Når duoen Bjørn Rørvik og Per Dybvig kommer ut med ny bok om Reven og Grisungen blir jeg nesten overstadig av lykke, jeg er superfan av disse to og gleder meg vilt til å lese neste kapittel om Revens og Grisungens eventyr. Denne gangen er de på besøk hos Kua som leser aviser. De får bla igjennom både Hallingdølen og Bondebladet som begge er fulle av interesante og rystende nyheter. De erkjenner straks at det er et problem at de ikke har noen avis i deres skog, men som de driftige karene de er gjør de noe med saken. Reven bestemmer at avisen skal hete Reveljen, men Grisungen mener den bør hete Griseposten. Etter en opphetet diskusjon kommer de fram til et kompromi og avisen får navnet Reveljen-Griseposten. Reven betemmer at han skal være revaktør, etterhvert ser vi at det blir sjefsrevaktør og Grisungen skal være journalist. Grisungen mumler litt over dette, men går egentlig ganske fornøyd ut i skogen for å finne noen nyheter. Det skjer ikke så mye på en vanlig dag, så han kommer tilbake til Reven med lite nytt å melde. Reven er ikke fornøyd og da Grisungen heller ikke er istand til å formidle åpning av ny spillsti for Tiuren med selveste Elgen tilstede, må Reven overta. Det blir dramatisk for Grisungen.
Det er fornøyelig, jeg ler høyt og finner mange situasjoner tatt helt på kornet. Illustrasjonene følger tett på og gir en ekstra dimensjon til fortellingen. Bruken av blyant og fargeblyanter gir et «tilfeldig» og skisseaktig preg, men jeg synes det skaper tempo og fart i fortellingen. Store og små fans – gled dere!
Boka er utgitt av Cappelen-Damm. Jeg lånte boka på biblioteket.
Jeg er en stor beundrer av forfatterskapet til Stein Erik Lunde. Han skriver barne- og ungdomsbøker som har humor og innsikt på en dyp og fin måte. Jeg har vært med på klassebesøk der han har håndtert en ganske oppesen gjeng og fått dem med på samtaler om viktige tema i en ungdom sitt liv og som har gitt både dem og meg noe å tenke videre på.
Denne boka Jenta i skapeter nok for yngre lesere, men den har den samme innlevelsen i et ungt menneske sine tanker. Her handler det om hvordan det kjennes når noe har skjedd og det å bli i klasserommet er helt umulig. Jenta lar skolesekken være igjen og tar på seg ytterklærne og går hjem. Hjemme er det ingen, ingen skal være der, ikke hun heller og da blir alt rart og vanskelig. Hun tar på seg mammas morgenkåpe, går inn i mamma sitt skap og der finner hun farmor sin kjole. Kan det være trøst i farmor sin kjole?
Lunde klarer gjennom en ganske kort tekst å formidle det vanskelige og øyeblikkets utenforskap, samtidig som teksten gir håp om at dette vil ordne seg. Det er Anders N. Kvammen som har laget bildene som følger og utfyller teksten og som er med på å sette stemningen i boka. Illustrasjonene er holdt i svart/hvitt og understreker det sårende og ensomheten som jenta opplever. Noen av bildene er svært gripende og mange som har hatt lyst til å rømme fra noe vil lett kjenne seg igjen i dette uttrykket.
Forlaget Ena oppgir at dette er en bok for barn mellom 6-9 år, men jeg kan nok tenke meg at eldere barn også vil ha glede av å lese denne.
En av mange fordeler ved å ha et fast tilholdsted når man er utaskjærs er at vennlige sjeler legger igjen bøker. Det kommer godt med når det viser seg at JEG HAR TATT MED FOR FÅ BØKER!!!
En av bøkene jeg fant var Jørgen Brekke: Pardisplaneten fra 2016. Jeg liker godt det Jørgen Brekke skriver, men det ble litt i meste laget for meg denne gangen. Vi møter igjen kriminaletterforsker Odd Singsaker og hans kone Felicia Stone. De har vært i Canada påbesøk hos hennes far , Singsaker er sykemeldt og skal ta det med ro, men det skjer jo ikke. Da de reiste til Canada fikk de i gave en gammel bok av deres felles venn bibliotekaren Siri Holm. De stoppet i London og fikk den vurdert i et antikvariat og fant ut at denne boken egentlig hørte hjemme på et forskningsbibliotek eller museum(!). Så de bestemte seg for å levere boken tilbake til Siri og be henne innlemme den i Gunnerusbiblioteket.
Når de kommer hjem blir Singsaker raskt innvolvert i en drapssak der en mann og hans sønn er brutalt myrdet. Mannen er halshugd og hodet hans ligger på Olav Trygvason-statuen. Siri får boken tilbake og lever den til en kollega som finner ut at i denne boken har Francis Bacon på mystisk vis fått inn hemmelige formler på hvordan man kan forutsi økonomiske og politiske svingninger i samfunnet. Det står et hemmelig brorskap bak og de er ikke skvetne når det gjelder å straffe dem som går utover sine fullmakter. Det skjer flere mord og Singsaker reiser til London for å undersøker videre bokens opphav og personene knyttet til denne. Heldigvis for Singsaker følger Siri etter fordi hun føler et visst ansvar for å ha rotet sine venner inn i hendelser omkring boken hun ga dem.
Jeg synes nok at det ble mange personer, luftige teorier og eventyrlige hendelser denne gangen. Siri Holm som gravid taekwondo-utøver var jo oppfriskende, om noe usannsynlig, men ellers har hun med sitt nærvær løftet bibliotekarstanden i litteraturen fra «gråmus» til «fargerik og vilter». Det setter gamle bibliotekarer pris på! Liker du eventyrlige konspirasjonsteorier? Da kan denne anbefales!
Det er slik noen ganger at en ukjent forfatter og et tilbud om å lese boken, blir helt uimotståelig. Så da var det naturlig å takke ja til spenningsromanen av den for meg den ukjente forfatter Laura Lippman.
Romanen handler om Polly og Adam. De møtes på en nedslitt bar eller kro i den lille byen Belleville i USA. Det er sommer og varmt, begge bor på et motell og begge har sine grunner for ikke å fortelle alt om seg selv når de blir kjent med hverandre. Polly sier hun er på gjennomreise, men hun har lite penger og får jobb i baren. Adam sier han er der fordi bilen nesten brøt sammen og det tok lang tid for å få delene han manglet. Han får også jobb på samme sted. Han prøver å sjekke opp Polly, men det går tregt. I stedet sjekker han opp Cath som har jobbet i baren i mange år. Cath kan på ingen måte stille opp mot Polly, men det fungerer som lokkemat overfor Polly. Når han lover å avslutte forholdet til Cath innleder de et heftig kjærlighetsforhold. De prøver å holde forholdet skjult, men da leiligheten til Polly brenner ned og Cath er der inne, blir forholdet avslørt, noe som ikke var en nyhet for folk i byen.
Hvem var det som satte fyr på leiligheten? Var det et uhell eller var det drap? Det er mye som peker i begge retninger.
Polly har mange hemmeligheter og hun tenker stadig på om hun egentlig bør ha et forhold til Adam, men han er den eneste mannen hun har elsket. Adam på sin side har ikke fortalt alt til Polly og vurderer sin frihet i forhold til å binde seg til Polly, vil hun dessuten ha noe med han å gjøre når hun får vite alt om ham?
Brent av solen er en tett og mørk spenningsroman. Lippman skriver godt og klarer gjennom hele romanen å holde på det tette og lukkede, det er få lyspunkter og jeg satt med en grøssende følelse at dette kommer til å gå veldig dårlig… Har du lyst på en spenningsroman som ligger i det mørke skiktet, så er dette boka for deg! Takk til Font for leseeksemplar.
Jeg har ikke lest noe av Hanne-Vibeke Holst tidligere, men denne boka viser at her har jeg forsømt meg! Romanen er en thriller som gir en så overbevisende beskrivelse av hva som kan skje dersom en pandemi slår ut i vårt globaliserte samfunn.
Vi møter Karoline, en dansk lege som er gift med Jasper og deres sønn Hugo. Sammen har de flyttet til Genevè fordi Karoline har fått jobb i WHO – Verdens helseorganisasjon. Jasper har vært spillutvikler, men nå vil han bli forfatter og skal være hjemme for at Karloine skal kunne fordype seg i arbeidet. Hugo skal gå på den internasjonale skolen og tilsammen ser det ut til at dette er en drømmesituasjon for alle tre. Karoline oppdager raskt at i WHO handler det om hvem som er venner med hvem og at hennes sjef Boris ikke er begeistret over å ha fått en dansk kvinne som til og med er temmelig rett frem, med på laget. Karoline får derimot god kontakt med den øverste sjefen Rose Ochola, hun er konstituert i stillingen og håper å få den, men da gjelder det å manøvrere forsiktig.
I Danmark har det brutt ut influensa, eller det ser slik ut en kort stund, men denne dreper barn og unge og personer med nedsatt imunforsvar. Karoline kontakter sine venner på danske sykehus og får foruroligende meldinger. Hun lokaliserer at smitten kommer fra Donbas i Ukraina, men når de henvender seg til dem har de ikke registrert noen ting utover vanlige sykdomsforløp. Det gjør det ikke lettere at Boris har sine grunner til ikke å sette igang undersøkelser og er heller negativ til Karoline sine fremgangsmåter.
Hugo har blitt venner med Luca, sønnen til Roberto og Sofia Luzzatti. Jasper blir svært betatt av Sofia, men han er like mye opptatt av Roberto som tydeligvis tjener store penger . Jasper har brukt stoff tidligere og har lovet Karoline at han ikke skal ta opp dette igjen, men når skrivingen ikke er så lett som han ønsker, begynner han å se seg om etter andre løsninger. Han blir involert i Robertos virksomhet og det betyr penger, et nytt navn og nye muligheter. Hva dette vil føre til for Karoline, tenker han minst mulig på. Vi møter også på Hans Bergman som er generaldirektør i UNOG, FN kontoret i Genevè. Han er dansk, gift med Yvonne som lider av en langt fremskredet muskelsykdom, men han er også kjæreste med Rose Ochola. Hans Bergman vil noe med UNGO, han ser nødvendiheten av å revitalisere organisasjonen og det er en heller kronglete øvelse.
Karoline roper stadig varsko om en kommende pandemi, men det er først når det bli oppdaget flere tilfeller i Frankrike og en kjent, ung afrikansk fotballspiller blir syk at det blir satt sammen en ekspertgruppe. Alle medlemmer i gruppen er blitt sjekket for bindinger til medisinprodusenter, men selv grundig sjekking er ikke alltid nok…. Karoline møter motstand på mange fronter, men ikke alle.
Jeg tenkte da jeg så boken, skal alle disse sidene virkelig klare å holde på entusiasmen min? Ikke noe problem! Forfatteren har gjort en grundig research og bruker denne kunnskapen til å skape et troverdig bakteppe. Vi følger Karoline, Hans Bergman og Rose Ochola i ulike kapitler og det gjør at tempoet hele tiden holdes oppe og særlig på slutten skrus det opp noen hakk. Forfatteren bruker samtiden og hendelser i denne til å gjøre handlingen så realistisk som mulig – og hun lykkes så utrolig godt. En fantstisk leseropplevelse som jeg unner mange å få del i. Takk til Gyldendal for lesereksemplar. Andre som har lest boken med like stor entusiasme er Tine
Det er noen omtaler som bare får deg til å lese en bok, slik var det at jeg bare måtte finne ut hva slags bok Arlo Finch og Ilddalen var. Det er John August som er forfatteren bak serien om Arlo Finch og denne boken er den første i serien. Jeg kan bare si at jeg gleder meg til fortsettelsen!
Boken handler altså om Arlo Finch som flytter til onkel Wade i Pine Mountain i Colorado sammen med moren og søsteren Jaycee. Faren bor i Kina fordi han er etterlyst av FBI og dette påvirker hele familien sitt liv. Arlo må begynne på en ny skole, men det har han gjort mye av i det siste så han håper at han kan holde seg i bakgrunnen og ikke bli lagt merke til. Slik går det ikke, for i denne sjette klassen går Indra og Wu og de blir raskt venner med Arlo. De inviterer ham med på møte i Vandrerne og de kommer i samme patrulje, Blå-patruljen. Det er Connor som er patruljeføreren. De andre i patruljen er Jonas og Julie, tvillinger og de yngste i patruljen. En kveld Arlo står i vinduet får han se en pike på sin egen alder stå utenfor, han lurer på hvorfor hun står der og enda merkeligere blir det når hun snakker til ham, vet hvem han er og advarer ham. Plutselig er hun borte og Arlo lurer på om han har drømt dette – stående. Han ser en hund som vandrer fram og tilbake ved porten til onkelen sitt hus, men det er ingen andre som ser hunden. Onkelen forteller at de hadde en hund som het Cooper, men den er død for lenge siden. Vandrerne skal campe i skogen og Arlo pakker nøyaktig etter listen han har fått utdelt. De slår leir og kvelden er magisk og vakker. De legger seg i teltet, men utpå natten kjenner Arlo at han må tisse. Han tar på seg Connor sin jakke og går ut i skogen, der ser han to lys som beveger seg og han følger etter dem.
Det burde han ikke gjort, men med dette er den spennende og medrivende historien om Arlo og vennene hans for alvor i gang og dramaet stiger. Det er lenge siden jeg har lest fantasy, men du verden så kjekt det var med et nytt møte. Arlo er en interessant person som tenker mye, vet at det er mye han ikke forstår, men tar seg likevel langsomt framover til ny innsikt. Stedet Pine Mountain gir meg en liten Twin Peaks- følelse, men det er ingen ulempe. Boka er anbefalt for mellomtrinnet, men jeg som er vel og vakkert forbi den aldersgruppa, koste meg med boka, kanskje gjør du det og?
Nina E. Grøntvedt og Bård Sletvold Torkildsen står bak denne boka som kom i 2017. Hovedpersonen i boka holder på å forgå av kjedsomhet. Alt er bare helt vanlig! Trapper er trapper, pinner er pinner, regnvær er regnvær og slik fortsetter det. Men så, plutselig blir alt anderledes. Trappen blir en magisk vei, pinnene blir til sverd, regnværet en veldig storm og dagen blir helt vidunderlig fordi DU kom.
En nydelig og morsom bok om vennskap og hvordan en venn kan få en kjedelig dag til å bli en dag full av eventyr og magi. Teksten er superenkel og det gjør at illustrasjonene får stort rom til å fortelle om følelser og det herlige dramaet som kan utspille seg når en venn kommer på besøk. Jeg ble veldig begeistret for denne boken! Anbefales til lesing i både store og små grupper.
Det er Max Estes som står bake denne forunderlige boka om Det grønne treet. I Epledalen ligger det vesle stedet Snippen. Her dreier alt seg om epler, det er flere epletrær enn folk som bor i Snippen og det er helt greitt synes de som bor der. I eplehagen er det et tre som ikke visner når høsten kommer, det er like grønt, har det glemt at det er høst? Hvorfor er det slik underer folkene som bor der? Det blir vinter og treet er like grønt. Dette er en sensasjon og den vesle bygda blir oversvømt av journalister og besøkende. Det blir mange flere folk enn epletrær i bygda, det synes ikke innbyggerne er greit. De holder råd og de setter opp et gjerde rundt eplehagen, men da er alle borte for nå er det en ny sensasjon et annet sted. Noe er forandret i bygda, men det er også helt greit tenker innbyggerne i Snippen.
Denne boka åpner opp for samtale om hva som er viktig og hvorfor vi ikke skal kaste vrak på det vi har i vårt nærområde. Den viser også vei til å forundre seg over alt som skjer i naturen og livet rundt oss.
Max Estes er kjent for å lage visuelle bildebøker med svært lite tekst, slik som i Sykkelløpet fra 2017, men i denne boken er det mer tekst selv om også her er illustrasjonene det bærende elementet. Fanatsiaspektet kommer tydelig fram ved at de som bor i Snippen er rever, men ellers er det full realisme i alle deler. Dette er en bok som jeg tror mange vil ha lyst til å prate om, både i selve bildematerialet, men og undre seg sammen om hvorfor treet er slik det er.
Tore Hansen har skrevet en nydelig og ettertenksom bok om en mann ved livets slutt. Leonard Holm er en meget gammel og ensom mann. En dag går han ut av huset sitt uten å låse døra. Han går til han kommer til skogen og der leter han til han finner sitt tre. Treet han klatret i dan han var gutt, treet han pratet med når han var ensom, treet han skar et hjerte inn i når han tenkte på Vera. Det ble aldri noe mellom Vera og han, men det kom ikke noen andre heller og han klarte ikke å glemme henne. Treet inviterer ham med på en reise og Leonard klatrer opp i treet. Mens han klatrer begynner han å bli mindre, sko og frakk faller av han og han er til slutt en liten gutt som klamrer seg fast til greinene. Treet flyr av sted gjennom tidene og kommer til begynnelsen, landet var øde og goldt. De reiser fra begynnelsen på en langsom reise mot vår egen tid. Leonard får seg de utrolige skapningene som nå er utdødd og han får se de første menneskene. Han snakker med treet og undrer seg. De kommer til vår egen tid og her ser han Vera, da vil Leonard gå av treet og bli hos henne og det får han.
Det er en utrolig vakker historie, litt trist fordi slik er det gjerne når livet går mot slutten, men samtidig har Tore Hansen klart å finne gleden ved oppdagelse og gjenkjennelse. Det er en del tekst i boka, men illustrasjonene er i kjent Hansensk stil og er virkelig noe å fordype seg i! Anbefales til store og små!
Dette er den andre boka om Zara og familien hennar. Den første heite Gorillahjerne til middag (2013) og då kan vi kanskje tenkje oss kva slags familie Zara kjem frå? Familien bur i ein campingvogn og alle har lett for å blø neseblod. Difor er det at Zara ofte har blod på seg. I denne boka er det far til Patricia som har laga til missetevling. Zara veit ikkje kva ei missetevling er, men far til Zara seier det handlar om å bomme. Zara tenkjer på kva ho skal ha på seg, men far hennar seier ho berre kan ta ein fal genser og ei jogge- bukse. Han vil og vere med og legg mange ting i bilen. Når ho kjem til missetevlinga har alle dei andre jentene pynta seg fint og Zara kjenner seg litt utanfor. Far til Patricia har pynta to stolar som skal vere tronar for kongen og dronninga som vinn. Far til Zara kjem inn pynta som ei dronning og set fram fleire bøtter med spesialinnkjøpt elgbæsj. Dette skal dei kaste på kongen, far til Patricia og dronninga, far til Zara. Zara og dei andre jentene kaster på fedrane, men så oppdager far til Patricia at elgbæsjen er sjokolade og då blir det fart på festen.
Dette er eit kjekt møte med Zara og hennar litt merkelege familie. Forfattaren Bjørn Sortland og illustrtøren Elisabeth Moseng lagar eit univers litt på sida av det vi kjenner til. I denne boka grip dei fatt i fenomenet missetevlingar og lagar sin heilt eigen vri på dette. Illustrasjonane er stiliserte og utan så mange detaljar, men dei formidlar fart og energi slik at eg heiar på Zara og dei og håper på eit snarleg gjensyn.
Når duoen Bjørn Rørvik og Per Dybvig kommer ut med ny bok om Reven og Grisungen blir jeg nesten overstadig av lykke, jeg er superfan av disse to og gleder meg vilt til å lese neste kapittel om Revens og Grisungens eventyr. Denne gangen er de på besøk hos Kua som leser aviser. De får bla igjennom både Hallingdølen og Bondebladet som begge er fulle av interesante og rystende nyheter. De erkjenner straks at det er et problem at de ikke har noen avis i deres skog, men som de driftige karene de er gjør de noe med saken. Reven bestemmer at avisen skal hete Reveljen, men Grisungen mener den bør hete Griseposten. Etter en opphetet diskusjon kommer de fram til et kompromi og avisen får navnet Reveljen-Griseposten. Reven betemmer at han skal være revaktør, etterhvert ser vi at det blir sjefsrevaktør og Grisungen skal være journalist. Grisungen mumler litt over dette, men går egentlig ganske fornøyd ut i skogen for å finne noen nyheter. Det skjer ikke så mye på en vanlig dag, så han kommer tilbake til Reven med lite nytt å melde. Reven er ikke fornøyd og da Grisungen heller ikke er istand til å formidle åpning av ny spillsti for Tiuren med selveste Elgen tilstede, må Reven overta. Det blir dramatisk for Grisungen.
Bentebing's Weblog 