Bentebing's Weblog

Jeg fikk Gåten, skrevet av Jessie Burton fra Font forlag i 2017, og shame on me – jeg har ikke lest den før nå på en litt lang ferie i Spania. For min del var dette en perfekt timing, midt i det spanske miljøet og med en bok som henter vel halvparten av sine scener fra Spania, riktignok fra Sør-Spania, men stemningen og energien i folk og landskap var den samme.

Boken i starter i 1967 med Odelle Bastien fra Trinidad, Port of Spain som har flyttet til London for å arbeide og skrive. Hun skriver dikt, mest for seg selv, men når venninnen Cynthia skal gifte seg skriver hun et dikt til henne som bryllupsgave  og hun leser det opp i bryllupet. Odelle jobber i en skobutikk med venninnen, men søker på andre jobber og får napp ved Skelton Institute som sekretær for Majorie Quick. Odelle blir fasinert av den elegante og hemmelighetsfulle Quick. Hun treffer Lawrie Scott i bryllupet til Cynthia. Han forteller at han har arvet et maleri fra sin mor og lurer på om hun vet hvem som kan hjelpe ham med å taksere det for et mulig salg. Odelle ber ham ta det med til Skelton og både Quick og sjefen hennes Edmund Reed blir overrasket over bildet og signaturen I.R. Kan dette være et av de få bildene den spanske maleren Isaac Robles malte? Odelle forstår at Quick vet noe om dette bildet, men hva? – og hva er hemmeligheten Quick bærer på?

Vi går tilbake til 1937 og befinner oss i Arazuelo, nær Malaga. Her har Harold Schloss, hans syke kone Sarah og datteren Olive flyttet inn i en finca. Harold er kunsthandler, egentlig fra Wien, men har forretninger over hele Europa. Datteren Olive har et stort malertalent og har søkt seg inn på Slade . Hun har kommet inn, men sier ingenting til foreldrene, for faren påstår at kvinner ikke kan male. De møter søsknene Teresa og Isaac Robles. Hun begynner å stelle i huset for familien og Isaac som er revolusjonær, kunstlærer og maler blir invitert av Sarah til å male et bilde av henne og Olive. De må sitte for ham og Olive blir svært opptatt av ham. Hun innreder sitt eget atelier i den øverste etasjen i fincaen og maler med en ny intensitet. Hun viser bildet til Teresa og får henne til å love at hun ike skal si det til noen. Da bildet av Sarah og Olive skal vises fram har Teresa byttet Isaacs bilde med Olives. Harold er overbegeistret for bildet, han ser for seg at Isaac kan bli en ny stjerne, oppdaget av ham. Isaac på sin side er rasende og Olive føler en blandig av skuffelse fordi Teresa brøt løftet sitt, men og en veldig begeistring fordi bildet nå kommer ut i verden. Olive får blidgjort Isaac ved å love at han får mesteparten av pengen for maleriet og at hun ikke skal gjøre dette mer. Men holder hun løftet sitt? Spania i 1937 og utover mot 2. verdenskrig er et urolig land. Isaac er blant de revolusjonære og innblandet i ulike aktiviteter. Det blir stadig vanskeligere å få tak i mat og agressjonen mellom fløyene øker. Olive maler videre og får sendt avsted to bilder til med Isaac´s signatur på, dette hjelper ikke på forholdet mellom dem og familien hennes. Olive tror at hun ikke kan male uten Isaac og drar ut for å oppsøke ham, det skulle hun ikke ha gjort.

Jeg har tidligere lest Miniatyrmakeren og var vel ikke så begeistret for den, selv om jeg faktisk gikk for å se miniatyrhuset som finnes på Rijksmuseum i Amsterdam.  Denne romanen derimot ble jeg veldig begeistret for. Burton skriver godt, klisje-fritt og klarer å holde meg interessert hele veien. Vi aner en sårbar jente i Olive, som prøver å finne sin plass i familien og som samtidig er en voksende kunstner som våger alt for å kunne male. Vi får et innblikk i hvordan det er å være mørkhudet i London på 1960-tallet, ikke enkelt! Og vi får følge Odelles vei til å bli et skrivende menneske. Forfatteren klarer å føre de to fortellingene sammen på en troverdig måte og det gir boka en fin helhet. Anbefales!