Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Denne boka kjøpte jeg i Berlin i fjor og jeg har sett fram til å lese denne uten avbrudd, dvs det måtte bli i en ferie uten for mange avbrudd. Da vi reiste til Skottland i juni tok jeg boken med, super på flyet, fin til ventelesing både her og der og de late ettermiddagene når vi hadde trasket rundt fra morgen til nesten middagstid. Jeg har lest flere bøker av Louis de Berniéres og forventet en fin leseropplevelse. Jeg ble ikke totalt sjarmert slik som jeg ble av Kaptein Corellis mandolin, men fornøyd og klar for neste bok fra forfatterens hånd.

The Dust that Falls from Dreams begynner i 1902 og handler om Rosie McCosh, de tre søstrene hennes, Rosie´s kjærlighet til nabogutten Ash Pendennis og vennen Daniel Pitt. Faren til Rosie er finansmann og velstående, men dette gir ham ikke den sosiale statusen hans kone gjerne vil ha. Han har et kjærlig forhold til døtrene sine, men involverer seg lite i hus og hjem før det er helt nødvendig å gripe inn. Første verdenskrig begynner og både Daniel og Ash verver seg. Rosie og Ash forlover seg før Ash reiser til Frankrike og Rosie ber hver dag om at han skal komme trygt hjem. Ash bir såret og dør etter noen måneder i felten. Rosie er fortvilet og knust av sorg, det er mange som ønsker å oppmuntre henne, men hun er som lammet og føler skyld for at hun ikke ba nok for Ash. Daniel blir en god venn og støtte for henne, han frir og de gifter seg selv om faren til Rosie advarer Daniel om Rosies «tilbøyeligheter». Rosie er fortsatt preget av tapet av Ash – de hadde lovet hverandre alltid å være sammen og Rosie føler at hun ikke er trofast mot Ash sitt minne ved å gifte seg med Daniel. Søstrene føler med både Daniel og Rosie, men de lever sine egne liv og selv om de prøver å gjøre sitt for å hjelpe Rosie til å se hva hun har, er det likevel grenser for hva de kan gjøre. Det blir ikke bedre ved at de bor i Rosie sitt barndomshjem og moren stadig minner Daniel om at hun har mistet sin egentlige svigersønn.  Rosie og Daniel får en datter Esther som gjør livet til å holde ut for Daniel, men samlivet med Rosie er stadig ved å bryte sammen inntil faren til Rosie griper inn.

Vanskelig samliv rundt 1917- tiden – er det noe å lese om? Ja, for boken handler om mye mer enn dette: livet i skyttergravene i Frankrike, de gale flyverne som daglig risikerte livet for å rekognosere og kjempe, vennskapet mellom soldatene og de forferdelige ettervirkningene av en blodig og ødeleggende krig. Vi får lese brevene Ash skriver til Rosie, brevene Daniel skriver til sin mor og vi får vite hvorfor moren til Rosie ble så gal som hun ble. Forfatteren skaper levende mennesker, beskriver livet i skyttergravene slik at jeg nesten kjenner stanken og lurer på hva det er som får mennesker til å holde ut, ja ofre seg for land og folk under slike skrekkelige forhold.

Louis de Bernières kan dette med å skrive medrivende og interessante bøker som er vel verdt å lese. Anbefales!

Papirfly er Liv Gulbrandsens første ungdomsbok, men de som kjenner henne igjen fra arbeidet med Leser søker bok, diverse Standups og sprelske gjenfortellinger av bl.a. Folk & røvere i Kardemomme by vil lett kjenne igjen både stil og stemme.

June, 14 år er hovedpersonen som vi blir kjent med gjennom brevskrivingen hun bedriver i tiden etter at faren hennes er død. Hun skriver til damen som overraskende dukker opp i farens begravelse og erklærer at de hadde «tre stormende erotiske uker sist sommer», hun skriver til moren sin som hun er litt på kant med, hun skriver til politiet, til senterlederen på Tveitasenteret og hun skriver til psykologen Roy som hun må gå til for å bearbeide sorgen. Det er morsomt, faktisk veldig morsomt, men også sårt, vondt og vanskelig å være June. Forfatteren klarer å skape en jente som lengter etter faren sin, som er impulsiv, handler lenge før hun har tenkt på å tenke og blir superoverrasket når ting skjer. Dette er en liten bok, lett å lese, men ikke så lett å glemme. Likevel har jeg lyst til å lese den en gang til og le veldig høyt når handlingen er som villest, for nå vet jeg at det går fint med June.

Hva viste jeg om Jane Harper? Ingenting! Jeg følger nettsiden Modern Mrs Darcy og der kom jeg over boken og ble veldig nysgjerrig. Heldigvis for meg er den kommet på norsk og biblioteket har kjøpt den inn. Bokens handling er lagt til den lille byen Kiewarra i Australia, det har vært tørke i to år og dette preger landskap, folk og stemningen i den lille byen. Hovedpersonen er politimannen Aaron Falk, han bor og arbeider i Melbourne, men har vendt tilbake til barndommens by etter at han har fått melding om at vennen hans Luke, konen Karen og sønnen Billy er drept, antakelig av Luke selv. Faren til Luke sender et brev til ham : Luke løy. Du løy. Kom til begravelsen. Aaron kommer, men han teller ned timene til han kan reise tilbake til Melbourne. Aaron ble i ungdommen mistenkt for å ha drept eller medvirket til dødsfallet til Elli, datteren til en fordrukken nabo. Etterforskningen av dødsfallet kom ikke fram til noe, men det ble etterhvert så uutholdelig for Aaron og faren at de reiste vekk fra Kiewarra for aldri å vende tilbake, før Aaron er her nå. Det er ikke mange som ønsker ham velkommen tilbake og flere opptrer svært truende overfor ham. Han blir involvert i etterforskningen av trippeldrapet på Luke og familien hans. Selv om det ser ut til at det er Luke som er morderen og selv har tatt sitt eget liv er det noe som skurrer både hos Aaron og den lokale politimannen Raco. De går igjennom alt, avhører personer i nærområdet, venner og familie av Luke. Nye opplysninger og trusler dukker opp og Aaron blir konfrontert både med fortiden og den han er nå.

Det er en spennende bok Jane Harper har skrevet, det er fint driv i den hele tiden. Det er ikke så mye gørr og blod, men det er heller den lettantennelige stemningen som er mellom folkene i byen som gjør at intensiteten blir til å ta og føle på.  Det var vanskelig å legge fra seg boka når det nærmet seg legge tid…

Martha Hall Kelly er forfatteren bak romanen Syrinpikene som ved første øyekast ser ut som en feelgood bok, men dette er fortellingen om kvinnene i Ravensbrück, en av legene som utførte eksperimentene på kvinnene der og filantropen og skuespilleren Caroline Ferriday.  Da jeg oppdaget at boken hadde handling fra og om andre verdenskrig, lurte jeg på om jeg orket å lese mer om dette temaet. Etter få sider ble jeg bokstavelig fanget inn av fortellingen og evnen til forfatteren å beskrive flere sider av det historiske forløpet. Kapitlene er delt mellom tre fortellere: det er Caroline Ferriday som arbeider som frivillig  i den franske ambassaden i New York, det er den polske piken Kaisa som bor i Lublin og det er den tyske legen Herta som lengter etter å bli kirurg og få behandle mennesker.

Kaisa, moren hennes og søsteren blir tatt av tyskerne for motstandsarbeid og sendt til Ravensbrück. Der møter hun legen Herta som har oppnådd sin drøm om å være kirurg. Operasjonene i Ravensbrück var ikke ment for å helbrede, men for å bruke unge friske kvinner til eksperiment bl. a. for å teste ut hvordan bakterier og fremmedlegemer virker på friske mennesker når det blir operert inn i kroppen. Eksperimentene som det senere kom fram, var grusomme og ødeleggende for livet til de som overlevde – og vi vet at uendelig mange døde i denne leiren og i de andre konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Kaisa og de andre kvinnene i leiren passer på hverandre så godt det lar seg gjøre, mens Herta som er opptatt av å gjøre det godt som kirurg, skyver de skrekkelig handlingene foran seg og tar ikke stilling til om de er forsvarlige eller ikke. Både Kaisa og søsteren blir operert, men de overlever selv om Kaisa halter etterpå og søsteren har store smerter. Krigen går mot slutten, Herta blir stilt for domstolen i Nürnberg og får sin dom, men Kaisa og søsteren må vende tilbake til Lublin og fortelle faren at moren er død. Caroline har holdt hjulene i gang for å hjelpe de franske flyktningene gjennom krigen. Hun får kjennskap til at de polske kvinnene (the Ravenbrück rabbits) ikke får hjelp fordi Polen nå ligger under Russland og ikke lenger er et selvstendig land. Hun bruker alle sine kontakter, skriver brev, besøker og overtaler mennsker i USA til å gi penger slik at de polske kvinnene kan får medisinsk hjelp. Hun klarer det og kvinnene får komme til USA for behandling og få en ny start.

Dette er en roman om faktiske hendelser. Caroline Ferriday har levd og er kjent og dekorert for sin innsats for flyktninger under andre verdenskrig. De andre personene som opptrer i boka er satt sammen av mange personer, men hendelsene er hentet fra virkeligheten. Boka gjør et sterkt inntrykk fordi Ravensbrück er kjent historie, men jeg visste ikke om hjelpen som Caroline Ferriday satte i gang.  Det er selvsagt fryktelig å lese om leiren og hvordan det var der, men forfatteren dveler ikke ved grusomhetene – heldigvis. Boka er vel verd å lese enten du tror du har lest nok om andre verdenskrig eller ikke, – hver fortelling har tross alt en ny vinkling eller et nytt aspekt ved seg – og denne fortjener oppmerksomhet, synes jeg.

Jeg leste min første bok av Kyrre Andreassen for mange år siden – før jeg begynte å å blogge om bøker, faktisk. Det var boken: Svendsens catering – jeg synes det var en fantastisk underholdende, morsom og «to the point» bok, så da hans nyeste bok ble nominert til P2 lytternes romanpris og vi skulle lese den i Nordhordland Litterære Selskap ble jeg glad og full av forventning. Ble forventningene innfridd? Ikke slik jeg hadde tenkt, men likevel – Kyrre Andreassen har noe å fare med her.

Boken handler om Krister, Kristers ekteskap med Marianne, Krister sine naboer, Krister sine kolleger både da han var elektriker og nå i fortellende stund når han er omskolert eller heller omplassert av NAV for å undervise fremmedspråklige i norsk. Det er Krister som snakker, reflekterer, fordeler skyld og forklaringer på hvorfor han kommer opp i krangler og han har synspunkt på både kolleger og naboer så det holder. Han elsker Marianne, Andreas sønnen deres er viktig for ham, men han roter det til og finner stadig nye unskyldinger for at ting går galt. Krister må i fengsel for å ha overfalt en mann mens han var dørvakt, der må han gjennomføre et aggresjonsmestringskurs, men han har ikke nok selvinnsikt til å ta inn over seg at han faktisk har behov for dette kurset – han tar det som adspredelse og «boka om hjernen var interessant»  Jeg får noen bilder av den berømmelige Narvestad og Stutum når jeg leser boka, men jeg ler ikke så godt som da de to karene var på lufta.

I perioder tenkte jeg at nå holder jeg ikke ut denne selvsentrerte, masete fyren lenger, men så er det forfatteren da, som klarer å holde fokus på Krister og så gjør ham så levende, insisterende i hele prosjektet at jeg fullfører boka og må ta en liten runde med meg selv. Hva er det som gjør Krister så irriterende? Jeg ville ikke bli irritert på en pappfigur? Jeg tenker meg at Kyrre Andreassen har samlet mange typer, utsagn og karakteristika fra mennesker han har observert på sin vei, satt dem sammen og utformet Krister til en person med mye bagasje. Forfatteren skriver med empati om sin hovedperson, språket er gjennomført og det er vel det som gjør at jeg likevel holder  ut med Krister. Jeg tenker at dette er en bok som vil vokse på meg – slik som de fleste bøker gjør om man har strevd seg gjennom lesingen.

Artemisa , Tine , Bokstavelig talt og Rose Marie har også skrevet om boken.

Lorelou Desjardins er forfatteren bak denne boka som gir et innblikk i den heller strevsomme oppgaven det er «å bli norsk». Hun skriver også bloggen afroginthefjord om litt av hvert ved det norske samfunnet.

Boka er humoristisk, forfatteren har et absolutt blikk for norske særegenheter og skriver om dem ut i fra sin egen bakgrunn og kulturelle bagasje. Hun skriver om norske ferier – laaange, om tradisjoner – den kortreiste gode maten som bare nytes noen svært få dager i året. Hun skriver lidenskaplig om mat, verdien av å ta vare på den gode maten og ikke bare leve av halvfabrikata.

Hun skriver innsiktsfullt om vår busskultur, hver mann sitt dobbeltsete og hvor lite modige vi er til å ta kontakt med folk på den enkleste måten – et smil i hver dagen.

Det er en bok til ettertanke, mye gjenkjennende latter og en liten tanke – hvordan ville vært for en nordmann å bli integrert i Frankrike?

Anna Ekberg er et pseudonym for forfatterne Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich, de er også forfatterne bak pseudonymet A.J. Kazinski. Dette kan være greit å vite når man setter i gang lesingen og lurer på hvor har man møtt disse stemmene tidligere? Den hemmelige kvinnen er den første boka til Anna Ekberg, mens både Klarlund og Weinreich har holdt til i krimlandia en god stund.

Louise og Joachim er hovedpersonene i boka, hun driver et vertshus på Christiansø en liten øy i Østersjøen, men tilhørende Danmark og han er forfatter. En dag står det en mann i utenfor vertshuset og påstår at Louise egentlig heter Helene, er gift med ham, de har to barn sammen og hun er arving til et forrentningsimperium. Helene/Louise har hukommelsestap og husker ingenting fra de tre siste årene. Hun reiser med mannen Edmund og møter en verden hun ikke har noen minner fra. Hun oppdager at da hun var Helene var hun et effektivt rivjern på jobb og en travel mor på hjemme bane, men med hjertekontakt med barna sine. Når politet begynner å etterforske hvor hun har vært og hva som ligger bak navnet hun har valgt, blir hun anklaget for å ha drept Louise Andersen. Hun får selvsagt de beste advokatene, men det er Joachim som blir den iherdige snushanen som gjør alt han kan for å avslør det som ligger bak hendelsene.

Her er det mye som foregår: prositusjon, gamle synder fra krigens dager, kunst og kunstner miljø og relasjoner mellom mennesker. Det er spennende og det er medrivende. Kaptilene er delt mellom Joachim og Helene, denne skrivemåten gjør at romanen holder spensten til siste slutt. På forsiden av boka står det «Kjærlighetskrim» – å spar meg! Er dette et triks for å sikte boka inn på en mulig målgruppe? Boka trenger virkelig ikke en slik merkelapp, den klarer seg helt fint som en krim/spenningsroman. Ja, den kan faktisk anbefales!

Tine har også skrevet om denne boka.

Den danske avisa Politikken har skrevet en god oppsummerende anmeldelse her.

Bonsai er forfatteren Alejandro Zambra sin debutroman som  er utgitt på norsk av Solum forlag. Det er en kort, intens roman på bare 76 sider, men for noensider! Romanen handler om Julio og Emilia. De trefferhverandre den dagenbeggeskal ha eksamenispansksyntakst 2, de skaløve, men kollokviegruppenutviklerseg til åbli et aldriså lite fylleslag og de strykerbegge to til eksamen. De trefferhverandreigjendagenfør  de skalkonte, de blirkjærester og forholdetderesbegynner. De lyver for hverandre, holder tilbake ting de burde ha delt, men de betrodde

«hverandre sine mest private ønsker og ambisjoner, sine overdimensjonerte følelser, sine korte og overdrevne liv. Julio fortalte Emilia ting bare psykologen hans burde ha visst, og Emilia gjorde Julio til en slags delaktig med tilbakevirkende kraft i hver eneste beslutning hun hadde tatt i løpet av livet.»

De forteller hverandre at de har lest Proust, men det er løgn og deres felles plan om å lese Proust igjen blir det aldri noe av. De snakker mye om litteratur og de leser sammen Perec, Onetti, Raymond Carver og Ted Hughes. De leser en novelle av Macedonio Fernández som het «Tantalia», denne novellen blir på en måte en ny deffinisjon på forholdet deres og gjør alt mye mer komplisert. Julio møter forfatteren Gazmuri som vil at han skal transkribere romanen hans, men det blir det aldri noe av. Likevel – gjennom dette møtet begynner Julio å skrive en roman som ligner på «Tantalia» og han kaller den Bonsai – men hvem skriver han om? Er det fra de innbilte møtene med Gazmuri, er det en beskrivelse av forholdet mellom ham og Emilia? Her er det flere lesemåter og det er nettopp spenningen og det forunderlige med denne boka.

Andre som har lest boka er Rose-Marie

 

Bjørn Sortland, Timo Parvela, Pasi Pitkanen:
Kepler 62. Invitasjonen bok 1 i en serie på foreløpig fire bøker, Bjørn Sortland melder at det kommer to til i oktober 2017.
Vi møter brødrene Ari og Joni. Ari er storebror, lyst hår og grå øyne. Joni er liten og mørk, de har samme mor, men forskjellig far. De er fattige og moren må stadig ut for å finne mat eller tjene penger slik at de har noe å spise. Nå har hun vært borte i seks uker og de lurer på om hun kommer tilbake. Ari prøver å stjele både mat og ikke minst det superkule spillet Kepler62, men han blir tatt og må levere det fra seg. Når han kommer hjem viser det seg at Joni har fått både spillet og en boks cola av en ukjent jente. Ari synes dette er rart, er det virkelig noen som vil gi fra seg et så nytt og dyrt spill? Ligger det noe bak? Er det slik som det blir sagt at de som klarer å spille hele spillet får en invitasjon?

Spennende bok , fine illustrasjoner som setter stemningen. Bjørn Sortland og Timo Parvela skriver og Pasi Pitkanen illustrerer, så langt et glimrende samarbeid ser det ut til.

 

David Walliams: Tante Grusom. 12 år gamle Stella våkner opp i sengen sin på Saxby herregård. Hun husker ingenting og skjønner ikke hvorfor hun ikke kan røre på seg. Tante Alberta forklarer at foreldrene hennes døde i en bilulykke og at Stella har ligget i koma i flere måneder. Men hvorfor har Stella blitt surret inn i en kjempebandasje? I følge tante Alberta har hun brukket alle ben i kroppen, hun har blitt matet av tantens ugle Wagner som en en kjempeugle fra Bayern. Som vi vet spiser ugler, mus, mark og frosk og dette har Wagner tygget og gulpet ned i halsen på Stella – vi får være glad hun var i koma på det tidspunktet. Stella klarer å manøvrere seg ut av bandasjene og vil stikke av for hun er sikker på at tante Alberta bare har en tanke i hodet – hvordan overta herregården og bli kvitt Stella. Tante Alberta er søsteren til Stellas far, de var i sin tid tre søsken Herbert som forsvant på mystisk vis da han var en baby, Chester som var far til Stella og Alberta som var den eldste av de tre. Da de vokste opp var det slik at det var bare guttene som kunne arve godset, så da Herbert ble borte var det Chester som var arvingen.

Stella finner en som kan hjelpe henne, men hva kan et lite spøkelse gjøre?

Walliams betegnes som Roald Dahl sin arvtaker og han har vunnet mange priser for bøkene sine. Det er vilt og vakkert, det går over stokk og stein og for de som elsker Roald Dahl er dette herlig lesing! Tony Ross har illustrert bøkene noe som gjør forbindelsen til Roald Dahl enda tydeligere.

Iben Akerlie: Lars er lol. Denne boka vant ARKs barnebokpris og har vært mye omtalt, til og med jeg som ikke leser så mange barnebøker for tiden har fått med meg det. Boka handler om Amanda som gleder seg til å begynne på skolen etter ferien, for dette året er det hun og hennes klasse som skal være faddere for de søte førsteklassingene. Amanda er forelsket i Adam som går i klassen hennes og hun håper at hun har kommet over ham når skolen begynner igjen, men dengang ei. Første dag etter ferien er alle de varme følelsene tilbake, men Adam ydmyker henne foran hele skolen og hun er nå overbevist om at Adam hater henne.  Amanda har to gode venner Sari og Kay, de tre følger hverandre i tykt og tynt. Amanda får ikke en førsteklassing som fadderbarn, hun får Lars som har Downs syndrom og som skal gå i klassen hennes. Amanda blir veldig skuffet, men Lars er en morsom og kul fyr og sammen har de det fint, men bare på fritiden for det er ikke lett å vite om man skal prøve å være med de kule eller om man skal stå opp for dem man har et ansvar for. Amanda gjør noen veldig dumme ting, hun angrer, men det er ikke alltid nok.

Lars er lol er en bok som både barn og voksne burde lese. Den forteller realistisk om presset Amanda opplever og hvor sårbare vi kan og av og til må gjøre oss for hverandre. Boka har fått mye ros og det fortjener den. Iben Akerlie debuterer med denne boka.

Foranledningen til å lese disse var at jeg har vært ute på skolene i kommunen og nabokommunen de siste dagene for å promotere sommerles.no.
Det har vært kjekt, men slitsomt og jeg har blitt minnet på hvilken fantastisk jobb lærere gjør hver eneste dag! Nå er det bare noen dager igjen til lesekonkurransen starter så da får vi se om denne fartingen har gitt resultater.

Noen ganger må jeg ha en bok som yter null motstand. Forsiden på boken forteller meg at her har jeg noe lett, forutsigbart foran meg og jeg vil antakelig kose meg med boka. I disse vårlige tider er det kjekt å lese en bok der det blir dyrket blomster og grønnsaker, men makan til hurtigvekst og strålende resultater har jeg aldri vært borti. Jaja, mer om dette senere. Abbi Waxman er forfatteren bak boken Hagen for små begynnelser og denne forfatteren er et nytt bekjennskap. Boka handler om den unge enken Lili, de to barna hennes og søsteren Rachel som bor i Los Angeles. Lilis mann Dan ble drept i en bilulykke rett foran huset deres for tre år siden. Lili er vill av sorg og blir lagt inn på psykiatrisk sykehus. Søsteren stepper inn og passer, barn, hund og hus og er en reell støtte for Lili også når hun vender tilbake og skal stable livet på beina igjen. Lili jobber som lærebokillustratør i et forlag som sliter litt. Forlaget får et nytt oppdrag om å illustrere bøker om planter for barn, blant annet om grønnsaker og dyrking av disse. Sjefen til Lili sender henne på kurs for å få et innblikk i dette og hun tar med seg barn og søster hver lørdag i seks uker for å lære mest mulig om faget. De kommer til den botaniske hagen og der treffer de Edward, kursleder og de andre som skal delta på kurset. Det er en sammensatt gruppe, hver med sin historie som vi får små glimt av gjennom romanen. Mellom hvert «fortellingskapittel» er det en kort side om hvordan man dyrker f.eks. gulerøtter, agurk, salat, squash osv. Som nevnt er det utrolig hvor raskt alt gror i LA, men hvem vet… jeg har aldri prøvd å dyrke noe som helst i LA, USA så….?

Det er lett og ledig, koselig lesing – kan kanskje bli i letteste laget for noen. Boken har en lapp på forsiden som sier: For alle som elsker Blomstenes hemmelige språk, tja, jaja … i ettertid synes jeg faktisk at Blomstenes hemmelige språk var mer magisk enn denne, men det er klanskje fordi den har blitt en snakkis i enkelte miljø? Hagen for små begynnelser har nok ikke det samme potensialet i seg, men jeg som skulle hvile hodet hadde det helt fint og koste meg med denne boka. Passer til ferien, avstressing eller faktisk nå, hvis du skal ut og grave i plantekassene.