Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Svenske gummistøvler

bentebing

1 kommentar

7. juni 2016

svenske gummistøvler - 1Svenske gummistøvler ble den siste boken til Henning Mankell. Det er en fortsettelse av Italienske sko og ulikt flere av bøkene hans synes jeg denne gangen at man er helt avhengig av å ha lest Italienske sko for å få fullt utbytte av boken. Det handler fortsatt om Fredrik Welin som bor ute i skjærgården, de fastboende  og datteren Louise som han møtte for første gang i Italienske sko. Boken starter med at huset til Fredrik Welin står i lys lue og han klarer såvidt å redde seg ut før huset er en nedbrent ruin. Han har nesten ikke klær på seg og to venstre støvler på føttene. Tapet av huset der besteforeldrene levde og som han overtok er et voldsomt slag for ham og livsmotet må langsomt bygges opp igjen. Han føler seg mistenkeliggjort gjennom etterforskningen og han kjenner at hele livsgrunnlaget vakler. Han ringer Louise og forteller om brannen og hun oppfordrer ham til å bygge huset opp igjen. Journalisten Lisa Modin kommer for å skrive om brannen og gjennom henne opplever han en ny lengsel etter nærhet, både seksuelt og som vennskap. Det er stor aldersforskjell mellom dem, men Fredrik oppsøker Lisa likevel og blir ikke direkte avvist. Det utvikler seg ikke slik Fredrik drømmer om, men han får flere bevis på at tiltrekning kan det være på flere plan. Louise ringer fra Paris og trenger hjelp. Fredrik reiser og vi får vite mer om denne sammensatte personen og livet hans.

Mankell skriver godt og slik at personer og steder står levende fram for meg som leser. Han klarer å beskrive Fredrik som en person som kunne ha levd og han beskriver landskapet og menneskene i det slik at jeg nesten kan identifisere stedet. Fiksjonen er herlig slik! Det er noen fornøyelige episoder som da han skal skaffe seg nye gummistøvler og ikke minst skjorter! Det er ikke enkelt når alt er borte.

Han skriver om Fredrik sin vei fra håpløshet, til nytt livsmot på en fin måte og jeg får lyst til å bli i boken lenge etter at den er lest.

Perlehviskerern

bentebing

ingen kommentarer

3. juni 2016

perlehviskeren 1 - 1Perlehviskeren er en bok for barn og voksne, en bok å lese sammen forestiller jeg meg. Boken er skrevet av Cathrine L. Wilhelmsen, den er hennes debut og den er illustrert av Petter Winther. Bokas hovedperson er Julius 7 år, han går på skolen, spiller fotball, men liker best å tegne og han har et kosedyr, papegøyen Pappus. Boken begynner med julebesøk hos mormor og morfar der han får en glasskule laget spesielt til ham av besteforeldrene. Moren sier til ham at det er en magisk kule og Julius fantaserer om hva dette kan være – inne i kulen er det en liten by. Hvem bor der?perlehviskeren 3 - 1

Etter at de kommer hjem fra julefeiringen forteller faren at han og moren skal skilles. Julius søker tilflukt i tegningen, men fargblyantene har mistet fargen sin og alt er trist. Julius ser på glasskulen og der vokser det fram en pike, So som drar ham inn i kulen og reisen for å finne fargekraften begynner.

De må gjennom Flammeskogen, Diamanens hage, Perlefallet til de kommer til Gjemmeskrinet der fargene er. Julius må finne tre nøkler som kan låse opp Gjemmeskrinet og frigjøre fargene og følelsene – for dette handler om mange ting. Julius husker ikke hva pappa hadde fortalt ham, han vet at det var noe viktig og leit, mamma er borte og han lengter etter henne. Gjennom reisen husker han etterhvert hva pappa sa og lengselen etter moren fører han ut i store farer.

Eventyrformen er et godt utgangspunkt og gjenkjennelig for mange barn og voksne. Julius – helten vår – skal ut på oppdrag sammen med hjelperen So og den tullete papegøyevennen Pappus. De skal igjennom tre områder, finne tre nøkler og møte både skremmende (Diamanen) og hjelpsomme (Perlehviskeren) før oppdraget er løst. Fortellingen som eventyr flyter godt, men det er vennlig og lite farefullt til kapittelet med Diamanen – jeg fikk faktisk litt Snødronning- følelse her!

Som voksen leser synes jeg forfatteren vil for mange ting på en gang, noe som også Barnebokbloggen omtaler.  Enda en runde med språklig innstramming hadde gjort seg, det er en flom av ord og beskrivelse som hadde gjort teksten lettere å lese og særlig hvis man skal bedrive høytlesing. Når det er sagt er det en svært vakker bok, nydelig utstyrt og med illustrasjoner som følger fortellingen og gir god støtte til teksten. perlehviskeren 2 - 1Illustrasjonene er akvarell og blekk, å lage gode bilder i akvarell er teknisk vanskelig og jeg synes illustratøren er best der det ikke er mennesker i bildene. Skal man ha en eventyrbok til kveldslesing, så gjerne denne, men skal man få hjelp i forbindelse med skillsmisse – hadde jeg valgt noe annet.

Jeg fikk boken tilsendt av forfatteren.

 

Italienske sko

bentebing

2 kommentarer

30. april 2016

bloggbilder - 1Denne boka av Henning Mankell har jeg sett i biblioteket sine hyller i mange år. Den kom ut i 2006 og flere av lånerne har sukket henført når de har snakket om denne. Jeg har lest andre bøker av Mankell, men aldri grepet til denne – uvisst av hvilken grunn. Nå har Henning Mankell derimot forlatt oss for alltid og det har kommet ut en ny bok med Fredrik Welin i hovedrollen og da var det naturlig å starte med begynnelsen, selv om Svenske gummistøvler er en frittstående roman. Jeg ble som mange av lånerne på biblioteket ganske betatt av Italienske sko. Den er melankolsk, bittersøt og gir noen nydelige bilder av natur og mennesker i naturen som er herlige å lese. Legen Fredrik Welin bor i huset til besteforeldrene sine i den svenske skjærgården. Han har bodd der i tolv år og isolert seg mot omverdnen etter at han gjorde en fatal amputasjonsfeil. Han fikk en advarsel, men han har aldri klart å erkjenne at det var hans feil og har heller aldri tatt et oppgjør med denne hendelsen. De eneste han har kontakt med er postmannen Jansson, som er en hypokonder og kystvaktskipperen Hans Lundman som bistår med litt hjelp når det trengs. En dag når han er ute for å ta sitt daglige morgen bad, ser han en skikkelse stå på isen med en rullator. Øyeblikkelig vet han at det er Harriet, kjæresten hans som han forlot for over tretti år siden. Hun har kommet tilbake for å kreve at han oppfyller løftet han en gang ga til henne om å reise til et tjern og svømme i det. Fredrik oppdager at Harriet er alvorlig syk og antakelig snart vil dø. Sammen legger de ut på reisen som forandrer Fredrik for alltid og som fører han til den hittil ukjente datteren sin.

Gjennom tilbakeblikk får vi langsomt vite hva som har skjedd med Harriet og datteren, men denne reisen gjør og at Fredrik tør å ta kontakt med kvinnen han feil-amputerte. Dette møtet gir livet hans en helt ny retning.

Det er en flott bok! Mankell var en forfatter som får landskap og mennesker til å stå levende fram. Han er krimforfatter, men han skal heller ikke glemmes for barnebøkene sine og som sagt de som ikke er i krimsjangeren. Bøker som dette går ikke ut på dato.

Ingen vei tilbake

bentebing

2 kommentarer

20. april 2016

IMG_2768Tove Alsterdal: det er dame som kan skrive spennende bøker! Jeg har ikke lest noe av henne tidligere, men denne boken ga mersmak. Elin har skrevet en anmeldelse av boken i VG og gir boken en sekser – og det er fortjent.

Boken handler om Helene, hun og søsteren Charlie ble forlatt av sin mor da de var små. Moren reiste til Argentina for å bidra til å bekjempe juntaen. Faren var alkoholiker og de to søstrene vokste opp hos Barbro en venninne av faren. Helene er arkitekt og lever sammen med Jocke og de to barna deres. På Valborgafton får hun melding om at søsteren er død, antakelig selvmord. Hun gjør ikke noe den dagen hun får meldingen, for hun vil at dagen skal være slik hun og Jocke planla den (!). Alt her får vi et tydelig signal om at familierelasjonene ikke er helt på topp.

Helene godtar ikke at Charlie skulle ta livet av seg og begynner å nøste opp i hennes historie. Charlie, storesøsteren har ikke levd et helt A4-liv og Helene får seg noen overraskelser underveis. Charlie har tydeligvis vært svært oppsatt på å finne moren. Hun har brukt kontkater fra sjekkesteder på nettet og hun har kommet så lagt på sporet etter henne at hun har blitt farlig for noen. Også Helene oppdager mer om moren og hennes liv i Argentina og hun reiser dit for å komme til bunns i hemmelighetene. Det blir dramatisk og overveldende, men jeg tror på historien.

Boken veklser mellom nåtid og fortid. Vi får høre om morens liv og vi får Helene sitt blikk på søsterens og morens liv. Jeg leste boken i en fei og ser fram til å lese mer av Tove Alsterdal. En bok som ligner, synes jeg, er Mapuche som også handler om de samme forholdene, men som er adskillig råere – men også hakket mer fasinerende. Likvel – ingen grunn til ikke å anbefale Ingen vei tilbake!

Fredagsstrikkeklubben

bentebing

2 kommentarer

26. mars 2016

IMG_2751Noen ganger er det helt nødvendig å lese en bok til avslapping, en bok som jeg ikke har noen andre forventninger til enn å bli underholdt eller skape et lite pusterom. Fredagsstrikkeklubben kom ut på norsk i 2007 og forfatteren er Kate Jacobs som så langt jeg vet, ikke har andre bøker på norsk.

Boken handler om alenemoren Georgia Walker og datteren Dakota som bor i New York. Georgia driver en liten garnbutikk og prøver så godt hun kan å leve av den og ting hun strikker til kunder. Hun har en venninne, enken Anita som er ganske velstående, men ensom. Peri en ung student hjelper til i butikken, Lucie som arbeider med film og Darwin som skriver doktoravhandling. Det er flere andre kvinner som kommer innom på jakt etter garn og mønster, råd og vink og fellesskap. En av dem spør om de ikke kan lage en klubb i butikken og på sterk oppfordring av Dakota og Anita, går Georgia med på dette. Far til Daktoa er James, han forlot Georgia da hun var gravid til fordel for en annen kvinne. Han har hele tiden visst om Daktoa og sendt penger til dem, men plutselig dukker han opp på og vil bli kjent med datteren sin. Han innser også at han var en lite moden mann da han stakk av og han gjør det han kan for å bedre forholdet til Georgia. Handlingen ser ut til å suse rett inn i den søteste solnedgang, men den gjør heldigvis ikke det – riktignok bare med et nødskrik.

Boken har ingen store litterære kvaliteter, det er enkelt og lettlest, men den handler også om strikking! I boken er det oppslag som forklarer noen strikketeknikker, veldig enkelt og på slutten er det en oppskrift på et skjerf og Dakotas muffins.

Da jeg leste avsnittet : Slik mestrer du en komplisertmaske kom jeg på følelsen jeg hadde etter å ha vært på strikkekafé på Trikotasjemuseet og vi skulle øve oss på nettpatent.  Jeg ble skikkelig svett mellom øra, men jeg klarte det! – og mens jeg leste kom jeg på Bok- og strikkekafeen på biblioteket som har utviklet seg fra tre sjeler til ti – tolv damer der alle har sin historie og motivasjon for å komme. De dukker opp hver gang, biblioteket presenterer et par bøker, de snakker om bøker, lesing, noen låner bøkene som er presentert eller andre som kommer fram i samtalen. En sa: jeg har aldri lest så mye som etter at jeg begynte å gå her! Altså; litteraturformidling via strikketøy.

Tilbake til Fredagsstrikkeklubben – jeg slappet godt av, jeg fikk mange fine assosiasjoner, så er jeg klar for å lese noe som tar litt mer tak i sjela.

 

Vingebelastning

bentebing

5 kommentarer

23. mars 2016

IMG_2750 (1)Vingebelastning av Helga Flatland leste jeg for lenge siden og jeg kan ikke fatte at jeg ikke har skrevet om den! Kanskje den var for intens og opprivende? Eller at jeg ble så irritert på hovedpersonen at jeg måtte la det renne litt vann i havet før jeg kunne skrive noe? Jaja, tilskyndet av Bokblogggerprisen 2015 er jeg nå i gang…

Boka handler om Andreas som er 30 år, lever sammen med Hanna og er for tiden sykemeldt. Han har alltid følt seg litt spesiell, anderledes (hvem har ikke det?) Han har en jobb, men den trigger ham ikke. Han flyter omkring og venter på at «noe» skal tilflyte ham, noe godt og fantastisk som skal sette sitt preg på ham og omgivelsene og verden. Han skal bli sett! Andreas kommer ut for en trafikkulykke og blir lagt inn på sykehus. Der får han tilbud om en samtale med psykolog og det tar han i mot. Psykologen Bjørnar blir nå hans nye «helt» – han er Andreas sin guide gjennom barndom, oppvekst og valg han har tatt. Andreas lener seg tungt på samtalene med Bjørnar og han fraskriver seg på en måte ansvaret for eget liv og egne valg.

Helga Flatland skriver så godt og jeg lever meg så grundig inn i personer og miljø at jeg mister distansen til fiksjonen. Hun har et lett humoristisk blikk på noen av relasjonene til Andreas – og det setter ting på plass. Jeg observerer Andreas sin forventning til lykke, et godt liv – at det skal komme til ham, bare han forholder seg rolig. Jeg får så lyst til å filleriste ham og si med litt høy stemme at nå må han våkne opp. Romanen forteller på den ene siden om det moderne menneskets krav til lykke og på den andre siden når det ikke skjer – som forventet – muligheten for å la behandlingsapparatet overta ansvaret for hans liv. Bra bok!

Fotturar i Norge

bentebing

2 kommentarer

25. februar 2016

fotturar i norgeFotturar i Norge er ein av bøkene på kortlista til Bokbloggerprisen for 2015. En av kollegaene mine leste Gaute M. Sortland sin bok og var i fyr og flamme. Hun har anbefalt den til alle som vil høre og er svært overbevisende om at dette er en artig bok. Jeg kan delvis være enig med henne, men etterhvert synes jeg at Fotturar i Norge blir ganske masete.

Hva er egentlig denne boka? Kortprosa, humoristisk – må jo si det… Hvem eller hva er Fotturar i Norge? Ikke godt å si, noen ganger en faktisk fottur, andre ganger en person eller en tilstand. Stykkene hopper omkring i sjangerbildet er av og til det ene eller det andre. Det er overraskende og det gir noen helt nye begrep om hva ordene kan bety. Vi fikk noen nye navnevarianter da navneloven ble forandret for en del år siden. En venn av meg tok mellomnavnet «Gudergod» andre har flagger sine spesielle interesser som «Marathon» eller bare «Goddag». Er det fra dette Sortland har funnet ideen til Fotturar i Norge? Boka er kort og lett å lese og dyrker det absurde. Av en eller annen grunn får jeg opplevelsen av at Fotturar i Norge lukter gamle sokker og støvete såpeesker. Stemingen i boka minner meg litt om Brit Bildøens roman Adam Hiorths vei, mye svette og rare opplevelser.

Vil jeg være like ihuga til å anbefale boka? Tror ikke det, men absolutt ikke bortkastet lesetid.

Eplehagen

bentebing

4 kommentarer

14. februar 2016

IMG_2639Romanen Eplehagen utspiller seg i Oslo eller Christiania som det het rundt 1814. Det er urolige tider i Norge og i Europa og landets framtid kan gå i mange retninger. Blir det krig, blir det en ny allianse eller selvstendighet? Dette er de store spørsmålene som blir bakteppe for apotekerdatteren Maren sitt liv. Hun vokser opp som enebarn hos den ganske velstående apotekeren og hans meget strikte og pliktoppfyllende kone. Maren er utforskende av natur og når hun viser en særlig interesse for det som vokser og gror i apotekerhagen får hun være med faren når han lager medisiner og miksturer. Moren synes hun er for vill og lite kvinnelig, men hun får Maren endelig gift med den danske offiseren Jørgen Wiese. Ekteskapet blir en skuffelse for Maren, for Jørgen er mer opptatt av seg og sitt enn å finne veien til et godt samliv. Han blir sendt ut på grensevakt der han blir alvorlig såret og etter et kort sykeleie dør han. Maren er nå en ung enke som lett kunne ha blitt boende i foreldrehjemmet, men hun vil ut og søker seg jobb som guvernante i en prestefamilie i Asker. Da hun kommer dit finner hun tre små piker som er ganske ville og uflidde. Moren har tilsynelatende reist til København for å egne seg til musikken og faren, den karismatiske presten Johannes Høegh er opptatt med politikk, presegjerningen og jordbruk. Maren får etterhvert innblikk i at alt ikke er helt som det ser ut og presten omgår sannheten på en litt lettvint måte. Hun treffer gartneren Carl som kommer fra Sverige og som er langt mer enn en vanlig gartner. Han er ansatt av Høegh for å anlegge en av de største eplehagene i landet – og med dette som mål driver Høegh arbeidet fram i hurtigtogsfart – noe alle som driver med dyrking og kultivering vet kan være litt av en risikosport. Maren og Carl finner tonen og hverandre i fellesskapet om eplehagen, men i de dager var det liten plass for slike forhold.

Etter å ha lest flere opprivende romaner i det siste, var det en behagelig lesestund med denne romanen. Forfatteren Marianne Storberg har gjort en fin jobb med å sette karakterene inn i en troverdig historisk sammenheng. Boka er lett å lese og den gir troverdige glimt av både historie og mennesker slik det kunne ha vært. Anbefales!

 

Det hjelper ikke å blunke

bentebing

2 kommentarer

3. februar 2016

IMG_2629Forfatteren til denne ungdomsromanen er Lene Ask, en mangfoldig dame som har laget bildebøker med noe ekstra, tegneserieroman og ettertenksom bildebok for voksne.

Boka handler om Lilly som er født med åpen gane og som ikke vil operere arret i leppa og den skeive nesa. Hvorfor skal hun det? Hun er god til å løpe, har bestevennen Are og vet at hun ikke kan konkurrere med de vakre jentene i klassen. Moren til Lilly er skuespiller og faren har en drøm om å spille gitar. Lilly er omgitt av mye kjærlighet fra foreldrene, nesten litt i meste laget synes Lilly. Hun er daglig sammen med bestevennen Are, de er som et team som deler det meste. På klassefesten som nærmer seg legger de planer om å drikke seg fulle. Are fikser øl og Lilly skal overnatte hos ham, noe hun stadig gjør. På festen går det riktig galt, Are blir altfor full og Lilly må buksere han hjem, plutselig oppdager hun at Are er vakker, en gutt og at hun er forelsket i ham, hun kysser ham. Denne hendelsen kommer som et veldig sjokk på Lilly for dette er forbudt område. Hun vil ikke være ved følelsene, hun vil ikke snakke med noen og hun lukker seg inne i seg selv.  Det blir tøffe uker for henne, helt til klassekameraten Ismael får henne til å se at hun bare har vært opptatt av seg selv og sine følelser, og slett ikke tenkt på hvordan Are har det. – og at det finnes andre som også synes hun er en kul og stilig jente.

Lene Ask får fram hvor vanskelig og av og til katastrofalt livet kan fortone seg når en er på starten av ungdomslivet. Hun tegner et fint bilde av hovedpersonen Lilly som er mer opptatt av løping enn å ta seg ut. Hun hater at kroppen forandrer seg og når hun til og med får varme følelser for sin aller beste venn – er det nesten til å dø av. Når jeg sitter å tenker, jammen hvorfor snakker de ikke sammen? Ja, da har jeg glemt hvordan jeg i den alderen ville tenkt: for et dustete forslag!

Boka som jeg fikk fra Gyldendal er lett å lese. Jeg skulle ønsket at hun hadde skrevet litt mer om Are og Ismael, men kanskje forfatteren har tenkt å skrive mer om disse tre – en annen gang? Hadde ikke vært meg i mot.

 

Havana-kvartetten ved tre av dem

bentebing

2 kommentarer

20. januar 2016

P1040838Jeg hadde ikke noe kjennskap til forfatteren Leonardo Padura da jeg fikk tilsendt tre bøker fra Bokvennen forlag. Padura er cubaner og henter handlingen derfra. Bøkene jeg har lest handler alle om kriminaletterforskeren Mario Conde og handlingen utspiller seg som titlene viser til i Havana. Serien blir kalt Havana-kvaretten – altså fire bøker, hvor av tre er utgitt på norsk til nå. Den første boka Vinter i Havana gir et innblikk i Mario Condes oppvekst og bakgrunn. Saken han får i hendene første nyttårsdag 1989 er en forsvinning, en leder i det cubanske industriministeriet har forsvunnet. Lederen, Rafael Morín var en av klassekammeratene til Mario Conde og den samme Morín giftet seg med deres felles klassevennine Tamara, som også Mario var forelsket i. Dette gir en inngang til Condes bakgrunn og noe som går igjen i boken. Padura skriver om det cubanske samfunnet, hvordan det var og hvordan det nå framstår på slutten av 1980-tallet. Det er interessant og det er vel det som gjør at jeg fortsetter å lese, for krimgåten er ikke drivende spennende. Jeg må også nevne vennene eller særlig vennen Spikern som ikke lenger er tynn som en spiker, men bundet til rullestolen etter en krigsskade. Ja, det ikke bare Spikern som omfattes av Mario Condes kjærlighet, men også Spikerns mor som sørger for at de får i seg god og næringsrik mat. Det kan trenges for Conde og Spikern drikker store mengder rom og mange dager innledes med en kraftig hangover…

Bok nummer to Storm i Havana handler om en kvinnelig lektor som blir funnet myrdet og voldtatt i leiligheten sin. Lektoren har tilsynelatende plettfri vandel, men Mario Conde finner mistenkelige spor som fører ham tilbake til skolen der han selv var elev. Han har en drøm om å bli forfatter. På skolen lagde noen elever et litterært tidsskrift som bare kom ut med et nummer før det ble lagt ned av rektor, siden det hadde et heller reaksjonært innhold – i følge ham. Mario bærer fortsatt på drømmen og skuffelsen over den totale avvisning av dette skriveprosjektet.

Bok nummer tre Maskespill i Havana lar Conde få oppdraget med å finne morderen til en ung transvestitt, kledd i en vakker rød kjole. For å få opplysninger må han ta kontakt med homse- og transe-miljøet i Havana og Mario Condes skepsis mot personene som tilhører dette miljøet er interessant, ikke minst fordi han også blir fasinert av disse. Flere steder i romanen trekkes historien og minnene til en berømt forfatter og teaterregissør inn i romanen og gir rom for en ny stemme. Dette beriker romanen synes jeg og gjør denne til kanskje den beste av bøkene i serien – hittil, ja – for nummer fire er altså ennå ikke lest.

På biblioteket har vi noen lånere som bare vil ha «pene mord». Dette betyr at de ikke beskriver blod, gørr og innvoller i noen særlig grad. Havana-kvartetten går inn i denne «sjangeren» og gjennom Paduras samfunnskritiske blikk får vi i tillegg til kriminalromanen et innsyn i det cubanske samfunnet. Det er interessant lesing og jeg har allerede snakket varmt om disse bøkene til de som har antydet interesse for  krim.

Aftenposten insikt har en interessant artikkel om Padura og Havana-kvartetten

Blogg på WordPress.com.