Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

For en tid siden hadde Nrk en liten serie med parodier fra Tracy Ullman. Disse ble hver gang avsluttet med en parodi på Arianna Huffington hvor dama sitter i en stor seng og blogger om dagens begivenheter før hun avslutter  med : blogging off now, blogs and kisses, kysser PC-en sin og slukker lyset.   Jeg syntes denne parodien var hysterisk morsom og tenkte ikke så mye på hvem som forårsaket dette innslaget, men så blir hun nevnt av Jill Wlaker Rettberg og med litt googling dukker jo Huffington Post opp. Arianna herself er en konservativ dame, men med litt hjelp fra Tracy Ullman blir det jo riktig festlig!

En annen sak som ble riktig stort og flott var et nytt møte med Oslo Sporveier. For å komme meg til Høyskolesenteret måtte jeg ta trikk og siden jeg kom sent til Oslo søndag kveld, glemte jeg å kjøpe trikkekort! Ved tidligere Oslobesøk har jeg blitt overfust av trikkeføreren for ikke å ha kjøpt billett, eller enda verre – ha en stor seddel! Jeg stod ved trikkestoppet og øvde meg på en forklaring på hvorfor jeg, beklager så mye, var nødt til å kjøpe billett med – å skrekk og gru – en stor seddel. Men hva skjer? Trikkesjåføren opplyser bare prisen, gir meg billetten og dett er dett. Dagen etter har jeg fremdeles ikke kjøpt trikkekort, men oppildnet av denne vennlige behandlingen prøver jeg igjen. Under over alle under! Trikkeføreren smiler og sier: en billett, ja. Du verden! Jeg nevnte dette for en annen som ikke bruker trikken til daglig og hun sa: -kanskje de har gått på kurs? Hvis kurs virker så bra. send folket på kurs, Liv Signe!

Høgskolen i Oslo – JBI arrangerer Kari Skjønsbergdagene for sjette gang i dag og i morgen. I dag fikk vi et innblikk i World of Warcraft av en entusiastisk foreleser som nå omsider, fikk meg til å forstå at min sønn som var/er (?) en ivrig WoW spiller, umulig kunne gå fra sin «dungon» eller raid for å spise middag, da ville han jo svikte lauget sitt.  Å svikte sin mors kjøttkaker det kunne han altså! Jill Walker Rettberg har jeg nå hørt to ganger med ganske kort mellomrom, men det var en fornøyelse også denne gangen. Dessuten  har hun lagt ut forelesningen sin på bloggen! Det er flott for de av oss som må ha ting repetert et par ganger før man aner hva det handler om. Og så var det Ture Schwebs som nesten ved avslutningen av sitt foredrag delte med oss The Mom Song! Dette tok på en måte litt luven fra de innledende tankene han gjorde seg om tidsspennet vi opplever ndg internettutvikling. Han sa bl.a. at sju internett år kan omregnes til ett kalenderår! Det er noe å tenke på når man investerer i nye maskiner, utvikler nye program og nye nettsider. Dvs. det vi gjorde for sju år siden i 2002 – regnet om til internett tid er nesten femti år? Jeg skal nok tenke litt mer på dette når jeg bare får spilt av The Mom Song noen ganger til og kanskje en nye runde med The Complaints Choir of Birmingham ?

Siste uke ga oss Neptunseminaret 2009. Innlederen sa at alt som gjøres to ganger etter hverandre i Bergen er en tradisjon og dermed også Neptunseminaret. Jeg synes seminar er flotte greier! Man kommer seg ut av biblioteket, man får snakke med kolleger og forhåpentligvis får en ved siden av altfor mye til lunsj og overveldende mange kopper med kaffe, også noe mer informasjon, ja til og med kunnskap! Jeg hadde stor sans for Alexander Johannesen som snakket om biblioteket som stedet hvor informasjon blir kunnskap. Men som også omtalte biblioteket som en tilstand av å være i overgangsalderen(!), problemer med rekrutteringen, marc som rigid og lite egnet til dagens behov.  Han hadde ikke noe konkret å sette i stedet, men man kan jo tenke tanken på andre varianter. Behovet for å bytte ut Melville har jo blitt luftet av Thomas Brevik og andre. Ved siden av millioner av om og men, så hanlder dette om at noen må gjøre det. Noen må fine tid, penger, kunnskap og kraften det krever for å utvikle noe annet. Og hvem skal være noen?

Et absolutt høydepunkt var å høre Jill Walker Rettberg  snakke om Gutenberg parentesen, fasinerende å tenke på om vi nå vender tilbake til fellesfortellingene og vekk fra det autonome verket – eller begge deler? Et skikkelig – JA TAKK!

Nytt år, det kjennes bra! Hvert år tror jeg at i år skal jeg bli flinkere til å trene, rydde, jobbe og få ting unna før deadline. Slik er det også i år! Men arbeidsrommet i heimen og skrivebordet på jobben er overfylte av papir, bøker og rot. Hva må til? I følge mannen i mitt liv er løsningen vakre system, hver ting på sin plass. Jeg som er bibliotekar burde være den selvskrevne til å finne de vakreste system av alle. Kammerat Melvil Dewey lagde vårt nåværende klassifikasjonssystem og innimellom finner jeg det fortsatt frydefullt å fordype meg i dette. En annen sak er om jeg skal anvende dette systemet på liv og virke i heimen? I en av årets debatter på Biblioteknorge var det snakk om kassering og den gode Hans Martin Fargerli nevnte blant kasseringens utfordringer kunsten å kassere fra egen (privat) boksamling. På vårt lille bibliotek har vi hatt en drastisk kassering de to siste årene, det har vært flere tunge stunder skal jeg love! Da jeg etter et heftig påtrykk fra min kjære innså at egen bokhylle også burde få en alvorlig gjennomgang, ble det adskillig verre! Til nå har jeg kastet to bøker, tre årganger med tidsskrift, noen avisutklipp. De øvrige bøkene jeg ikke har fått plass til i hylla, verken i rekke en eller to står nå i plastposer på mitt arbeidsrom. Det er en sti fra døra og inn til arbeidsbordet, på bordet har jeg akkurat plass til min lille mac. Jeg har sluttet å bruke Migthy Mouse for den er det ikke plass til, men hva trenger man en ekstern mus til når man har en integrert? Jeg tenker veldig hardt på om jeg skal rydde litt mer, kanskje levere tilbake bøkene jeg lånte i fjor? Ha som mål å se hele bordplata en gang i halvåret? Må tenke litt på det…

Når den store kvelden er over og tiden til å lese åpenbarer seg, er det bare å slå til. Jeg har lest Jan Roar Leikvoll sin bok Eit vintereventyr og er slett ikke skuffet, bare lettet over at jeg klarte å lese den uten å måtte løpe ut for å spy. Boken henter handlingen fra en eller annen konsentrasjonsleir uten geografisk henvisning eller tidsbeskrivelse. Eg-fortelleren og hans kjærlighet til Hans er hovedsaken. Romanen viser hvordan hovedpersonen tar alt Hans sier som sannhet, det eneste rette. Snauskallene – betyr sykdom, kvinner er værst, mens små gutter kan man kose med en stund. Hovedpersonens naivitet er påfallende, men med Gutten med den stripete pysjamasen i minnet fra 2007-lesingen, kan denne totale mangelen på realitetssans til en viss grad forståes. Leikvoll legger små hint om tidlig misbruk inn i teksten, slik at hovedpersonen skaper en slags sympati hos meg som leser. Det er flere scener hvor den detaljerte beskrivelsen av vold og bestialske handlinger gjør lesingen til en lidelse og jeg spør meg om dette egentlig er nødvendig? Jeg er ikke glad i å lese bøker med sterke beskrivelser av vold, men dette kan gjøres på mange måter og her var det kanskje litt mye? Er det godt å lese slike vonde bøker? Tja, det som gjør denne boka lesverdig er språket, påminningen om at man ikke trenger en verdenskrig for å skape systematisk brutalitet og nedbryting av det mennskelige. Det er sikkert mange aspekt som kan nevnes, men jeg sliter med forfatterens behov (?) for å beskrive gørra.

Same procedure as last year! The library invites the colleagues from the culture and school department to the traditional Christmas lunch. This year we were 21 persons, only two children but they kept themselves and their mother busy! Christmas lunchThe staff are in charge of the arrangement, but the boss has to make a speech! Alina from Romania came to our rescue when we should decorate the tables, but all took their share and the arrangement went well. These days I am reading, eating and enjoying the company of my family, it`s great! Yesterday I read Eit vintereventyr of Jan Roar Leikvoll, I felt sick! Some of the descriptions were sickening because of the horrors of the concentration camp. It was very well written, but I wonder if these terrible descriptions of human evil were necessary to get the message through? I think I will try something more light hearted the rest of the vacation…

I dag var det åpning av fotoutstilling på biblioteket, Ola Moen stiller ut flotte fotografi, både i svart-hvitt og farger. Det var dessverre heller få som kom til åpningen, men utstillingen skal stå en stund ut i januar, så det er håp om at den blir godt besøkt. Etter åpningen dro vi på juleshopping! Tre og en halv time seinere kom vi hjem, nedlesset av ting og tang til heimen, til våre nære og kjære. Dessuten var vi kjempesultne! Nå har vi fallt til ro og prøver å gjøre litt før det blir helt natt.

Hva har skjedd siden jeg ikke har skrevet på denne bloggen siden september? Blitt lei av hele greia? Ikke hatt noe å skrive om? Nei, problemet er vel heller at jeg har for mange ting å henge fingerene i og skrivelysten går svært opp og helst ned for tiden. 

I dag har jeg fordypet meg i Hans Sande sine bøker. Hvorfor det? Bibliotekene i Nordhordland skal jobbe med nynorsk barnelitteratur og har satt hverandre stevne i neste uke for å presentere viktige nynorsk forfattere for hverandre. Min oppgave var å lese meg opp på hr. Sande og lage meg noen notater som kan fremføres for de andre.  Det var fint å bruke dagen til dette, men jeg føler vel at jeg kunne brukt uendelig mye mer tid for å få fram flere sider ved denne forfatteren. Det er når en begynner å finlese at budskap, språklige formuleringer og annet snacks kommer til syne, bare synd at slike ting må feies over – for å bli ferdig!
View from the bridge overlooking the Oslo Opera and the fjord

View from the bridge overlooking the Oslo Opera and the fjord,
originally uploaded by bentebing.

The trip to Oslo with my colleagues was a great experience! The Book fair was a rather noisy, slightly confusing but full of energy and in Norwegian terms a lot of people. A lot of things were going on and not so very easy to find our way. But that depends on my lack of experience! I met a publisher from England and he said that this was quite a small book fair! Of course, if you compare to the Bologna Children Book Fair it is very small, but  the joy of seeing all the books, the presentations in one place is really great!

Saturday we visited the Opera, we had a tour with an excellent guide and got round to the different parts of the building both in the main hall and backstage. I had planned to go to the Opera with my friends to see «Thora frå Rimold», but the performance was cancelled so I will have to wait for a new opportunity. It was however a beautiful day, a lot of people were walking on the roof of the Opera and the Oslofjord was calm like a dance floor. A day to remember!

My friend Thomas, the right honourable Miromurr, has once again shown the way to enjoy the various ways of the libraries!

Bente Bing Kleiva’s Dewey Decimal Section:
027 General libraries

Class:
000 Computer Science, Information & General Works

Contains:
Encyclopedias, magazines, journals and books with quotations.

What it says about you:
You are very informative and up to date. You’re working on living in the here and now, not the past. You go through a lot of changes. When you make a decision you can be very sure of yourself, maybe even stubborn, but your friends appreciate your honesty and resolve.

Find your Dewey Decimal Section at Spacefem.com