Denne boken fikk jeg fra Silke for lenge siden, men det har ikke blitt tid til å lese den før nå. Forfatteren Helena Thorfinn har vært utviklinganalytiker på den svenske ambassaden i Bangladesh og denne egenopplevde erfaringen gir boka en troverdighet som kanskje ikke hadde vært der uten. Boken har to parallelle historier som til slutt flettes inn i hverandre, og dette gjør boka mer interessant. Vi følger den svenske familien som flytter til Bangladesh og vi følger døtrene til en innfødt, fattig familie. Den svenske familien er Sofia, som bistandsleder for SwedeAid ved ambassaden i Dhaka, mannen hennes Janne og de to små barna deres. Sofia har vært hjemme mens barna var helt små, nå er det hennes tur til å få karrieren i gang og gjøre noe av det hun har drømt om. Janne har vært rektor ved en skole, har et vinnende vesen, elsker å være midtpunkt og har hatt en affære med Camilla (omtales som Camilla-gate), som de nå skal prøve å jobbe seg ut av.
Jentene Mukta, Nazrin og Mina kommer fra en fattig familie. Moren var lærer før hun giftet seg og insisterte på at jentene skulle gå på skole og lære engelsk. Mukta, den eldste blir gift, men hun blir ikke gravid fort nok og blir utsatt for et «uhell» slik at hun dør. Søstrene skjønner at de kan lett komme til å lide samm skjebne, så de allierer seg med en tante og rømmer til Dhaka der de får bo hos en fetter. Nazrin får jobb på et hotell fordi hun snakker engelsk bra, men hun kommer også i kontakt med andre jenter som utfører andre «tjenester» i tillegg til sine vanlige oppgaver. Nazrin har en god oppdragelse og holder seg langt unna dette, men hun ser hvor fine ting de andre kjøper og har selvsagt lyst på det samme. Da er det lett å ty til sparepengene hun og Mina har lagt til side og dette fører til små konflikter mellom søstrene. Mina har forretningshjernen i familien. Hun vil også skaffe seg en jobb og går på grønnsakmarkedet for å finne arbeid. Hun får være med på en lastebil som kjører ut på landet for å kjøpe inn frukt og grønnsaker til markedet. Her treffer hun gutten Ruel og sammen blir de et slagkraftig team som gjør gode kjøp og Mina oppdager sitt talent for å tjene penger. Hun kjøper opp sandaler, ber gamle menn om å selge dem videre og henter inn fortjenesten om kvelden. På lastebilen er det en annen gutt Miraj, han bruker arbeidstiden til å dele ut løpesedler for et forbudt parti og han er fanatisk når det gjelder religion. En dag når Mina går på markedet blir hun omringet av Miraj og vennene hans, Ruel prøver å advare henne og hun løper vekk fra dem, men blir overmannet og de klarer nesten å voldta henne. Mina blir helt slått ut av dette, men Ruel vender henne ikke ryggen og fortsetter å sitte utenfor huset der hun bor helt til hun tørr å gå ut igjen.
Sofia og Janne strever med å tilpasse seg ambassadelivet. Det er en verden av forskjell å bo i Sverige og tenke på hvordan tiltak skal styres og å være midt i et land der korrupsjon er en del av hverdagen. De er til å begynne med motvillige til å ha tjenere, men det er lett å venne seg til å ha tjenerskap som ordner opp i hverdagen og som kjører, venter og henter det de måtte ønske. De stritter i mot, men konvensjonene sniker seg inn i deres liv også. De går i den nordiske klubben, det er behagelig, men ikke bare enkelt. Sofias overordnende Moberg er mer opptatt av sin egen språkforskning enn å få gjort noe med fattigdom og likestilling. Sofia kommer opp med en ide om en stor konferanse for å sette søkelys på vold mot kvinner, men Moberg gjør ikke mye for å realisere denne ideen, selv om han sier at det er en god idé. Hun finner allierte i andre ambassader, men så kommer Verdensbanken inn og «overtar» konferanseideen. Sofia får høre om et svært vellykket prosjekt i Alor Desh, men når revisjonen går igjennom regnskapene blir det avdekket korrupsjon som ifølge svensk standard ikke kan godtas. Det er tilslutt kampen for at prosjektet i Alor Desh skal få fortsette som gjør boka nesten til en spenningsroman.
Vi møter mange personer i denne romanen, noen karrikerte og noen som fremstilles som virkelige mennesker. Det er flotte beskrivelser av omgivelsene, men for min del er det først og fremst den delen av romanen som handler om Mina og søstrene hennes som griper meg. Det tar sin tid å lese de nesten fem hundre sidene, men boka er lettlest og medrivende – og vel verdt å lese!
