobb der…han forklarer, bortforklarer, lyver når det passer slik. Hun vil egentlig ikke vite, men virkeligheten trenger seg på og katastrofen nærmer seg uungåelig.

Boken har et nydelig språk, det er insisterende og jeg ble dratt inn i fortellingen selv om det var ubehagelig å lese om dette destruktive forholdet. Det var nesten som jeg ville rope til den navnløse: «Kom deg vekk! Ikke gjør det!» – det er slike bøker som setter seg fast og blir husket. Ubehaget ved å lese denne romanen er sterkere enn opplevelsen av boken som er en solid forfatterprestasjon. Jeg er delt når det gjelder hva jeg synes om boka, den er som sagt svært godt skrevet, den setter seg fast, og forfatteren gjennomfører prosjektet sitt på en overbevisende måte. Det er den gode siden, men personlig hadde jeg ikke særlig godt av å lese denne. Så blir spørsmålet: er det forfatterens evne til gjennomføring av romanen vi skal bedømme eller er det min opplevelse som skal veie tyngst? Jeg er fortsatt delt…

 

Neptunseminaret 2015 kom og gikk, det var utrolig kjekt å være med på og foredragsholderne var interessante, hver og en.

Jan Holmquist fra Guldborgsund bibliotekene i Danmark snakket om 23 mobile ting. Jeg som oppdaget bloggingens herligheter etter 23 ting kurset, ble jo i ganske fyr og flamme helt til jeg så en tweet om at dette passet for hele personalet med unntak av de som går av med pensjon om ett år. Hallaien! Aldersdiskriminering! Jeg som er i min beste alder har tenkt å holde meg oppdatert på alle plattformer til deg tar repern, skulle jeg ikke da stille kursing disponibelt til hele personalet uansett alder?

Åse Kristine Tveit fra Høgskolen i Oslo og Akershus snakket om ungdomslesevaner, når de leser hva foretrekker de? e-bok eller p-bok? Det er interessant å notere at en av kommentarene når det gjaldt papirboka var at: … vel, du må jo bla… Hm, ja, det kan jo virke slitsomt, når det eneste e-boka krever er at du skyver. Ingeborg Mjør snakket i samband med bildeboklesing om bladvendingens dramaturgi. Denne går på et vis tapt i det siden skyves og den feiende, blafrende bladvendingen ikke er der lenger. Også var det denne herlige kommentaren: du kan klemme en papirbok hardere når det blir spennende! Slike undersøkelser er interessante og tankevekkende for det gir oss som formidlere noen tanker og ideer om hvor våre unge lesere befinner seg og hva vi kan gjøre for å møte dem der de er.

Birgitte Kleivset, Universitetet i Agder hadde et forfriskende innlegg om å utvikle samsvar mellom ut- og inngangskompetanse i sektorene. De har utviklet Kildekompasset og stiller det betimelige spørsmålet om studentens behov er bibliotekets utfordring? Jo, absolutt, men som leder for et lite bibliotek har jeg noen betenkeligheter. Vi opplever stadig at studenter kommer med en laaaang pensum, de skal låne alt! Jeg prøver å si at det er en viss lånetid på dette, men nix det øret hører de ikke på. Bøkene kommer i mengder og resultatet er fornyinger og ny lån osv. Tenk om «noen» kunne delt opp pensumlista eller hjulpet dem med å prioritere i lista? Kanskje det er en feil innlæring og at de det gjelder har en eller annen form for samle/høste- mani eller at det er en slags student-sjuke? Hva vet jeg?

Forøvrig forkynte Kleivset at man må ta tak i sin nerdethet og stå fram! Det er ingen skam! Flott dette her, jeg ble veldig inspirert av  dagen og har lyst på mer! Takk til hele gjengen både på taler stol og i kulissene!

 

i tynn luftForfatteren Jon Krakauer er kanskje mest kjent for boka og filmen Inn i villmarken. Jeg så filmen fordi sønnen min sa at «denne må du bare se». Filmen var gripende og trist, men nydelig på sin måte og gjorde inntrykk. I tynn luft fikk jeg tilsendt av Pax og jeg som nesten ikke leser fagbøker… Ja, så feil kan man ta, for denne boka er like spennende som en krim – bortsett fra at vi vet resultatet…

Jon Krakauer er selv klatrer og kjenner historien til det internasjonale klatrermiljøet godt. Han får i 1996 anledning til å være med på en ekspedisjon til Mount Everest med Robert Hall som leder og en rekke andre personer med stor klatreerfaring. Krakauer skal skrive en artikkel for tidsskriftet Outside Magazine om erfaringen med å reise med en kommersiell ekspedisjon. De blir kalt kommersielle fordi deltakerne må betale på tusenvis av dollar eller euro for å få være med, i motsetning til andre som reiser på lavbudsjett og ikke har samme tilrettelegging for deltakerne. Boken gir en beskrivelse av klatringens historie, de uttallige forsøkene på å bestige «the seven summits» – fjell over 8000 meter og den stadige pågående diskusjonen om hvor mye man skal belaste den sårbare naturen i fjellområdene. Han skriver om de forskjellige deltakerne og deres grunner for å delta i ekspedisjonen og om de andre ekspedisjonene som er der samtidig som dem. Han trekker fram sherpaenes innsats for å få fram mat, telt, oksygen og hvordan de bærer alt utstyret opp til de fire forskjellige leirene som er etappene klatrerne bruker,  for at de vestlige deltakerne skal klare å nå toppen. Det er som sagt så spennende at jeg ble sittende å lese så lenge og ofte jeg kunne. Aftenpostens  anmelder beskriver boka som en dokuthriller, jeg er enig og selv om jeg er en sofagris og ikke kunne falle meg inn å bestige noe som helst, så er drivet i denne boka intenst og medrivende.

Da boka kom ut ble det mye debatt og beskyldninger mot både Krakauer og ledelsen av ekspedisjonen. Boka har både forord og et etterord av forfatteren som oppsummerer og forklarer noe av raseriet boka utløste. Det er og et etterord av forfatter, journalist og fjellklatrer Jon Gangdal som bl.a. trekker fram sherpaenes umenneskelige påkjenninger og nødvendigheten av å anerkjenne deres innsats. Jeg må bare få anbefale denne boka, sofagris eller friluftsmenneske – den er vel verdt å lese!

En-overflod-av-KatherinerHar du lest bøkene til John Green? Eller sett filmen Faen ta skjebnen? Noen av bøkene hans er skikkelige grinebøker, men denne boka kan få deg til å le høyt! Colin Singleton, vidunderbarn og veldig opptatt av anagrammer har nettopp blitt dumpa av kjæresten Katherine. Saken er at dette er den nittende Katherine som han er sammen med og det å stadig bli dumpa har ført han inn i en krise av depresjon og tiltaksløshet. Colin tar med seg bestekammeraten Hassan ut på tur for å finne tilbake til gleden over livet. De kjører i Colin sin gamle bil, Satans likbil og kommer til Kentucky der de treffer Lindsey Lee Wells, kjæresten Collin (går også under betegnelsen Den Andre Collin – DAC), og moren hennes. Colin og Hassan får jobb hos moren, de skal intervjue alle som har arbeidet på fabrikken deres for å samle informasjon om tiden som var, da «hele byen» var ansatt på fabrikken. Når de ikke arbeider med dette, bruker Colin tida til å tenke tilbake på forholdene han har hatt til hver av de nitten Katherinene. Han regner og kalkulerer og prøver å finne en formel på hvordan man kan forutse risikoen for å bli dumpa eller hvordan et forhold kan utvikle seg. Møtet med Lindsey og hennes nærmiljø gir Collin og Hassan nye perspektiver på livet og tilværelsen, noe som jeg tror/håper fører til at de forandrer kurs og ser at det mer i livet enn øyeblikkets tilfredsstillelse.

Jeg ble veldig betatt av fortellermåten til John Green. Han går tett på personene sine og lar dem vise seg som både kule og sårbare. Jeg har lest flere unge bokmeldere som digger bøkene hans, jepp han fortjener jubel! Denne boka  er en flott fortelling om å akseptere seg selv og om vennskap.

LykkeravnenePaul Durham debuterte med denne boken som skal bli en trilogi om Siv og vennene Folly og Kasper. Siv Kvede bor i Svartlågsbyen sammen med sin mor Ebba som driver smykkebutikken Sørgepila. De og innbyggerne i Svartlågsbyen er underkuet av jarlen og hans menn, det er stadige regler om hvordan man skal oppføre seg og hva som er lov og ikke. Siv har hørt historier om myrslasker – veldig skumle og farlige monstre og om lykkeravnene som er beryktede røvere. Disse har ikke vært sett i landsbyen på mange år, men tidene er i forandring og det er mye som tyder på at de har kommet tilbake. Jarlen tror at han bare kan vedta at de ikke er der, men Siv og vennene hennes skjønner at her må alle gode krefter forenes for å bekjempe monstrene. – og lykkeravnene, er de egentlig så blodtørstige og voldelige som ryktet vil ha det til? Siv får virkelig prøvd seg i skumle og utfordrende prøvelser.

Dette høres svært forutsigbart ut, men jeg koste meg virkelig med denne boka. Jenter som helter er toppers, de viser både redsel og mot og er ofte mer gjenkjennelige som personer enn mange guttehelter. Jeg ble som sagt veldig begeistret for denne boka, det er en slags fusjon mellom Kaaberbøl møter Eddings og litt til. Jeg har anbefalt denne til barn på mellomtrinnet og boka har blitt godt mottatt. Boka er lettlest, spennende og jeg gleder meg allerede til neste bok! Takk til Aschehoug for leseeksemplar.

hekla myterEli Fossdal Vaage debuterte med denne lyrikksamlingen i 2014. Biblioteka pleier å få lyrikksamlinger i kulturfond ordningen og vi greier oss som regel med det. Denne samlingen derimot hadde vi mange spørsmål etter, venteliste og utålmodige lånere slik at vi endte opp med å kjøpe inn et ekstra eksemplar. Jeg ble veldig nysgjerrig på denne boka, hva har Vaage å melde som får folk til å lese og snakke om diktene hennes?

Temaet er kvinner og kvinneliv, formødre og forfatteren sine egne refleksjoner over livet som kvinne. Jeg lurte litt på om hun var inspirert av Ruth Lillegraven sitt prosjekt Urd, men hun har sin helt egen stemme og et annet utgangspunkt. Mens Urd er en «roman» er Hekla myter dikt med en felles tematikk, hvor de ulike seksjonene er knyttet sammen, mens enkelte dikt står fint for seg selv. Det er vakkert, det er visuelt og boka kom med på Bokbloggprisen sin langliste i dag! Jeg håper den får et stort publikum for det fortjener den!

Svoem-med-dem-som-druknerLars Mytting fikk bokhandlerprisen for denne romanen og den har vært etterspurt på biblioteket. Jeg har stått pent i kø for å låne den og heldigvis rett før juleferien ble det min tur. Jeg spurte forrige låner om hun likte boken og hun sa: den var rar, spesiell, men jo jeg likte den.

Boken handler om Edvard Hirifjell som vokser opp på gården til bestefaren etter at foreldrene hans omkom i Frankrike på en reise. Han får ikke vite så mye om dem før bestefaren dør, men da begynner han å grave i gamle brev, får besøk av gamlepresten og finner ut at familielivet var mer innfløkt enn han hadde forestilt seg. Han reiser til Shetland for å finne opplysninger om bestefarens bror, Einar, som var møbelsnekker og bodde en periode i Frankrike før han flyttet eller rømte til Shetland. Han oppdager at hans mor var datter til Einar og at hennes mor døde i Ravensbruch. Moren til Edvard reiste til Norge for å finne Einar og få svar på hva som egentlig hendte da han forsvant fra Frankrike. Edvards søking fører ham først til Shetland der han treffer Gwen, en kvinne som motvillig gir ham opplysninger og viser forbindelsen mellom Einar og hennes bestefar. Edvard blir flere ganger advart mot å trenge inn i denne floken, men han vil finne sannheten, selv om den kan være smertefull.

Boken har blitt omtalt av flere bokbloggere, anmeldt både her og der og selv om den har blitt priset er ikke alle omtaler panegyriske. Det er det for så vidt ikke grunn til heller for selv om det er en bok jeg gjerne anbefaler så er det for mange overtydeligheter, litt omstendelig her og der og en slutt som ble noe vag for meg. Jeg ble fanget av boka fordi den er spennende, relasjonene er like komplekse som de kan være i virkeligheten og Mytting skriver om naturen og elementene så de trer tydelig fram, det er flott gjort! Skal den være med i mine nomineringer til Bokbloggprisen, ja – det skal den nok for dette er en god bok, men som nr. 1 blir det nok ikke…

det Alice glemtePå biblioteket kjøpte vi inn den første boka til Liane Moriarty Ektemannens hemmelighet. Den boka har jeg aldri vurdert å lese siden den går helt av seg selv og trenger ingen formidling – forsiden sier alt. Jeg fikk en e-post fra Pantagruel som lurte på om jeg ville lese Det Alice glemte og tja, hvorfor ikke? Boka handler om Alice som er supereffektiv husmor, i ferd med å bli skilt fra Nick og tre barnsmor. Hun er på treningssenteret da hun faller ned av steppen og slår hodet slik at hun pådrar seg hukommelsestap – og glemmer alt som har skjedd de siste 10 årene. Når ambulansen kommer forteller hun at hun er gravid og venter sitt første barn. Når hun ser på magen sin, ser hun at dette er en mage som må ha født flere barn (mange strekkmerker). Søsteren Elisabeth kommer til sykehuset og Alice ser at hennes flotte søster har blitt tykkere og eldre – dette forstår hun ikke! Alice tror at hun lever i 1998, men saken er at året er 2008 og Alice fra 1998 har utviklet seg i løpet av disse årene til en travel, travel, travel mor med perfeksjon i blikket.

Søsteren Elisabeth er barnløs og hun er den andre stemmen i boka. Hun går i terapi og psykologen har sagt at hun skal skrive dagbok. Dagboksnotatene forteller om Elisabeth sine observasjoner av Alice, tanker omkring barnløshet (de ufruktbare) og hva kampen for å bli gravid gjør med henne og ekteskapet med Ben. Alice får sjokk når hun oppdager at hun og Nick skal skilles, hun får et nytt når hun treffer barna sine igjen – hun husker dem overhodet ikke. Faren til Alice døde da hun var liten og moren falt helt sammen. En nabo kom og hjalp dem og Frannie ble etterhvert reservebestemor og et viktig medlem i familien. Moren er nå gift med Nicks far – noe Alice synes er helt merkelig. Frannie bor i en aldresbolig og skriver blogg om livet der og «familien» sin. Hun har noen følgere som skriver kommentarer til postene – ganske vittig. Alice oppdager også at hun har en ny kjæreste, Dominick som er rektor på skolen der barna hennes går. Hun ser at hun har utviklet seg til en person hun ikke ville likt noe særlig, men alt er så uvirkelig og hun strever med å få grep på livet sitt.

Dette er en underholdende bok. Jeg har heldigvis ingen erfaring med hukommelsestap, men kan ane at det må være svært ubehagelig.  – Og, jada Alice får tilbake hukommelsen, men har denne turen tilbake i tid gjort noe med henne? les så får du se. Skal du lese noe avslappende, bare kos – ja, så hvorfor ikke prøve denne. Boka skal komme ut i januar 2015.

svik 1938Kjell Westö vant Nordisk Råds Litteraturpris 2014 for denne romanen. Etter å ha lest den så langsomt som mulig er det bare å bøye seg i støvet – det er en nytelse fra begynnelse til slutt. Jeg har ikke lest noe av Kjell Westö tidligere, men det er åpenbart at jeg må lese mer av ham. Svik 1938 handler om fru Mathilda Wiik som begynner som sekretær hos advokaten Claes Thune. Han kommer fra den øvre middelklassen og har fortsatt kontakt med sine venner fra skoletiden gjennom onsdagsklubben. En kveld onsdagsklubben har møte hører Mathilda Wiik en stemme som får minnene fra fortiden til å dukke opp på en påtrengende måte. Vi får litt etter litt avslørt at hun ble regnet som en deltaker på den røde siden under den finske borgerkrigen fordi foreldrene hennes var med der. Hun ble satt i en fangeleir og utsatt for både sult og fysisk og psykisk undertrykkelse. På Thunes kontor hører hun igjen stemmen til Kapteinen, mannen som misbrukte henne i leiren. Miljafrøken invaderer hodet til Mathilde og lager et farlig rot i tankene hennes. Mathildas mann har forlatt henne for flere år siden, men hun holder fast på frue-tittelen, det ga en viss beskyttelse i samfunnetpå den tiden. Mathildas lillebror Konni har et voldsomt temperament, men er samtidig en talentfull musiker noe som skaffer ham jobber, men på grunn av temperamentet hender det og at han mister dem. Mathilda bekymrer seg for ham og hun låner ham penger når det kniper.

        Hun så bildet fra barnehjemsgården igjen, snøfallet, de våte fillene i Konnis hår, den altfor store jakken og den møllspiste, hullete genseren, øynene som var både harde og triste på samme tid.
Hun forsøkte å tenke gode tanker.
Det hadde gått bra med Konni og henne. Det var slik man måtte se på det. Det var så mange som sultet ihjel den gangen eller ble skutt, men Konni og hun hadde klart seg og skffet seg gode yrker og levd som frie, respekterte mennesker.

I løpet av året blir det klart at vennene i onsdagsklubben ser på Hitler og Tysklandsutvikling på svært ulike måter. Thune er liberal og opplever den begynnende undertrykkingen av jødene som svært ubehagelig. En av medlemmene i klubben er forfatteren Jori. Han er jøde og vandrer ut og inn av en psykiatrisk klinikk som Robert Lindemann – et annet medlem i klubben driver. Lindemann har «stjålet» Thunes kone Gabi og Thune er nesten lamslått av sorg over at hun har forlatt ham. Thune og fru Wiik er svært ensomme mennesker og snakker mer fortrolig med hverandre enn de begge hadde forventet. Det er likevel store ulikheter mellom deres verdner og fordi de begge er sky og reserverte skaper dette også avstand.

Romanen beskriver svik på mange måter. Mennesker har blitt sveket, ideer og rettferdighet. Westö lar oss bli kjent med mennesker som har mange sider, både sterke og svake. Han beskriver særlig de to hovedpersonene med stor omsorg og gjennom romanen blir de levende for oss. Kan jeg annet enn å anbefale denne? Nix.