Bentebing's Weblog

Likte du En mann ved navn Ove? Nå har Fredrik Backmann skrevet en ny bok Folk med angst, som jeg fikk som leseeksemplar fra Cappelen Damm. Jeg har ikke lest så mange bøker av Backmann, men det burde jeg virkelig gjøre. Han skriver slik at jeg både ler og gråter og kjenner på en veldig medfølelse med karakterene hans.

Denne gangen handler det om mennesker som begår selvmord, de som blir overtalt til å la være, de som mister grepet om livet sitt og slik blir trengt opp i et hjørne og de som skal hjelpe, men også har sitt å stri med.

Boka begynner med en mann som for ti år siden hoppet fra en bro, en ung mann prøver å overtale ham til ikke å gjøre det, men han gjør det likevel. I nåtid sitter en ung politimann og prøver å avhøre en eiendomsmegler om et gisseldrama som nettopp har funnet sted. Den unge politimannen strever, for eiendomsmegleren klarer å rote til alle spørsmålene hans slik at de ikke kommer noen vei. Det blir ikke bedre da den eldre politimannen på stasjonen kommer og blander seg inn og vi får vite at det er far og sønn som arbeider sammen. Hva har egentlig skjedd? En raner kommer inn i en bankfilial og leverer en lapp der det står : Dette er et ran gi meg 6.500 kroner. Filialen har ikke kontanter og den som sitter bak skranken sier hun ringer til politiet. Raneren, som er en svært uerfaren raner, blir redd og løper ut på gaten. Der ser raneren en person med uniform og i blodtåka tar han denne for en politimann. Raneren løper inn i et hus, opp i gjennom trappene og inn i en leilighet, der det akkurat nå er visning. Personene i leiligheten skriker at det er et ran og raneren blir nødt til å ta alle som gissler. Raneren hadde absolutt ikke planlagt et gisseldrama og føler at situasjonen har blitt aldeles uhåndterlig. Det er en brokete forsamling på visningen: et par som kjøper leiligheter for å pusse dem opp, et lesbisk par, en meget velstående dame som vil komme ut blant folk og en eldre dame som stadig refererer til ektemannen Knut som parkerer bilen. Politiet kommer på banen og prøver å snakke med gisseltakeren, han på sin side får gode råd av gisslene sine og siden de har vært i leiligheten en stund ber de om å få mat. De har jo lest om at andre gissler har fått mat, så det vil de ha og. De vil ha pizza, men pizzabestilling er ingen enkel affære… De får maten, spiser og snakker sammen, finner ut at gisseltakeren egentlig har mye større problemer enn dem og hva kan de gjøre med det? Har Stockholm-syndromet slått inn?

Romanen gir oss bilder av disse personene og deres relasjoner til hverandre. Vi får et innblikk i livene deres og hva de sliter med, og det er ikke lite, i hvert fall for en del av dem. Noen av dem er ganske tafatte og noen svært så handlekraftige. Forfatteren skriver med stor innlevelse og omsorg om personene sine. Relasjoner kan være innfløkte, ting man synes man burde gjøre for de nærmeste kan være en bremse for å leve sitt eget liv og å ta den åpenhjertige samtalen kan være skummelt. De finner ut av det til slutt, i mellomtiden har jeg ledd, hatt diger klump i halsen og lurt på hvilken bok av Fredrik Backmann jeg skal lese neste gang. Forfatteren har en litt pratete stil, han henvender seg til deg som leser, altså den allvitende forteller og noen ganger blir det i meste laget for meg. men dette er imidlertid en bagatell i forhold til den gode leseropplevelsen som denne boka gir. Anbefales!

Andre som har skrevet om boka er Bjørnebok og Artemisia.