I går åpnet golfbanen her på heimstaden. Ny sesong og alle som er virkelig hekta dro ut med køller, bager, vogn, pegger, baller, vann, mat, scorekort, penn…. og, og. Nå er ikke jeg SÅ hekta, så derfor dro jeg ut en tur i ettermiddag. Noen har «lånt» puttern min! Det forklarer hvorfor jeg bare kom hjem med to bittesmå poeng etter ni strevsomme hull. Jeg avsluttet med en nydelig put på det niende hullet (om jeg selv skal si det) – og jeg tipper at de som stod og ventet på teen moret seg over gledeshylet da ballen rullet elegant ned i hullet. Golf er en type virksomhet som er helt stjerne når hodet er fullt av stresstanker, du må ganske enkelt konsentrere deg om å slå ballen i riktig retning og da er det ikke plass til så mye annet. Så i løpet av et par timer har jeg ikke tenkt på bibliotekmeldinga, ikke tenkt på bøkene jeg burde ha lest, ikke ofret en tanke på foredraget om lesestimulering, ikke tenkt på brosjyren som skal lages til Ord & Bilde seminaret i september og slett ikke tenkt på når jeg skal få ryddet skikkelig på arbeidsrommet mitt. Jeg har heller ikke tenkt på Ønskebok, ikke på jobben, hva vi skal ha til middag og langt i fra på de nye nettsidene til Nordhordlandsbiblioteka. Mine eneste tanker disse timene har vært: hvilken kølle skal jeg bruke her? Funker rescue kølla her og? Hvor mange slag var jeg kommet til, tro? Hvor mange Mulligans kan man ha på ett hull? – dette har vært mer enn nok til å fylle hodet denne ettermidagen, og denne pausen har vært vidunderlig!
Men bildene er fine og utstillingen ble åpnet i alle høvelige former med snacks og Mozell. Nå venter vi bare på at folk skjønner at de må kjøpe alle bildene, slik at vi får dekket utgiftene til rammer og blekk!
Han befant seg bak et gjerde, heldigvis…. Jeg synes at sauer er ålreite dyr så lenge vi kan holde en viss avstand. Bedre er det ikke med meg når det gjelder saueideologien, sorry. Var det sol resten av dagen? Tror du på julenissen? Ble vi søkk våte på vei tilbake til bilen? Sitter jeg her og lurer på om det hadde passet med noe alkohol for å redusere faren for vondt i halsen og det som verre er? Svarene på disse spørsmålene er to ja og to nei, man kan fordele disse etter behag. Og snart er det mandag.
Til slutt… Jeg er ingen ski-entusiast, det er minst sju år siden jeg har tatt på meg slikt utstyr og ferdighetene – akk o ve! Kom ikke og fortell meg at har du lært skigåingens edle kunst, så kan du det. Jeg tror mine danske gener slo til for fullt, skia gikk i kryss og etter fem meter hadde jeg tatt dem av meg og funnet andre og mer effektive måter å komme meg fram på. Banden overtalte meg til å ta plankene på igjen og etter to timers iherdig slit, fikk jeg gå tilbake til hytta og helle i meg nok Jägermeister slik at armer og bein ikke lenger hadde de mest påfallende spasmer. Dagen etter fortalte bodyen min at jeg hadde gjort noe jeg ikke har gjort på lenge, kanksje aldri. Nå, tre dager etter kan jeg gå normalt, tror jeg.