Bentebing's Weblog

Hekla myter

bentebing

12. januar 2015

Eli Fossdal Vaage debuterte med denne lyrikksamlingen i 2014. Biblioteka pleier å få lyrikksamlinger i kulturfond ordningen og vi greier oss som regel med det. Denne samlingen derimot hadde vi mange spørsmål etter, venteliste og utålmodige lånere slik at vi endte opp med å kjøpe inn et ekstra eksemplar. Jeg ble veldig nysgjerrig på denne boka, hva har Vaage å melde som får folk til å lese og snakke om diktene hennes?

Temaet er kvinner og kvinneliv, formødre og forfatteren sine egne refleksjoner over livet som kvinne. Jeg lurte litt på om hun var inspirert av Ruth Lillegraven sitt prosjekt Urd, men hun har sin helt egen stemme og et annet utgangspunkt. Mens Urd er en «roman» er Hekla myter dikt med en felles tematikk, hvor de ulike seksjonene er knyttet sammen, mens enkelte dikt står fint for seg selv. Det er vakkert, det er visuelt og boka kom med på Bokbloggprisen sin langliste i dag! Jeg håper den får et stort publikum for det fortjener den!

Svøm med dem som drukner

bentebing

4 kommentarer

31. desember 2014

Lars Mytting fikk bokhandlerprisen for denne romanen og den har vært etterspurt på biblioteket. Jeg har stått pent i kø for å låne den og heldigvis rett før juleferien ble det min tur. Jeg spurte forrige låner om hun likte boken og hun sa: den var rar, spesiell, men jo jeg likte den.

Boken handler om Edvard Hirifjell som vokser opp på gården til bestefaren etter at foreldrene hans omkom i Frankrike på en reise. Han får ikke vite så mye om dem før bestefaren dør, men da begynner han å grave i gamle brev, får besøk av gamlepresten og finner ut at familielivet var mer innfløkt enn han hadde forestilt seg. Han reiser til Shetland for å finne opplysninger om bestefarens bror, Einar, som var møbelsnekker og bodde en periode i Frankrike før han flyttet eller rømte til Shetland. Han oppdager at hans mor var datter til Einar og at hennes mor døde i Ravensbruch. Moren til Edvard reiste til Norge for å finne Einar og få svar på hva som egentlig hendte da han forsvant fra Frankrike. Edvards søking fører ham først til Shetland der han treffer Gwen, en kvinne som motvillig gir ham opplysninger og viser forbindelsen mellom Einar og hennes bestefar. Edvard blir flere ganger advart mot å trenge inn i denne floken, men han vil finne sannheten, selv om den kan være smertefull.

Boken har blitt omtalt av flere bokbloggere, anmeldt både her og der og selv om den har blitt priset er ikke alle omtaler panegyriske. Det er det for så vidt ikke grunn til heller for selv om det er en bok jeg gjerne anbefaler så er det for mange overtydeligheter, litt omstendelig her og der og en slutt som ble noe vag for meg. Jeg ble fanget av boka fordi den er spennende, relasjonene er like komplekse som de kan være i virkeligheten og Mytting skriver om naturen og elementene så de trer tydelig fram, det er flott gjort! Skal den være med i mine nomineringer til Bokbloggprisen, ja – det skal den nok for dette er en god bok, men som nr. 1 blir det nok ikke…

Det Alice glemte

bentebing

ingen kommentarer

11. desember 2014

På biblioteket kjøpte vi inn den første boka til Liane Moriarty Ektemannens hemmelighet. Den boka har jeg aldri vurdert å lese siden den går helt av seg selv og trenger ingen formidling – forsiden sier alt. Jeg fikk en e-post fra Pantagruel som lurte på om jeg ville lese Det Alice glemte og tja, hvorfor ikke? Boka handler om Alice som er supereffektiv husmor, i ferd med å bli skilt fra Nick og tre barnsmor. Hun er på treningssenteret da hun faller ned av steppen og slår hodet slik at hun pådrar seg hukommelsestap – og glemmer alt som har skjedd de siste 10 årene. Når ambulansen kommer forteller hun at hun er gravid og venter sitt første barn. Når hun ser på magen sin, ser hun at dette er en mage som må ha født flere barn (mange strekkmerker). Søsteren Elisabeth kommer til sykehuset og Alice ser at hennes flotte søster har blitt tykkere og eldre – dette forstår hun ikke! Alice tror at hun lever i 1998, men saken er at året er 2008 og Alice fra 1998 har utviklet seg i løpet av disse årene til en travel, travel, travel mor med perfeksjon i blikket.

Søsteren Elisabeth er barnløs og hun er den andre stemmen i boka. Hun går i terapi og psykologen har sagt at hun skal skrive dagbok. Dagboksnotatene forteller om Elisabeth sine observasjoner av Alice, tanker omkring barnløshet (de ufruktbare) og hva kampen for å bli gravid gjør med henne og ekteskapet med Ben. Alice får sjokk når hun oppdager at hun og Nick skal skilles, hun får et nytt når hun treffer barna sine igjen – hun husker dem overhodet ikke. Faren til Alice døde da hun var liten og moren falt helt sammen. En nabo kom og hjalp dem og Frannie ble etterhvert reservebestemor og et viktig medlem i familien. Moren er nå gift med Nicks far – noe Alice synes er helt merkelig. Frannie bor i en aldresbolig og skriver blogg om livet der og «familien» sin. Hun har noen følgere som skriver kommentarer til postene – ganske vittig. Alice oppdager også at hun har en ny kjæreste, Dominick som er rektor på skolen der barna hennes går. Hun ser at hun har utviklet seg til en person hun ikke ville likt noe særlig, men alt er så uvirkelig og hun strever med å få grep på livet sitt.

Dette er en underholdende bok. Jeg har heldigvis ingen erfaring med hukommelsestap, men kan ane at det må være svært ubehagelig. – Og, jada Alice får tilbake hukommelsen, men har denne turen tilbake i tid gjort noe med henne? les så får du se. Skal du lese noe avslappende, bare kos – ja, så hvorfor ikke prøve denne. Boka skal komme ut i januar 2015.

Svik 1938

bentebing

1 kommentar

9. desember 2014

Kjell Westö vant Nordisk Råds Litteraturpris 2014 for denne romanen. Etter å ha lest den så langsomt som mulig er det bare å bøye seg i støvet – det er en nytelse fra begynnelse til slutt. Jeg har ikke lest noe av Kjell Westö tidligere, men det er åpenbart at jeg må lese mer av ham. Svik 1938 handler om fru Mathilda Wiik som begynner som sekretær hos advokaten Claes Thune. Han kommer fra den øvre middelklassen og har fortsatt kontakt med sine venner fra skoletiden gjennom onsdagsklubben. En kveld onsdagsklubben har møte hører Mathilda Wiik en stemme som får minnene fra fortiden til å dukke opp på en påtrengende måte. Vi får litt etter litt avslørt at hun ble regnet som en deltaker på den røde siden under den finske borgerkrigen fordi foreldrene hennes var med der. Hun ble satt i en fangeleir og utsatt for både sult og fysisk og psykisk undertrykkelse. På Thunes kontor hører hun igjen stemmen til Kapteinen, mannen som misbrukte henne i leiren. Miljafrøken invaderer hodet til Mathilde og lager et farlig rot i tankene hennes. Mathildas mann har forlatt henne for flere år siden, men hun holder fast på frue-tittelen, det ga en viss beskyttelse i samfunnetpå den tiden. Mathildas lillebror Konni har et voldsomt temperament, men er samtidig en talentfull musiker noe som skaffer ham jobber, men på grunn av temperamentet hender det og at han mister dem. Mathilda bekymrer seg for ham og hun låner ham penger når det kniper.

Hun så bildet fra barnehjemsgården igjen, snøfallet, de våte fillene i Konnis hår, den altfor store jakken og den møllspiste, hullete genseren, øynene som var både harde og triste på samme tid.
Hun forsøkte å tenke gode tanker.
Det hadde gått bra med Konni og henne. Det var slik man måtte se på det. Det var så mange som sultet ihjel den gangen eller ble skutt, men Konni og hun hadde klart seg og skffet seg gode yrker og levd som frie, respekterte mennesker.

I løpet av året blir det klart at vennene i onsdagsklubben ser på Hitler og Tysklandsutvikling på svært ulike måter. Thune er liberal og opplever den begynnende undertrykkingen av jødene som svært ubehagelig. En av medlemmene i klubben er forfatteren Jori. Han er jøde og vandrer ut og inn av en psykiatrisk klinikk som Robert Lindemann – et annet medlem i klubben driver. Lindemann har «stjålet» Thunes kone Gabi og Thune er nesten lamslått av sorg over at hun har forlatt ham. Thune og fru Wiik er svært ensomme mennesker og snakker mer fortrolig med hverandre enn de begge hadde forventet. Det er likevel store ulikheter mellom deres verdner og fordi de begge er sky og reserverte skaper dette også avstand.

Romanen beskriver svik på mange måter. Mennesker har blitt sveket, ideer og rettferdighet. Westö lar oss bli kjent med mennesker som har mange sider, både sterke og svake. Han beskriver særlig de to hovedpersonene med stor omsorg og gjennom romanen blir de levende for oss. Kan jeg annet enn å anbefale denne? Nix.

Oslo Noir

bentebing

ingen kommentarer

16. november 2014

Det er stas når det er mulig å kombinere jobbutfordring og nysgjerrighet, noe som var tilfelle med Aslak Nore sin andre bok, Oslo Noir. De ansatte i Biblioteka i Nordhordland skal presentere bøker for hverandre og da skal vi ha lest minst to k-fond bøker og vi bør helst ikke ha valgt dem selv. Det var ingen tung plikt å lese Nore sin bok og siden jeg har vært nysgjerrig på denne forfatteren var det bare å kaste seg ut i det. Det gikk litt tregt i starten, det er mange personer som skal introduseres og det tok tid før historien tok tak i meg, men jeg får vel innrømme at denne helgen har jeg vært heller usosial. Jeg har levd meg inn i Oslo, juni – juli midt på 90-tallet med kjøp og salg av ecstasy og hvitvasking av penger. Det er Peter Wessel som er hovedpersonen. Peter som er planleggeren, tenkeren, den som er forberedt og som tenker framover – men ikke alltid. Vi møter vennen Omar, argentineren Alex som er bror til Sonia – Peters kjæreste, Ida – Peters søster, Isma – venn av Abdul som var Idas kjæreste. Historien skifter på å fortelles ut i fra deres synsvinkel og dette gir et spesielt driv som gjør at – ja, man er ikke særlig sosial når historien tar av og jeg sitter der og håper at ingen flere dør. Dette er en fortelling der mennesker og hendelser er knyttet tett sammen, byen virker ikke så stor for er man i et miljø så har man kontakter både her og der.

Peter, Morten og Omar tagger T-banen, de reiser opp til endeholdeplassen, gjør sine piece og stikker av på ski! De tre har hengt sammen lenge og det første kapitlet gir oss et innblikk i dette vennskapet. Boka gjør et hopp tre år fram i tid og vi har kommet til juni 1997. Det er varmt i Oslo, det er party på beste vest og det er dop i mengder. Det er her vi møter Ida som er kjæreste med Abdul, hun blir overtalt av venninnen til å bli med på fest hos CC. Ida knipser for første gang, en skremmende opplevelse og hun opplever at Abdul blir borte. En pakke med ecstasy kommer på avveie og det jakten på denne pakken som fører til overdosedrap, mishandling og jakt på bakmenn.

Det er spennende, heseblesende og jeg tror jeg får en lett jobb med å presentere denne for andre. Takk til Aschehoug for boka.

Passasjer

bentebing

ingen kommentarer

10. november 2014

Jobb-utfordring: les en k-fond bok du tror ingen andre kommer til å lese! OK! Biblioteka i Nordhordland har et bokpresentasjonsmøte i desember hvert år. Da utfordrer vi hverandre til å presentere bøker som andre velger for oss eller vi blir utfordra til å velge en bok «utenfor allfarvei» så og si. Dette gjør vi for å bli kjent med litteratur som ikke er blandt bestselgerne, på lånetoppen eller på andre måter lett å pushe på folk. Mitt valg var Rannveig Revhaug sin bok Passasjer, utgitt på Flamme forlag, 2014. Jeg var ganske sikker på at jeg skulle slite meg gjennom 50 sider, for så å gi opp og legge boka fra meg, men neida, jeg leste alle de 143 sidene. Hvorfor? Dette er en samling tekster som beskriver en enslig kvinne i tretti årene med en spesiell evne til å registrere og skrive ned de daglige trivialitetene som vi nesten ikke legger merke til. Jeg har sjekket nettsiden til forlaget og der finner jeg noen av tekstene som små «reisebrev». Noen av tekstene er uten punktum, mens andre flommer over av dem noe som gjør leseropplevelsen ganske stakkato, men også rytmisk og suggererende. Forfatteren skriver ned telefonsamtaler med det offentlige, værmelding, reiser med avising av flyet, bilturer der hesjer, høyballer, postkasser, låver, hus i skråninga fyker forbi og det gjentar seg og gjentar seg – helt til de faktisk er framme. Det er annerledes måte å fortelle om en tilværelse på, sett innefra på et vis. Boka krever at du gidder å lese de samme ordene mange ganger, nesten identiske setninger og rare vrangforestillinger – som innimellom er nesten hysterisk morsomme. Jeg hadde ikke trodd at jeg gadd, men det gjorde jeg! Det er faktisk en bok jeg er glad for at jeg leste. Rar, men inderlig på sitt vis.

Marmor

bentebing

4 kommentarer

1. november 2014

Toril Brekke har skrevet en spesiell slektsroman med Oslo og Akerselva og mennesker som bodde der i tiden fra 1926 og framover. Starten er begravelsen til bestemor Gydny Viola Viotti. Carla hennes barnebarn sitter i kirkebenken og fra denne plassen får vi historien om Gudny og hvordan hun kom til å gifte seg inn i håndverkerfamilien Viotti. Det er en mangslungen historie som blir fortalt. Vi får glimt av livet i Oslo særlig på 1930- 40 tallet og vi blir kjent med Gudny som barn og voksen. Gudny skal passe søskene sine mens foreldrene er på jobb. En dag skjer det forferdelige at broren klatrer opp i det åpne vinduet, faller ut og dør. Faren elsket denne gutten mer enn døtrene og han slår Gudny omtrent helseløs. Hun blir skadet og ben i kroppen vokser ikke rett sammen, dette blir som en brennemerking som hun drar med seg hele livet. Gudny lengter etter skjønnhet, men hun vet det ikke før hun treffer Waldemar som tar henne med ut på picnick med porselenskopper. Plutselig forsvinner Waldemar og de spennende og ulovlige utfluktene med ham er ikke mer, men lengselen etter det vakre er tent i henne. Når hun begynner på skolen går hun hver dag forbi «søylehuset» – et hus med marmorerte søyler i grønt og rødt. Hun møter Barbara, som går i samme klasse som henne og hennes bestefar Foro som er sønn av den italienske marmoreringskunstneren Christoforo Viotti. Han var mannen som tok med seg tre sønner fra Italia for å skape vakre marmorerte søyler og utsmykking. Christoforo dør og de to andre brødrene reiser hjem til Italia, men Foro blir og setter sitt preg på det som etterhvert skal bli den mangfoldige familien Viotti. Gudny foretar en formidabel klassereise fra fattige og alkoholiserte forhold, til middelklassen hvor skjønnhet er en grunn til å leve. Hun tar likevel med seg utryggheten, minnene om mishandling og preger dette videre til sine barn og barnebarn. For å gjøre slutt på slektens forbannelse eller disse «ittalienera» får hun barnebarnet til å love at hun aldri skal får barn. Slike sekvenser får meg til å lure på om det har rablet for Gudny, men Carla gjør sine egne valg til slutt.

Det er en fasinerende historie og Torill Brekke skrive godt og solid om de mange familiemedlemmene og deres vekst og utvikling.

I disse Nordisk Rådspris-dagene lurer jeg på hvorfor Torill Brekke ikke har blitt nominert eller har vunnet Nordisk Råds Litteraturpris? Hun har en lang produksjon bak seg, hun skriver aldeles strålende og hun utvikler seg stadig. – det er et mysterium.

Mickey Bolitar – ungdomskrim av Harlan Coban

bentebing

ingen kommentarer

16. oktober 2014

Mickey Bolitar er helten i den nye krim trilogien til Harlan Coban. Jeg fikk tilsendt Jegeren fra Aschehoug, men det viste seg at dette var bok nummer to i trilogien, så som det alfabet- og systemstyrte menneske jeg er leste jeg e-bokutgaven av første bok Beskytteren og deretter bok nummer to. Selv om jeg har noen grynt å komme med når det gjelder disse bøkene, så må jeg si at jeg gleder meg til bok nummer tre og den endelige avsløringen (håper jeg).

Ja, hva handler disse bøkene om? Mickey bor i huset til sin onkel fordi faren er død og moren er på avrusing. Han er ny i byen og på skolen og har gjennom sitt tidligere liv bodd i bare kortere tid rundt omkring i verden. Det viser seg at foreldrene har vært involvert i en organisasjon som hjelper barn i fare, men at de nå for hans skyld ville finne et permanent sted å bo. Når faren dør i en bilulykke og moren faller helt sammen må Mickey bo hos onkelen. De to har ikke er særlig godt forhold, men gjennom fortellingen bedrer forholdet seg. I byen er det et mørkt og falleferdig hus, der bor Bat Lady. En dag Mickey går forbi står hun i døren og sier at faren hans slett ikke er død. Mickey vil vite mer og prøver på mange måter å trenge seg inn i huset. Når han tilslutt greier det og får snakke med Bat Lady får Mickey vite mer om opphavet til organisasjonen foreldrene var knyttet til og hva de arbeidet med. På skolen blir Mickey venner med Ema og Spoon, begge to er outsidere på hver sin måte. Spoon er detaljorientert og hekta på funfacts, Ema er goth og alltid kledd i svart med digre tatpveringer. Mickey elsker å spille basketball og prøver å komme seg inn på skolens lag, men ved å velge «feil» venner har han også skaffet seg fiender og disse «ruler» i basketmiljøet.

Sammen med Ema og Spoon finner de venninnen til Mickey og redder henne fra skumle fyrer (hva ellers) i den første boka Beskytteren. I bok to fortsetter Mickey å lete etter sannheten om farens forsvinning, men en av de peneste jentene på skolen, Rachel blir skutt og moren hennes drept. Mickey skulle skrive en oppgave sammen med henne, men nå handler det om å finne ut hvem morderen er.

Jeg har ikke lest noe av Harlan Coban tidligere og det er egentlig litt dumt, for jeg lurte stadig på om relasjonene mellom personene i alle bøkene hans er så oppstyltet og formelle som jeg opplevde dem i denne boka? Kanskje jeg må lese en? Jeg har lagt merke til at mange låner bøkene hans på biblioteket og når det kommer nye (noe det gjør hele tiden) kjøper vi kjapt inn.

Coban har ikke skrevet ungdomsromaner før, så vidt jeg vet og det er tydelig for jeg synes dette ligner veldig på voksenkrim, men i en kortere form. Det er mye action, bakpå boka står det en pageturner for ungdom, jepp, det er det! Boka er underholdende og det skjer heseblesende mye hele tiden. Det er omtrent null landskaps eller stemningsbeskrivelse og for de som skal ha action er må dette være midt i blinken.

Tine har også skrevet om boka Jegeren

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

bentebing

2 kommentarer

22. september 2014

Liv Marit Weberg har debutert med denne boka. Hovedperson er navnløs og det er kanskje en fordel for denne personen har store problemer med å takle livet, forhold til andre mennesker og har i utgangspunktet null tro på seg selv. Blir ikke dette utrolig traurig? Jo, men samtidig er denne jenta på 18-19 år så gjennomført, ja, på en måte så drastisk tafatt at historien får et skjær av pinlig humor over seg. Hovedpersonen flytter til Oslo for å studere. Hun får hybel i en liten boks av et rom, hun møter opp på universitetet til fadderuka, snur bokstavelig i døra for aldri mer å vende tilbake. Hun får en kjæreste som heter Tore, men dette forholdet utvikler seg ikke og Tore gjør det slutt. Etter ett år uten eksamner er pengene fra Lånekassa slutt og hun må enten reise hjem eller finne seg en jobb. Hun får utrolig nok en jobb på en veikro – her er det på sin plass med et lite stopp – for en beskrivelse av en veikro! Den vokste fram for øynene på meg og var et fantastisk bilde på alle veikroers mor! Steder er nesten uten gjester, men med en gruppe mennesker som skal lage et magasin. I denne gruppa er Brilla. Han bor i samme hus som henne og han har rotter. Det viser seg at vår jente har et særlig lag med rotter og vi lesere kan øyne et ørlite glimt av lys i tunellen. Trist bok? Ikke tale om, heller som nevnt, litt pinlig og det kom mange stønn under lesingen:- nei, ikke gjør det, og – er det muuuuulig! Selv om det ikke skjer så mye i boka så er det en energi i fortellingen som gjør at jeg gleder meg til neste bok fra Weberg!

Ubok.no har laget et fint intervju med forfatteren.

Trollskallen

bentebing

ingen kommentarer

18. september 2014

Bok om troll, er dette noe for en pingle som skvetter ved høylys dag? Joda, det gikk bra! Kanskje hadde det noe å gjøre med tidsperspektivet og at boka ble lest høyt oppe i et fly og ikke en mørk og stormfull natt. Boka er skrevet av Aleksander Løken som debuterer med denne boka i år. Bokas hovedperson er Edvard Frost på fjorten år. Han er løpegutt i Kristiania i 1887 og antakelig foreldreløs, mor er død og faren har reist til sjøs og ikke latt høre fra seg på mange år. Edvard bor på et barnehjem, men han har en god kontakt som stadig gir ham oppdrag og vi møter ham første gang når han skal hente en pakke til professor Rüdiger Wolf. Pakkens innhold og professorens kunnskaper om ånder, underjordiske og troll fører dem til den esentriske samleren Mink som har fått tak i en trollskalle. Det er medarbeideren Frederik Lazarus som har funnet skallen og sammen reiser professoren og Edvard som nyutnevnt assistent til Østerdalen for å se om de faktisk kan finne et levende troll, fange det og bringe det tilbake til samleren. De treffer både folk som hjelper dem, men og de som vil utnytte dem, men oppdraget er farligere enn de kunne tenke seg og dramtikken bygger seg opp mot slutten.

Det er en spennende fortelling med masse driv. Edvard Frost blir man glad i og slik som boka slutter tegner det til å bli en fortsettelse, den ser jeg faktisk fram til – til og med jeg som er en pingle!

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette: