Og så har jeg lest både Vredens druer og Det tatoverede budskab og begge var vel heller av det dystre slaget. (Skal blogge om Det tatoverede budskab seinere) For en stund siden leste jeg Elis omtale av Rico, Oscar og bakskyggene av Andreas Steinhöfel og fikk lyst til å lese boka. For en herlig opptur! …
En venninne og jeg snakket om lesingen av Vredens druer som vi begge er ganske oppslukt av for tiden. Vi var begge enige i at boken er et mesterverk, men som min venninne sa: «handlingen går litt langsomt framover og jeg tar meg selv i å skumlese litt når beskrivelsene blir litt omstendelige». Jo, den …
I dag gikk turen til Hjertåsfjellet, i følge mannen «eit enkelt lite fjell». Likevel satt jeg og gruet meg til å gå på tur! Det er helt bortinatta, selvsagt, men altså tanken på å slite seg opp på en topp og så kravle ned igjen, gjør meg helt matt. Valget idag stod mellom å gå …
I sommer leste jeg Nattog til Lisboa av Pascal Mercier (psevd – men la han nå for all del ha det). Da avreisen til Lisboa nærmet seg hadde jeg bare hundre sider igjen og valgte å la boka bli hjemme, noe jeg i ettertid er svært glad for. Denne boken er av noen blitt sammenlignet …
Når noen kommer og forteller meg om bøker de har lest pleier jeg å høre høflig, men litt adspredt etter. Som Predikeren sier: «det er ikke ende på all bokskrivingen» – og mye er sånn passe. Men så er det disse gangene når noen skinner av glede over en bok eller en fortelling eller en …
Eli har skrevet om sine første bildebok opplevelser og bedt flere gjøre det samme. Dett er egentlig en ganske grusom øvelse. Det går da opp for meg hvor overgitt barn er til de voksne som omgir det – og her er jeg selv skyldig! Men altså- etter å ha ransaket hjernekassa dukker det opp et …
På vei til Bibliotekmøtet på Hamar tok jeg med meg Roland Barthes: Japan: tegnenes rike. (1996) Jeg hadde fått anbefalt boka fordi den handlet bl.a. om japanernes forhold til haiku og haikudikntningen ( takk Kjell Ivar!). Boka er utgitt i en serie som kalles Litterær palimpsest og er nok ikke blant de mest utlånte i …
Jeg har nettopp avsluttet Tomas Espedal: Imot kunsten, og er fortsatt oppslukt og betatt av den stille intensiteten i boken. På bare 163 sider skriver han om familien, seg selv, veien mot forfatterskapet og betraktninger om det å skrive på en slik måte at «filmen» kjører uanstrengt i hodet mitt. Boken fikk Kritikerprisen og det …
I går ble det Mammutsalgutflukt på husstanden. Min kjære har en absolutt bokgal venn som fyller hus og heim med bøker fra gulv til tak, bokstavelig talt! Inspirert av hans siste kjøp på mammutsalget var også min gode mann klar for å kaste seg ut i salgets allehånde fristelser. Jeg er alltid klar for fristelser …
Ja, så kom jeg hjem fra samling nr. 2 og føler meg ikke så under linoleumen som jeg var etter samling nr.1. Vår gode kursleder loste oss bestemt gjennom Mukarovsky og lagde noen hull i mitt mentale tåkehav. Svært takknemlig for det! Vi snakket om Selma, Gro og Karl Ove, interessant og tankevekkende. Det slår …
Bentebing's Weblog 